2016 – the year of the blog

Så er 2016 på vei inn i historiebøkene, et år preget av krig og elendighet, Brexit og Donald Trump, dødsfallene til David Bowie, Prince, George Michael, Glenn Frey, Leonard Cohen og andre av de helt store navnene innen populærmusikken, og mye annet vi neppe vil huske med glede.

På et mer personlig plan har 2016 heldigvis vært mer positivt. Av størst betydning er nok at jeg i mars sluttet i fast jobb. For å være i stand til å reise jorden rundt på oppdrag fra Tine, var jeg nødt til å si opp jobben som reisejournalist i Aller Media etter ti års tid på bruket, og jeg har ikke angret en dag. Ikke bare fikk Helle og jeg vårt livs opplevelse da vi reiste til Zanzibar, Vietnam, Australia og USA på jakt etter oppskrifter som kunne pares med norsk rømme, men hverdagene har også blitt adskillig morsommere og mer varierte som frilanser.

At jeg sluttet i fast jobb har også gitt meg mer tid til å konsentrere meg om bloggingen. Jeg tjener ikke en krone på dette arbeidet, men det gir meg stor glede å pusle med innholdet på Mitt liv som Erik. Her anmelder jeg plater og tegneserier, litt film og noen bøker, en og annen konsert, lager spillelister for alle mulige slags anledninger, deler reisetips, mener litt i ny og ne, og intervjuer mennesker jeg synes er spennende. Selv om det ligger mye hardt arbeid bak føles bloggen stadig som et overskuddsprosjekt, og er noe jeg gjør fordi det er morsomt.

Stadig flere artister og plateselskap er blitt oppmerksom på Mitt liv som Erik, og jeg får mange henvendelser om å anmelde plater fra fjern og nær. Det kommer jeg til å fortsette med, men for ordens skyld vil jeg ha nevnt at om jeg ikke anmelder akkurat din plate, har ikke det med vrangvilje eller at jeg ikke liker den å gjøre. Men det er dessverre ikke å anmelde plater som gir meg inntekt, så det er grenser for hva jeg kan gape over.

Nå sitter jeg på et hotellrom i Bologna, den nydelige byen i Nord-Italia kjent for tagliatelle alla bolognese og lasagna, og tenker tilbake. Med bare tre dager igjen av 2016 håper jeg på færre kjipe dødsfall – Bob Dylan, Paul McCartney, Keith Richards, Kris Kristofferson og alle dere andre, stay healthy – og at ringvirkningene av Donald Trump i det hvite hus og annen generell faenskap blir svakere enn jeg frykter. Jeg mener, det ER lov å håpe. Hva 2017 enn vil bringe av skandaler og dødsfall, gleder og kule utgivelser og så videre og så videre, gjenstår å se, men her er et tilbakeblikk på året vi er i ferd med å legge bak oss. 2016 var noen baugskudd til tross, slett ikke bare sorgen.

Januar
Jeg startet 2016 med å stille det betimelige spørsmålet «Hvem faen er Henghel Gauldi?!?», før andre ting ble viktigere, som at David Bowie ga ut mesterverket Blackstar på 69-årsdagen sin og døde to dager etter. Det var et regelrett sjokk og en trist begivenhet som dessverre ikke ble den eneste av slaget i 2016. Eksempelvis døde Eagles’ Glenn Frey bare litt over en uke senere.

Februar
I februar bestilte VG et debattinnlegg fra den finske rabulisten Sanna Sarromaa som gikk til frontalangrep på alle de 350 000 nordmenn som årlig besøker Gran Canaria og skapte dermed akkurat det rabalderet de nok så for seg. Samme måned fant jeg det for godt å si opp jobben som reisejournalist, og jeg har følgelig – og dessverre – ikke vært på noen av Kanariøyene siden, selv om jeg stadig jobber som reisejournalist med den forskjell at jeg nå er frilanser.

Mars og april
I mars reiste Helle og jeg til Zanzibar og videre til Vietnam, Australia og USA, en reise som tok oss langt inn i april og varte i totalt én måned. Før vi reiste hadde Terje Pedersen startet selskapet Drabant Music og kunne fra dag én skryte av å ha noen av Norges største artister i stallen, blant dem deLillos, Raga Rockers og CC Cowboys, og fortalte om selskapet og dets ambisjoner i et lengre intervju. Dessuten hadde Aller Forlag fullført nyutgivelsen av Morgan Kane-serien etter ni år, noe jeg fant det verdt å nevne. Rockefeller fylte 30 år i mars og markerte det med en flott jubileumsbok og et større konsertprogram. I begynnelsen av april døde countrylegenden Merle Haggard, mens jeg dagen etter fikk en stor trøst i en fantastisk Chris Isaak-konsert i Sydney. Dritten stoppet selvsagt ikke med Merles dødsfall, og 21. april døde Prince, hvilket var adskillig mer overraskende. Men det var altså dette med personlige oppturer, og her kan du lese om de ti beste opplevelsene Helle og jeg hadde på «verdensturneen» vår.

Mai
I mai døde countrylegenden Guy Clark, og jeg skrev en slags unnskyldning til «kidsa» for at vi voksne har «stjålet» Skam fra dem. Men jeg angret ingenting og gjør det fremdeles ikke etter sesong 3. For øvrig ble Bob Dylan 75 år gammel, og jeg markerte med å lage en spilleliste med 100 favorittlåter. For sikkerhets skyld klinte jeg til med 100 coverlåter også.

Juni
Jeg ble veldig overrasket da Rick Astley av alle mennesker ga ut en strålende fin plate i juni. Den så jeg ikke komme, og det virket som ganske mange ble oppriktig bekymret for min mentale helse da jeg belønnet den med seks blanke stjerner. Samme måned hadde jeg gleden av å presentere den svensk-norske deLillos-tolkeren Natasja Holmboe, og årets Piknik i Parken-festival var svært vellykket over tre fine dager på plenen foran Vigelandmuseet med Damien Rice, No. 4, Jamie Woon, Thea Hjelmeland og Universet blant høydepunktene.

Juli
Jeg fylte 50 år i juli og markerte det blant annet ved å lage denne spillelisten med én favorittlåt fra hvert av mine leveår her på jorden. Dessuten måtte jeg selvsagt lage spillelister i forbindelse med festen jeg holdt, og så også Bruce Springsteen i Frognerparken i slutten av måneden. Attpåtil hadde jeg ferie, så juli ble ikke verst.

August
I august er selvfølgelig Øyafestivalen det store, og jeg hadde fire fantastiske dager i Tøyenparken med masse fet musikk fra blant annet Christine And The Queens, Eagles Of Death Metal, Grace Jones, Elephant 9, Anderson .Paak og Chvrches som noen av høydepunktene. Her kan du lese om mine topp 10-opplevelser, og her er det store minnealbumet. En annen begivenhet av betydning var at jeg fant den beste negronien jeg har smakt i Reggio Emilia. Slikt er stort, og det er også en aften med legenden Jimmy Webb.

September
September 2016 vil bli husket for å ha vært den beste måneden for nye musikkutgivelser i manns minne. Jeg kan ikke huske sist så mye bra musikk ble sluppet på så kort tid. Det var også stas å være på kanalbåttur med min gode venn Tom i Sør-Frankrike, og jeg lo så tennene skranglet av den nyeste Pondus-boken. Det var veldig spennende å intervjue Bendik Hofseth og hans mesén Christer Falck i forbindelse med 25-årsjubileet for albumet IX. Et dykk ned i Nick Caves album Skeleton Tree og den ledsagende filmen One More Time With Feeling var også givende, men mørkt og vondt.

Oktober
Det var veldig moro å møte og intervjue Graham «Suggs» McPherson og Mike Barson i Madness forut for bandets utsolgte og aldeles fantastiske Rockefeller-konsert. Jeg gjennomførte også et spennende og veldig åpenhjertig intervju med Lars Lillo-Stenberg i forbindelse med utgivelsen av deLillos-albumet Peiling på seiling. Oktober var også måneden da The Cure spilte sin grusomme konsert i Oslo Spektrum, det ble annonsert at Bob Dylan var mottager av Nobelprisen i litteratur og min gode venn Ronnie MAG Larsen og jeg startet radioprogrammet Platelangs med Larsen & Valebrokk på kanalen Ordentlig Radio. På toppen av det hele tok kona mi meg med til San Sebastian for å spise veldig bra. For en måned det ble!

November
Jeg var for første gang på Iceland Airwaves, den fantastiske festivalen der Reykjavik praktisk talt står på hodet. Musikk, musikk og mer musikk. Overalt. En annen flott konsertopplevelse var Brian Wilson som fremførte Pet Sounds i sin helhet. Det var mange blandede følelser her, men konklusjonen var klar: Dette ville jeg ikke vært foruten. Jeg forsøkte meg også som cocktaildommer, og det kan jeg love var veldig moro. Gøy var det også å intervjue Sigurd Wongraven, attpåtil sammen med Helle på vårt splitter nye kjøkken. Desto tristere var at Leonard Cohen døde 7. november.

Desember
I julemåneden desember går mesteparten av bloggingen med til å la forskjellige artister presentere sine favorittjulelåter. I år var det hele 31 artister og band som stilte opp, blant dem Jan Eggum, Vibeke Saugestad, Frida Ånnevik, Aslag Haugen og Levi Henriksen. Takk til alle for at de har tatt seg tid til å stille opp i en hektisk førjulstid. Jeg intervjuet også Maaemo-sjef Esben Holmboe Bang, blant annet om å være alene på toppen og håpet om at restauranten skal beholde sine tre Michelin-stjerner, og oppdaget det spennende bandet Familieforetaket. Desember er selvsagt også måneden for årsoppsummeringer. Her er mine 50 favorittalbum fra 2016, og dette er de 50 favorittlåtene mine. Blant månedens triste begivenheter var dødsfallene til Greg Lake, Rick Parfitt og selvsagt George Michael. Håper ikke vi mister like mange store artister i 2017. Godt nytt år!