En studie i elitisme og fornærmelser

J49A6249 - En studie i elitisme og fornærmelser
Det er mange nordmenn på Amadores-stranden på Gran Canaria. Ikke så underlig, spør du meg! Foto: Erik Valebrokk

Gårsdagens soleklare vinner i den på ingen måte olympiske øvelsen fornærmelser heter Sanna Sarromaa. Hun titulerer seg som “finne, feminist og skribent”, og i en kronikk i VG går hun til frontalangrep på alle de 350 000 nordmenn som årlig besøker Gran Canaria. Du kan om ikke annet si det er modig gjort. Dette er en kvinne som stiller seg lagelig til for hogg.

Som reisejournalist for Se og Hør gjennom ti år har jeg vært ganske mange ganger på Gran Canaria, og jeg har sett alt det hun kritiserer, for eksempel folk som drikker øl klokken 11 om formiddagen og synes det er ok å spise ertestuing i Syden, hva som nå måtte være så fryktelig galt med det. Jeg har også sett folk som åpenbart koser seg, vennegjenger og familier av alle slag som ferierer sammen, som ligger langflate på en solseng mens kulda hjemme er et fjernt minne, folk med tursko og ryggsekk, kjærestepar som nyter en god middag, barnefjes fulle av glede og entusiasme som hiver seg – og hverandre – i hotellbassenget med frydefulle hvin, og pensjonister som nyter det milde, gjerne helsebringende klimaet.

Sarromaas kronikk tar ikke hensyn til noe av dette – disse er mennesker hun tydeligvis ikke ser – men er i stedet nedlatende, snobbete, elitistisk og regelrett slem. Hun veksler mellom stedsformene Gran Canaria og Granka – den “folkelige” Granka benyttes harselerende – og hun har spesielt tatt for seg “det norske harrybeltet med Puerto Rico, Arguiniguín, Playa del Inglés og Maspalomas”. Disse stedene beskrives som et parallelt norsk mikrokosmos flyttet til 29. breddegrad. På Gran Canaria finnes norske restauranter, kafeer, barer, klubber, leger, eiendomsmeglere, skoler, sjømannskirker og dagligvarebutikker, og dette faller Sarromaa tungt for brystet:

Det jeg møter på min utflukt til det norske harrybeltets høyborg, Arguineguín, står i sterk kontrast til reisebyråenes eufemisering av stedet. Ving skriver at Arguineguín er en sjarmerende liten ferieby. «Til tross for at feriegjestene strømmer på har Arguineguín beholdt mye av sin lokale sjarm og sitt kanariske hverdagsliv.» 

Det jeg møter er ikke mye sjarmerende og ganske langt ifra kanarisk hverdagsliv. Arguineguín ser slitt ut, har ingen arkitektur, ingen gamleby og ingen gågate. Stranda er som hvilken som helst annen strand på et ikke nevneverdig sted. Byen ser ut som et høl.

Føler Sarromaa seg lurt av reisebyråets omtale av Arguineguín er det kanskje en sak for Forbrukerrådet, men du trenger ikke sterkt utviklede konspiratoriske trekk for å ane at agendaen er en annen. Å skape forargelse og å provosere, synes å være det hun primært er ute etter, samt å opprettholde den distansen hun åpenbart føler at hun har til “vanlige folk”. Fornærmelsene hagler gjennom innlegget, og hun strekker seg ekstremt langt i å stigmatisere en stor gruppe mennesker som tilbringer en uke eller to på Gran Canaria og betrakter det som vinterens høydepunkt.

Skal det være en cocktail og et smil? Foto: Erik Valebrokk

Skal det være en cocktail og et smil? Foto: Erik Valebrokk

Hva i all verden gjør at Sarromaa synes hun kan tillate seg å skrive ting som at “Arguineguín er som om Halden ble flyttet til Syden” og at “de fleste ser ut som de spiller i et danseband”? Jeg kjenner selv ganske mange mennesker fra Halden og synes de er utmerkede folk, ganske like meg selv i grunn. Jeg kjenner nok også en og annen dansebandmusiker, for ikke å snakke om flere dansebandentusiaster, som jeg har en god tone med. Så ikke Sarromaa tydeligvis.

Hun hevder å tilhøre middelklassen og ironiserer – fullkomment uten å lykkes – over at hun paradoksalt nok har reist på chartertur til Gran Canaria. Men hun er i det minste ærlig, og hevder at hun ved å “harselere over og ta avstand fra øldrikkende og røykende nordmenn med godt synlige rumpesprekker”, understreker sin egen kulturelle og sosiale posisjon som hun anser som høyere enn deres. Det er et imponerende standpunkt.

Se, jeg drikker øl! På Gran Canaria! Midt på lyse dagen! Foto: Vibeke Montero

Se, jeg drikker øl! På Gran Canaria! Midt på lyse dagen! Foto: Vibeke Montero

Det finnes mange smarte folk i VG, som hadde sendt ned et reporterteam til Gran Canaria før kronikken ble publisert. En journalist og en fotograf har oppsøkt nordmenn på ferie på øya, og de virker ikke fryktelig fornærmet. Da er det mer fart i reaksjonene til Hilde Skovdahl og Svein Østvik (bedre kjent som Charter-Hilde og Charter-Svein): “Hun er forferdelig fordomsfull og selvhøytidelig, hun tror tydeligvis på finkultur som en slags høyerestående menneskelig verdi, mens jeg mener hun er helt på bærtur”, sier Østvik til avisen, og jeg kan virkelig ikke annet enn å gi ham helt rett. Sarromaa avfeier imidlertid kritikken og synes den er “helt herlig, det er helt fantastisk, jeg vil takke for fantastiske svar, og at jeg ler” og tror kanskje ikke de ser “det høyst selvironiske med kronikken”.

Jeg finner ikke fnugg av selvironi i Sarromaas tekst, mens den derimot renner av fordommer og nedlatenhet. Livet har lært meg at det er både meningsløst og tåpelig å kritisere mennesker som ikke gjør annet enn å kose seg – så fremt det de gjør ikke er på kollisjonskurs med Kardemommeloven. Om de er mindre reisevante mennesker som søker trygghet på tur gjennom en norsk reiseleder, lar barna være noen timer på bamseklubb mens de selv kan få litt fred og ro, eller har lyst på en porsjon lapskaus i ferien, må da være helt innenfor det tillatte her i verden?

I fjellet på Gran Canarias ville innland kan du gå i timevis uten å møte et menneske. Foto: Erik Valebrokk

I fjellet på Gran Canarias ville innland kan du gå i timevis uten å møte et menneske. Foto: Erik Valebrokk

Det Sarromaa kanskje ikke er klar over, er hvor variert og allsidig Gran Canaria er. Med en befolkning på i overkant av 800 000 er øya et lite stykke Spania i Atlanterhavet, der det er mer enn nok kultur og autentisitet for den som er ute etter det. Jeg kan fortelle om gleden ved å spise pato de cerdo i en gågate i Vegueta i Las Palmas til “ingen penger” eller beundre byens vakre katedral, se windsurferne i aksjon utenfor Pozo Izquierdo på en god ruskedag, gå lange turer i det vakre og ville fjellandskapet uten å se et menneske på flere timer eller spise en “dannet” lunsj på en yacht club i Pasito Blanco. Men hvor hyggelig det enn er, hva er vel galt med å drikke en øl før lunsj, hoppe i sanddynene i Maspalomas eller sole seg på stranden i Playa del Inglés?

Det er mulig vi skal tro Sarromaa på at årsaken til at hun besøkte Gran Canaria nå i vinter var kulda hjemme på Lillehammer, men det ville altså ikke krevd rare innsatsen fra hennes side å finne et Gran Canaria som er mye mer enn alt det hun kritiserer.

Det er selvfølgelig hennes soleklare rett her i verden å fornærme hvem hun vil, men hun trenger ikke late som det er selvironi hun bedriver. Et ord som derimot rinner meg i hu er dette: Drittslenging.

Sanna, møt Pablo og Yasmina! De er fra Gran Canaria, og jeg traff dem da de nøt solnedgangen i Maspalomas. Det virket som de var stolte av øya si! Foto: Erik Valebrokk

Sanna, møt Pablo og Yasmina! De er fra Gran Canaria, og jeg traff dem da de nøt solnedgangen i Maspalomas. Det virket som de var stolte av øya si! Foto: Erik Valebrokk

5 kommentarer

  • Steinar Johansen sier:

    Der er jo noen som er fulle og fullstendig rabiat her på Elite Marina (tidligere Balito) like bak Amfi
    De var fulle før kl 11 to dager på rad
    De badet i øver bassenget med sko og dongeri på
    Etter 2 dager ble de bedt om å forlate stedet.
    Men de var altså ikke Norsk, de var ikke Svensk, de var ikke Dansk.
    De var 6 unge fra Finland, altså landsmenn av Sanna .
    Her bor det mellom 300 og 400 Skandinaver, og på en uke er disse de eneste vi har sett rølpe.
    Resten går turer, soler seg, er med på stedets aktiviteter, eller drar på utflukt .
    Jo da vi tar en øl kl 11 om formiddagen, ikke alle da. Men mange av oss.
    De fleste som har sett Sanna sin artikkel er av samme mening som meg, hun bommer totalt.
    Vil hun virkelig at 1/2 mill Norske skal gå i hennes snobbete fotspor
    Da ville det jo neppe kunne kalles sjelden og finkultur lenger. Da ville det vert for allmuen og hun kunne ikke sitte sammen med sossen på sin høye hest.
    Men hva er det med VG som lager slik dritt.
    Pokker ikke rart det er krig i verden med slike lite smarte journalister og redaktører som klarer å trykke denne dritten.
    Jeg gremmes over VG sin dumskap.

  • Christer sier:

    Nei det er rart hylekoret kommer når noen påpeker at nordmenn prakker på sin (u) kultur, alkoholvett, mat, musikk og språk i et helt annet land. Noe med å møte seg selv i døra , hvertfall i disse tider hvor de mest harry nordmennene forsøker å bygge en mur rundt Norge.

  • Pen pike sier:

    Elitistiske mennesker kan du få billig av meg. Jeg håper elitismen biter de bak! hmf.
    Daglig må jeg jobbe sammen med slike mennesker og det er en kamp. Jeg velger å snu det døve øret mitt til, det er ikke alltid lett. Det er fantastisk hvor politisk korrekte slike mennesker ofte vil være … men min erfaring er uansett hvor fine de er, fin utdannelse eller stilling de måtte ha : “Når hælinga kommer til tælinga, så er de ikke det spøtt bedre”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *