Helle og jeg feirer nyttår i Bologna, hovedstaden i den italienske regionen Emilia-Romagna, en by på oppunder 400 000 innbyggere som er kjent for blant annet 42 kilometer med overbygde arkader, Europas eldste universitet, mortadella, bolognese og ganske mye annet. Men hvem faen er Henghel Gualdi?

I en sidegate til piazza Maggiore snublet vi over fire stjerner nedfelt i asfalten, der navnene til tre anerkjente jazzlegender sto å lese – Thelonious Monk, Duke Ellington og Ella Fitzgerald – samt et fjerde navn, Henghel Gualdi. Hæ? Hvem i alle dager er det?

Stjerner i asfalten. Thelonious Monk. Duke Ellington. Ella Fitzgerald. Og Henghel Gualdi? Foto: Helle Øder Valebrokk
Stjerner i asfalten. Thelonious Monk. Duke Ellington. Ella Fitzgerald. Og Henghel Gualdi? Foto: Helle Øder Valebrokk

Som regel er Wikipedia en god kilde når man har slike spørsmål, men Henghel har kun Wikipedia-side på italiensk. En kjapp oversettelse med hjelp fra vår venn Google Translate røper at han regnes som Italias fremste jazzklarinettist gjennom tidene, at han ble født i nærliggende Carregio i 1924 og døde her i Bologna i 2005, 80 år gammel. Han spilte sammen med størrelser som Chet Baker, Count Basie, Gerry Mulligan, Sidney Bechet, Louis Armstrong og Lionel Hampton, så der fikk jeg altså den.

Ved å sjekke Spotify kan vi høre musikken hans og en avgjort velklingende klarinett i til dels svært smektende arrangementer av kjente amerikanske låter. Han gjorde versjoner av «Smoke Gets In Your Eyes», «Summertime», «I’m In The Mood For Love», «New York, New York» og andre kjente komposisjoner, og var åpenbart stor i Italia.

Rett i nærheten av de fire stjernene finnes noen til. Chet Baker, Miles Davis og Bolognas egen Lucio Dalla (det er han med «Caruso»), samt Sarah Vaughan og Dizzy Gillespie som er de to siste som fikk stjerner i gatene her. Det er tydeligvis et pågående prosjekt, så jeg tipper det blir flere etter hvert.

Klikk på lenken under, og du får høre Henghels vakre versjon av Sidney Bechets «Petite Fleur». Take it away!