De 10 fineste opplevelsene fra dRømmeturen

Helle og jeg har snart vært hjemme i Oslo i en uke etter vår store verdensturné der vi reiste med norsk rømme ut i verden for å finne nye dRømmepartnere til dette særnorske produktet. Oppdraget fra TINE var kort sammenfattet følgende: Finn inspirasjon til nye retter så vi kan profilere rømme som mer enn tilbehør til fredagstaco og vafler.

Slike oppdrag får man ikke hver dag. Vi har rett og slett vært utrolig heldige som har fått en slik mulighet. Vi valgte til og med reisemålene selv, men det skal nevnes at vi begrunnet dem godt. Likevel må vi si takk til oppdragsgiverne våre – Släger Kommunikasjon og TINE – som viste oss en slik tillit. Det er jo ganske utrolig.

Vi startet på Zanzibar, og reiste videre til Vietnam, Australia og USA. I alt var vi borte i 32 dager, og gjennomførte 20 flyvninger. Vi blogget så å si daglig og var sjelden i ro, men selv om det var en intens og arbeidskrevende tur var den også utrolig morsom og minnerik. Nå som vi så smått har fått summet oss har jeg forsøkt å sette opp en liste over de ti flotteste opplevelsene vi hadde underveis. Den ser slik ut:

1. Crawfish boil i New Orleans

Hvor heldig går det an å være? Da vi kom til New Orleans hadde vi to fulle dager til rådighet, og den siste av disse – en søndag – ble krepsefestivalen Pinch A Palooza arrangert hos sjømatrestauranten Deanie’s i bydelen Bucktown, på bredden av Lake Charles. Dette er den type scenario Helle og jeg alltid har drømt om, men ikke helt har trodd vi skulle få oppleve, der det kokes kreps i enorme mengder som skylles ned med iskaldt øl og lokale zydecoband spiller til dans. Synd vi ikke kunne bli hele dagen, men vårt møte med en ekte crawfish boil var intet annet enn fantastisk. Og dette var lokalt. Folk lurte fælt på hvordan vi hadde funnet frem til denne festen. Neste gang vil vi finne et sted som ligger i bayouen, men dette var en fantastisk introduksjon til et herlig fenomen.

2. Kontortid i Ha Long Bay

Det var arbeid praktisk talt døgnet rundt, med daglig kontorarbeid der vi skrev, behandlet bilder og publiserte innlegg på TINEs nyopprettede rømmeblogg. Som oftest satt vi på et mer eller mindre hyggelig hotellrom med dette arbeidet, men da vi var på overnattingscruise i ufattelig vakre Ha Long Bay satt vi ute på dekk i skumringstimen med hver vår Negroni. At bartenderen om bord ikke fulgte den klassiske fremgangsmåten med Negroni over isbiter gjorde ikke stort. I stedet fikk vi den perfekt blandet og perfekt avkjølt i cocktailglass, og sjelden har det smakt oss bedre. Og jeg kan si med hånden på hjertet at jeg aldri har hatt finere kontor!

3. Vegetarrett i særklasse

Sydney var et eventyr av en matby. Vi spiste på et seriøst utvalg veldig gode restauranter, og det er vanskelig å velge én opplevelse blant så mange herlige måltider. Det utrolige var at hotellet vi bodde på, nyåpnede The Old Clare Hotel, hadde hele tre topprestauranter. Silvereye ledes av kjøkkensjef Sam Miller som tidligere har vært sous chef på Noma og Fäviken, og han serverte den beste vegetrarretten jeg har smakt noen gang, en nydelig rødbetrett. På Automata er det Clayton Wells som er sjef. Han har tidligere vært sous chef på Momofoku Seiobo, og da vi spiste der satt jammen gamlesjefen hans, David Chang, på nabobordet! Den siste av de tre spisestedene er herlige Kensington Street Social som tilhører det stadig voksende restaurantimperiet til Jason Atherton. Andre strålende spisesteder vi besøkte var Chiswick, Billy Kwong, Sepia, Firedoor og Mary’s, sistnevnte med byens beste burgere. Selv om Melbourne gjerne regnes som Australias viktigste matby, var det lite å utsette på Sydneys restaurantscene.

4. Kveldsstemning i Wynwood

Bydelen Wynwood i Miami er kjent for sine fantastiske graffitimalerier. Kvartal på kvartal er dekket i spennende gatekunst, malt av noen av de fremste i verden, og bydelen for øvrig er hjem til en del kule butikker, restauranter, kafeer og gallerier. Dette er et Miami som står i betydelig kontrast til art deco-distriktet South Beach og kubanske Little Havana, og det råder en god og likandes stemning her litt på tvers av byen for øvrig. Da vi satt utenfor Panther Coffee med et glass vin samme kveld som vi skulle spise på den spennende restauranten Alter var verden spesielt god. Da var det veldig fint bare å være til.

Sjekk også: Spilleliste fra Miami

5. Matlaging med Zanzibars designdronning

Da vi var i Zanzibars herlige hovedstad Stone Town møtte vi Doreen Mashika, øyas eneste internasjonalt kjente designer. Sammen med venninnen Margarita skulle hun lage en rett for oss som er en av de rettene som snart kommer i et eget hefte TINE trykker opp med oppskriftene vi har kommet hjem med. Jeg kan ikke røpe retten, men fortelle så mye som at det ble en fantastisk dag. Det var veldig gøy å følge med Doreen og Margarita på markedet og rundt i byen for øvrig for å handle ingredienser, og vi fikk låne piren på det nyåpnede luksushotellet Park Hyatt Zanzibar. Der sto Doreen i solnedgangen og laget mat og ble mer og mer Nigella etter hvert som hun ble varm i trøya. Det ble rett og slett en veldig morsom dag.

6. Da vi stekte vafler til barna i landsbyen Bwejuu

Vi bodde noen dager på det enkle, men veldig fine hotellet Indigo Beach på Zanzibars østkyst, rett ved landsbyen Bwejuu. Med vaffeljern og vaffelmiks i bagasjen var tanken at vi skulle finne på noen forskjellige vaffelstunts underveis, og vi tenkte det kunne være hyggelig å steke vafler til barna i landsbyen. På hotellet hjalp de til som bare det. Hotellsjefen arrangerte det så noe sånt som 30 forventningsfulle barn ventet på oss da vi kom, og personalet på hotellkjøkkenet lot oss få en krok til vaffelsteking mens de flirte og lo og selvsagt fikk prøvesmake. Men de fleste vaflene gikk til barna, og de var happy. I starten var de veldig beskjedne, men da Helle fortalte at det var lov å forsyne seg flere ganger ble det liv.

7. Gatelangs i Hanoi

Turens største positive overraskelse var Vietnam og i særdeleshet hovedstaden Hanoi. Bydelen som går under betegnelsen Old Quarter er veldig intim, og her sitter folk på fortauene og spiser. Det kryr av restauranter i strøket, men veldig mange sitter utenfor på knøttsmå stoler og lave bord. Vi prøvde en kveld i Hanoi å spise på «ordentlig» restaurant, men det var bare tull. Her skal du sitte på gata og spise, og første kveld hadde vi et fantastisk måltid der vi spiste nykokte små skjell og krabbe og skålte i lokalt øl med de blide herrene på nabobordet som ikke kunne et kvekk engelsk, men var fryktelig blide.

8. Overraskelsen Bondi Beach

Vi hadde heller ikke kjempestore forventninger til Bondi Beach, Sydneys og Australias mest kjente strand, men her ble vi også veldig positivt overrasket. Riktignok var vi her litt utenfor sesong så det ikke var overfullt, men vi besøkte Bondi på en solrik og varm dag med masse mennesker på stranden og i vannet. Her fikk vi rett og slett en sånn klassisk badebyfeeling av den typen du husker fra barndommen. Langs «stripa» ligger barer, kafeer, restauranter og butikker som selger badetøy, solkrem og alt annet du trenger, og vi fikk utrolig god fish and chips her også. Vi vil tilbake!

9. Det første morgenbadet

Vi hadde noen laaange, tilsynelatende endeløse flydager på turen. Det første strekket var kronglete så det holdt: Oslo – London – Addis Ababa – Zanzibar. Vi fikk en dårlig start. I Addis Ababa måtte vi ut av flyet på grunn av teknisk feil og vente i flere timer, derfra måtte vi fly via Kilimanjaro til Zanzibar, og alt i alt endte vi med å bruke over et døgn på en reise som ideelt sett er unnagjort på 17-18 timer. Da vi ankom hotellet Unguja Lodge på kvelden etter halvannen times kjøretur fra flyplassen var det middag og rett i seng. Men det var tidlig opp neste morgen, og morgenbadet vi hadde i bassenget da var intet mindre enn episk.

10. Lunsjdate med Australias beste vin

I Adelaide der vi kun hadde én overnatting besøkte vi vingården Penfolds, Australias største (?) og produsent av Penfolds Grange som er anerkjent som Australias aller beste vin. Her fikk vi en spennende og lærerik omvisning med påfølgende prøvesmaking av vinmakeren Andrew Baldwin, en av svært mange hyggelige australiere vi møtte. Vi smakte først åtte viner, i stigende kvalitet og pris, men Andrew mente at vi kunne ta med den niende til lunsj. Det var en Penfolds Grange 2008 til en verdi av pene 5000 norske kroner. Ja, den smakte aldeles nydelig, og det samme gjorde maten. Og det er muligens fullstendig idiotisk, men det å dele en så dyr vin til lunsj føltes helt herlig. Fullstendig absurd selvsagt, med stor stas.

Sjekk også: Australsk spilleliste