2016 har ikke vært et år innhyllet i lys. Reaksjonære krefter i Storbritannia har valgt sin Brexit og amerikanerne har valgt Donald Trump som sin neste president, en høyreekstrem vind blåser over Europa, samtidig som folket i Colombia sier nei til en fredsavtale etter 52 år med borgerkrig og Filippinene styres av en president som aktivt myrder kriminelle. Og jeg skal ikke en gang begynne å snakke om hva som skjer i Sør-Sudan, i Syria og Irak, i Mexico og i andre krigssoner. Verden er en pøl, og på toppen av alt har vi i 2016 mistet noen av populærmusikkens største kunstnere: Prince, David Bowie, Glenn Frey og andre, og nå også Leonard Cohen.

Riktignok ble Leonard Cohen 82 år gammel, som jo er en anstendig alder for de fleste, men det ferske albumet You Want It Darker er, sitt dystre uttrykk til tross, en høyst oppegående og vital plate. Det skal dog sies at Cohen med sin «I’m ready, my Lord» fra tittelkuttet signaliserer at han ikke har langt igjen, og sangen er et oppgjør med en gud han er grunnleggende kritisk til: «If you are the dealer I’m out of the game, if you are the healer I’m broken and lame», synger han om den gud som lar menneskene myrde og misbruke hverandre, et tema det slett ikke er første gang han berører.

Og nå er det altså slutt. You Want It Darker kroner et livsverk fullt av stor poesi fordelt på 13 diktsamlinger (inkludert antologier), 14 studioalbum, åtte livealbum, et knippe samleplater og to romaner. Samlet utgjør denne produksjonen et av de mest kraftfulle kunstneriske uttrykkene vi har sett i vår tid, et uttrykk som vanskelig kan overvurderes. Det er uendelig trist at denne røsten har stilnet, og at vi ikke lenger vil få Cohens perspektiver på vår skakkjørte verden.

«Like a bird on the wire
like a drunk in the midnight choir
I have tried in my way to be free»

Takk for følget, Leonard. Du er fri nå.