Hver eneste førjulstid går jeg og gruer meg til å rangere årets musikalske bragder fra en tilsynelatende endeløs strøm av artister. Men det skal innrømmes, der jeg tidligere var redd for ikke å finne nok god musikk til å fylle en liste med anslagsvis 10 eller 25, for ikke å si 50 titler, har frykten for ikke å få med alle jeg synes fortjener en smule heder ved årets slutt blitt større. Av den enkle grunn at jeg aldri, aldri, aldri har hørt mer god ny musikk enn jeg har gjort de siste årene. Det er liksom ingen grenser for hvor mye bra som slippes hver eneste måned, og kunsten det da er å brekke dette ned i noen kortfattede lister blir mer og mer krevende.

Derfor har jeg i 2018 valgt å øke antallet artister jeg mener fortjener denne type honnør fra 50 til 75. Det er fremdeles på langt nær nok til at jeg har fått med alle jeg gjerne skulle hatt her, men skal det være noe som helst poeng i lister som denne må jeg si stopp et sted. Det ble bare så utrolig mange darlings som røyk da jeg skulle barbere ned til 50 låter at det ble for vondt. Tro meg derfor når jeg sier at de 75 låtene jeg er mener er årets beste virkelig betyr noe for meg. Dette er bare toppen av isfjellet, men hvilken topp!

En ting som muligens skiller årets låtliste fra tidligere års er fraværet av «listemusikk». Bevares, jeg gjør noen unntak, men jeg synes det jeg hører av hitlåter om dagen i stor grad er semre saker. Jeg sier ikke dette i egenskap av å være en sur, gammal gubbe – jeg elsker gode hitlåter og har alltid gjort det – men jeg synes alvorlig talt det er langt mellom drammene for tiden. Heldigvis er ikke alt bare sorgen (det skulle tatt seg ut), og noen sanger av mer «moderne» karakter har selvsagt sneket seg inn her.

For øvrig må jeg nevne at dette med å rangere musikk ikke er noen enkel – eller for den saks skyld særlig intelligent – øvelse. Om du synes det er litt underlig at jeg eksempelvis synes Seinabo Seys «Good In You» (39. plass) er bedre enn Arctic Monkeys’ «Four Out Of Five» (46. plass), så er det greit. I morgen mener jeg kanskje det motsatte.

Uten mer om og men går vi til listen. Her følger rangeringen, der jeg kun skriver om de ti beste, og nederst på siden finner du spillelister i både Spotify og Tidal så du kan høre alle herlighetene sjæl. Siden Thom Hell av en eller annen grunn ikke er noe glad i Tidal er han kun å finne på Spotify-listen, slik at Tidal-brukere får en perle mindre, den nydelige «The Love Is Gone».

God fornøyelse!

  1. John Grant – «Love Is Magic» – Denne storslåtte synthballaden er tittelkuttet fra John Grants forholdsvis krevende fjerde soloalbum, og det er ikke bare kjærligheten som kan kalles magisk, for å si det sånn. Dette er mørkt og introvert, men samtidig uendelig vakkert og eksepsjonelt melodisk. Jeg gir dessuten automatisk et større antall bonuspoeng til en sang med en tekstlinje som «You forgot your medication, and Sade is playing on the radio», særlig i et år hvor den ikke altfor produktive favorittartisten min (vel, en av flere) endelig har gitt ut ny musikk i form av to singler. Dessverre var ingen av dem gode nok for min Topp 75-liste.
  2. Christine And The Queens – «5 Dollars» – Den panseksuelle (slå det opp hvis du ikke vet hva det er) franske artisten Héloïse Letissier ga i år ut sitt andre album under navnet Christine And The Queens med tittelen Chris, utgitt både i fransk- og engelskspråklig versjon. Chris er den nye – langt på vei mannlige – rollefiguren hun har inntatt i sin fortsatte jakt på personlig identitet. Det spretne og funky elektroalbumet kjennetegnes av en slags grenseoverskridende kreativitet, og «5 Dollars» er en type discolåt som ikke helt er en discolåt, men som bare er aldeles uimotståelig. Albumets første single «Girlfriend» («Damn, dis-moi» på fransk) der hun har fått med seg Dâm-Funk er nesten like bra, men for meg er det «5 Dollars» som tar prisen.
  3. Buicken – «Vi priser veiene» – Etter gudene vet hvor mange års eksistens har omsider bluespoesiprosjektet Buicken funnet veien inn i et platestudio som igjen har ført til det suverene albumet Priser veiene. Buicken er en vaskeekte supergruppe med forfatter og poet Lars Saabye Christensen og Dagbladetjournalist Tom Stalsberg i front, backet av Amund Maarud, Knut Reiersrud, Mathias Eick, Geir Sundstøl og Ola Kvernberg. Nestentittelkuttet «Vi priser veiene» er noe som innledningsvis kan låte som en tradisjonell blueslåt, men så kommer først Saabye og deretter Stalsberg på banen, for ikke å snakke om den orientalskklingende trompeten til Mathias Eick som virkelig bidrar til å gjøre vei i vellinga. Årets beste norske låt der, altså!
  4. Kacey Musgraves – «Love Is A Wild Thing» – Egentlig kunne jeg valgt de fleste låtene på Kacey Musgraves’ mesterlige countrypopalbum Golden Hour inn på Topp 75-listen, men jeg har valgt å begrense meg til en sang per artist. Derfor falt valget på «Love Is A Wild Thing» som treffer meg litt ekstra med sin melankolske grunntone, nydelige melodi og perfekte miks av bluegrass og moderne popmusikk.
  5. Hozier feat. Mavis Staples – «Nina Cried Power» – Den irske singer-songwriteren Hozier (Andrew Hozier-Byrne) slo voldsomt igjennom i 2014 med den monumentale gospellåta «Take Me To Church», men den er INGENTING sammenlignet med «Nina Cried Power». Den er en fantastisk hyllest til artister som har turt å si fra, og en av legendene han gjør ære på – Mavis Staples – er med og korer som om livet står på spill. Etter at verden mistet Aretha Franklin tidligere i år er da også Mavis med stor sannsynlighet den beste nålevende kvinnelige sangeren som finnes, og det gjør hun alt hun kan for å understreke her. Andre storheter som hedres i fantastiske «Nina Cried Power» er James Brown, Billie Holiday, B.B. King, Joni Mitchell, Patti Smith og selvfølgelig Nina Simone.
  6. Silver Lining – «Heart And Mind Alike» – Med tre låtskrivere med hver sin distinkte signatur – Live Miranda Solberg, Stine Andreassen og Halvor Falck Johansen – har Silver Lining utgitt en av årets sterkeste debutplater, og Lives tittelkutt og singlelåt «Heart And Mind Alike» er det desiderte høydepunktet. Det sier jeg uten å blunke, selv om det ikke er noe som helst galt med de øvrige ni sangene. Men «Heart And Mind Alike» er den type ballade det ikke er mange forunt å skrive, og den øker spenningen foran Lives kommende solodebut under artistnavnet Louien. Første single kommer i mars, og jeg tror vi har meget gode ting i vente.
  7. James Bay – «Pink Lemonade» – Skamløst fengende popmusikk der alt klaffer. Den engelske singer-songwriteren James Bay er nå på sin andre plate – Electric Light – og hverken den eller debuten Chaos And The Calm har vært svaret på aftenbønnen min. Denne sangen derimot? Ju-fucking-hu! «Pink Lemonade» får grunnen til å riste under føttene mine. Den har et fett innledende gitarriff, et enestående godt driv, en melodi til å dø for og en hedonistisk tekst om rått begjær. I sum blir det til fire minutters perfekt pop.
  8. Erik Lukashaugen – «Louis Armstrong» – 8. desember var det 100 år siden den store dikteren Hans Børli ble født. Hedmarkingen Erik Lukashaugen har i den anledning utgitt Vi eier skogene, den andre platen der han har tonesatt dikt av denne skogens poet (den første, Av en sliters memoarer, kom i 2013), og «Louis Armstrong» skinner aller sterkest på det som er en på alle måter bemerkelsesverdig plate. Diktet som er blant Børlis mest kjente viser oss rasismens gufne ansikt eksemplifisert gjennom hvordan den store trompetisten og sangeren fra New Orleans ble «anerkjent» og «godtatt» av et hvitt publikum. Erik Lukashaugen har gitt diktet en tung bluesmelodi, rikt instrumentert med en vokal innlevelse som er total.
  9. Weezer – «Can’t Knock The Hustle» – Årets beste sommersingle kom sent, 11. oktober for å være presis. «Can’t Knock The Hustle» er første single fra Weezers kommende selvtitulerte album (bare kalt Black Album denne gangen) og skiller seg kraftig fra bandet slik vi kjenner det. Dette er en i utgangspunktet ganske tøysete poplåt med latinorytmer, hip hop-beats og en sedvanlig god melodi, og er i beste Weezer-ånd vanvittig catchy. Den er bare veldig annerledes med et refreng som neppe kan sies å være vanskelig hverken å huske eller å synge med til: «Hasta luego, hasta luego, hasta luego, adios!»
  10. Ingeborg Oktober – «Skjømming» – «Å sitte skjømming» er å ikke tenne lys før det har blitt fullstendig mørkt ute. Jeg tror mange opplever nettopp det å ikke tenne lys før det har blitt mørkt i livet. Slik lød varedeklarasjonen/forklaringen på den første singlen fra Ingeborg Oktobers andre album Skjømmingsboka, formulert av henne selv. «Skjømming» er en intenst nydelig vise skrevet og sunget av en artist som vil noe. Albumet har potensial til å gjøre Ingeborg Oktober til et stort navn innen norsk populærmusikk og burde fått enda mer oppmerksomhet enn det så langt har fått.
  11. Leon Bridges – «Bad Bad News»
  12. Matias Hilmar Iversen – «Den andre veien hjem»
  13. Hilde Selvikvåg – «Sjå deg mæ mæg»
  14. Justin Timberlake & Chris Stapleton – «Say Something»
  15. Erlend Ropstad – «Natta som er over nå»
  16. Asbjørn Ribe – «Ett skritt av gangen»
  17. Willie Nelson – «Something You Get Through»
  18. Malin Pettersen – «Tag Team»
  19. Darling West – «Loneliness»
  20. Jonas Skybakmoen – «Kutt»
  21. Dumdum Boys – «Champagne på senga»
  22. Luke Elliot feat. Sivert Høyem – «Somebody’s Man»
  23. Thievery Corporation feat. LouLou Ghelichkhani – «Voyage Libre»
  24. The Northern Belle – «You’re Gonna Leave»
  25. Munroe/Knutsen – «Hold On»
  26. Janelle Monáe – «I Like That»
  27. The Colors Turned Red – «As If We Owned The World»
  28. So Are We – «My Dear»
  29. Hilma Nikolaisen – «Into The Music»
  30. Innlandet – «Besvärjelse (vi kommer älska dig då)»
  31. Dylan Mondegreen – «Sunless Summer»
  32. Borgar Storebråten – «I Can Hear The Devil Crying»
  33. Hollow Hearts – «Trouble»
  34. Tracey Thorn feat. Corinne Bailey Rae – «Sister»
  35. John Mayer – «New Light»
  36. Frode Johansen – «Du er ikke han»
  37. Molly Burch – «For The Boys»
  38. Phosphorescent – «New Birth In New England»
  39. Seinabo Sey – «Good In You»
  40. Skaar – «Mio»
  41. Trudy & Dave – «Force Of Nature»
  42. Ludvig The Band – «Descendant»
  43. Thom Hell – «The Love Is Gone»
  44. Mimmi – «Money»
  45. Sigrun Loe Sparboe – «Til høsten»
  46. Arctic Monkeys – «Four Out Of Five»
  47. Johnny Marr – «Hi Hello»
  48. William Hut – «I’m Staring At The Sun»
  49. J.S. Ondara – «American Dream»
  50. Brad Paisley – «Bucked Off»
  51. Eberson – «Go Light»
  52. Frøkedal – «David»
  53. Ry X – «Bound»
  54. Marthe Valle – «Det ingen andre ser»
  55. Anne Marie Almedal – «Sheltering Sky»
  56. Rabagast – «Pidestall»
  57. Pistol Annies – «Got My Name Changed Back»
  58. Razika – «Flyplassen»
  59. Yola – «Ride Out In The Country»
  60. Madeleine Peyroux – «On My Own»
  61. Passenger – «Why Can’t I Change»
  62. Dawn Landes – «Travelling»
  63. The Vaccines – «All My Friends Are Falling In Love»
  64. Robert Ellis – «Fucking Crazy»
  65. Whitney Rose – «You Don’t Own Me»
  66. Maria Solheim – «Emilie»
  67. Clean Bandit feat. Marina & The Diamonds and Luis Fonsi – «Baby»
  68. The Switch – «Am I Single?»
  69. David Byrne – «Everybody’s Coming To My House»
  70. MGMT – «Me And Michael»
  71. Henning Kvitnes – «Svevende»
  72. Roger Græsberg & Foreningen – «Sangen om mitt liv»
  73. Anna Kajander – «Sabla fin»
  74. Joshua Hedley – «Broken Man»
  75. Fieh – «25»

Sjekk også: 2018 – «de andre»