The Colors Turned Red
«As If We Owned The World»
(SolidGold!)
[usr 6 text=»false»]

Det er ganske sikkert flere enn meg som syntes det var en populærmusikalsk tragedie da haugesundbandet The Colors Turned Red ga seg etter én bejublet plate i 1988. Hvor god den nå var, tror jeg ikke bandet hadde fullbyrdet sitt potensial. Langt ifra. Men om tiden leger sår, gjør den mye annet også, som å ta fra et lovende band momentum. Lenge etter at medlemmene hadde slikket sårene etter det som aldri helt ble, kom de sammen igjen og ga ut sitt andre album All The Way Up i 2006. Det er en fin plate, men når dessverre ikke forløperen til knehasene. Prosjektet Duel In The Sun fra 2011 med tre av fem Colors-medlemmer var også bra, men heller ikke denne gangen ble det helt vei i vellinga.

Jeg medgir glatt at jeg har hørt for lite på de to platene som sikkert er bedre enn jeg husker, men det er noe med det når et tog ankommer stasjonen. Er du ikke på perrongen når det går så blir du stående igjen, og den analogien tror jeg passer på både meg og bandet. Jeg antar at de er stolte av begge platene, men at de også innså – av ymse årsaker og muligens uheldig timing – at ingen av dem gjorde nevneverdig suksess og kanskje ble like fort glemt av dem som av meg.

Men nu, jävlar, er det ny musikk her, i første omgang i form av den helt fantastiske singlen «As If We Owned The World», men med et troverdig løfte om mer. Og det låter bra. Veldig bra. Et tredje album med The Colors Turned Red kommer nok tidligst i 2019, men om nivået blir like høyt som her skal de få all den tid de måtte trenge. Mens vi venter fortsetter de med uregelmessige konserter og øvinger ettersom medlemmene bor på forskjellige steder i landet. Da er det heller ikke så lett å spille inn hele langspillplater, så vi får leve med at dette går litt i rykk og napp.

«As If We Owned The World» er to minutter og 51 sekunder med den mest iørefallende popmusikken du kan tenke deg. Hadde The Colors Turned Red vært debutanter ville/burde singlen blitt tatt imot som en sensasjon, det beste nye norske popbandet for tiden sammen med Hockney og Ludvig The Band. Riktignok er ingen av de to bandprosjektene foreløpig betraktet som helter av så mange andre enn meg, men der har du også artister som kan sin popmusikk. Ingen av dem har imidlertid den samme ballasten som medlemmene i The Colors Turned Red. Samtlige fem, og spesielt vokalist Johnny Hazard og låtskriver Haakon Larsen, har finstudert populærmusikkens historie siden de var tenåringer. Nå som begge har passert 50 betyr det at de har hørt latterlig mye musikk, og «As If We Owned The World» er en låt som viser det med stor tydelighet.

Jeg tror dette må være den absolutt riktigste og mest gjennomarbeidede sangen The Colors Turned Red kunne gitt ut nå. Det er selvsagt et velkalkulert trekk å gi ut en skamløst fengende poplåt som comebacksingle, og selv om jeg vet at Haakon Larsen på sitt beste er en fantastisk låtskriver er det likevel knapt til å tro at han har skrevet noe så bra som dette. «As If We Owned The World» er en sånn type låt de fleste andre ville gitt en arm og et bein for å kunne snekre sammen, og både Haakon og resten av bandet bør være stolt. Dette er musikk med stor musikkhistorisk bredde, der det egentlig er vanskelig å være konkret i forhold til hva som ligger til grunn. Her er spor av tyggegummipop av typen The Lemon Pipers og 1910 Fruitgum Company, pastoral solskinnspop som The Pearlfishers og The Lotus Eaters kunne levert fra seg, klassisk Motown-soul og ABBA-pop, en solid porsjon Beatles og veldig mye mer. Alt dette har gått gjennom The Colors Turned Red-kverna og kommet ut i den andre enden som et allsangvennlig jubelbrøl av en poplåt.

Et enkelt orgeltema fra Bengt Olav Hansen og to enslige gitarakkorder fra Haakon innleder sangen mens Hazard synger «Straight to the point of no return we bumped along» før kompet (Ketil Torgersen og Morten Jackman) legger seg på og han fortsetter «as if we owned the world, what a crazy idea of fun». Det er noe med tittelen og tekstlinjen «as if we owned the world», litt senere i sangen fulgt opp av «as if we owned the universe», som treffer hardt i egenskap av sin bekymringsløse, nesten hedonistiske holdning. Kombinert med de helt geniale popgrepene Haakon som komponist og bandmedlemmene som arrangører har kommet opp med, blir «As If We Owned The World» himmelstormende fin og storslagen i all sin tilsynelatende enkelhet. For enkelt er dette ei; det er et sinnrikt, seriøst gjennomtenkt og gjennomarbeidet stykke popmusikk som du skal kunne noe for å lage.

Nå er ikke «As If We Owned The World» en utpreget glad låt sånn egentlig. Om starten er positiv kommer bakrusen tidsnok ramlende ned over sangens protagonister. Det kan virke som sangen ser tilbake på frihet og ungdomstid, noe usagt og veldig fint som ikke lenger er. Nå er det over, synger Hazard, og kliner til med linjen «it’s gonna get worse till it’s gonna get better» og refrenget:

It’s gonna find us, remind us, haunt us in our dreams
It’s gonna try us, and fry us, taunt us to extremes
It’s gonna find us, remind us, leave us to our very own devices
Demise us, rearrange the ways of doing great

I den siste linjen ligger et løfte om at alt blir bra igjen, men på en annen måte, at motstand gjør sterk og slike ting. Handler «As If We Owned The World» egentlig om The Colors Turned Red? Det er fristende å tolke den dithen. Og én ting vet jeg: De har i seg minst ett veldig godt album. Med «As If We Owned The World» har de lagt lista, og de har lagt den høyt. Lykke til med å følge opp, sier jeg bare!

Les også: Tanker og erindringer rundt 25-årsjubileet for albumet The Colors Turned Red