Asbjørn Ribe
«Ett skritt av gangen»
(SkiPop Records/ Altenburg Skivbolag)
[usr 6 text=»false»]

Noen ballader er mer balladete enn andre, og Asbjørn Ribes ferske «Ett skritt av gangen» er selve definisjonen på den perfekte ballade. Den er stillfaren, ettertenksom og fryktelig pen, velspilt og velprodusert og på sitt vis kliss naken, forsvarsløs og oppriktig. Det er en kjærlighetssang blottet for utbredte klisjeer, og en uendelig fin oppvisning i god låtskriverkunst.

Asbjørn Ribe er en mann hvis musikk krever noe av lytteren. Det er riktignok ikke spesielt vanskelig å like sangene hans, til det er de mer enn iørefallende nok, men de tjener som oftest voldsomt på å bli spilt mange ganger, til de kryper under huden på deg og ikke vil gi slipp hvor mye du enn måtte ønske det. «Ett skritt av gangen» er et godt eksempel på at han ikke alltid skriver de mest umiddelbare sangene, men de er desto mer slitesterke.

Denne nye singlen var sammen med «Født av samme mor» første smakebit fra det som blir Asbjørns fjerde soloplate på norsk og blir utgitt til høsten. Med bakgrunn fra band som Jim Stärk og Number Seven Deli ga han seg i kast med en engelskspråklig solokarriere under navnet Ornand Altenburg som er hans to mellomnavn. Da han «ble» Asbjørn Ribe valgte han klokelig heller å skrive på norsk. Det er han nemlig veldig flink til.

Jeg har tidligere skrytt av hans nydelige sang «Blomstre sent», som i mine ører er et foreløpig høydepunkt i Asbjørns karriere, men «Ett skritt av gangen» er neimen ikke mye dårligere. Det er en pianoballade krydret med en suverent velklingende fiolin spilt av Lise Voldsdal. Kompet er nedpå loungejazz der Bjørn Holm trakterer bassen og allestedsnærværende Olaf Olsen spiller trommer. Godeste Annar By gjester på kassegitar, og vi får koring fra Thom Hell, Jonas Alaska og Thomas Aslaksen, samt produksjon av Rune Berg og Asbjørn selv. Dette er altså omtrent så musikalsk velllykket som du får det.

«Ett skritt av gangen – men hvilken vei?» spør Asbjørn før han starter på en velformulert kjærlighetserklæring der han arbeider seg gjennom fem korte og konsise vers, skåret inn til beinet, helt uten visvas. Det er en tekst som mellom linjene poengterer at vi muligens er innmari små i et kosmisk perspektiv, men at den kjærligheten man kan føle og den forbindelsen som kan oppstå mellom en selv og et annet menneske er enorme størrelser selv i sin mikroskopiske form. Om «vi to» slik han uttrykker det bare er «to korn i sanden» er det likevel under de rette forutsetningene tilstrekkelig med «ett blikk av sannhet» for å forstå.

Når Asbjørn Ribe synger gjør han det dessuten med en slags omsorgsfullhet som nærmest svøper lytteren inn i en kokong av trygghet. Det er en stemme som sier «jeg skal passe på deg, hos meg er du trygg», en stemme som kan synge deg i søvn, ikke av kjedsommelighet, men av vissheten om at alt rundt deg er bra. Det er nettopp det som er «budskapet» i «Ett skritt av gangen» også, denne ukuelige troen på kjærligheten og alt den rommer av omsorg og kraft.

Over her kan du se videoen som er filmet og klippet av Asbjørn selv, med Anette Lian som fotoassistent og focus puller. «For å få brukt opp videobudsjettet ble det valgt locations både i Ås, Bergen, Gamle Bergen, Oslo, Ski, og langs både E6 og E18», forklarer han.

Og til slutt, her er den fine teksten:

Ett skritt av gangen – men hvilken vei?
To korn i sanden er du – og jeg

Ett blikk av sannhet – og vi forstod
At vi hører sammen – vi to

Noe gir varme – hva er det tro?
For alt rundt oss blåser – rett i mot

Jeg ser hjertet ditt hamre – gjennom skinn og klær
Men jeg blir ikke borte – fra deg her

Ett skritt av gangen – og det går seint
Men nå går vi sammen – og vi går beint

Sjekk også: Feelgoodspilleliste for spaserturer i vårsolen