Listen alle har ventet på? Neida. Joda. Neida… Det ER moro med årsbestelister, og er man musikkinteressert selv er det åpenbart moro – og frustrerende – å se listene utenfra og tenke på hvilke skrotinger som sitter der og setter dem sammen. Jeg tar det nemlig for gitt at svært mange synes min liste over de 75 beste albumene utgitt i 2018 er fullstendig håpløs, og hvorfor alle disse norske platene, liksom?

Det siste skal jeg benytte anledningen til å si noe om. Norsk musikkliv har aldri – og da mener jeg ALDRI – vært i bedre form enn i dag. Nivået på utøvere, låtskrivere, produsenter og bransjefolk generelt er skyhøyt, og det er simpelthen utrolig spennende å prøve å henge med i svingene. En ting er at nivået er på en all time high, men det er også et helt vanvittig aktivitetsnivå vi er vitne til. Det utgis plater på nær sagt hvert gatehjørne og hver fjellknaus over hele landet, og ambisjonsnivået er i svært mange tilfeller like høyt som kvalitetsnivået. For ikke å bruke all plassen her til å utbrodere dette henviser jeg til en lang artikkel om utviklingen innen norsk populærmusikk som jeg skrev tidligere i høst. Er du interessert, kan du lese den her.

Så til musikkåret 2018. De to platene jeg har satt aller størst pris på er faktisk internasjonale utgivelser; med Ólafur Arnalds fra Island og Kacey Musgraves fra USA. Resten av min topp 10-liste består av norske plater. Da jeg for noen dager siden publiserte listen over årets beste låter, utvidet jeg fra tidligere 50 til 75 titler, og jeg har valgt å gjøre det samme med albumlisten. En årsak til det er selvfølgelig at jeg vil vise frem min brede og utmerkede musikksmak (Ikke tro en musikkskribent hvis vedkommende benekter slike motiver – ego er viktig i denne sammenhengen.), en annen at jeg synes det er så mange ufattelig dyktige folk som fortjener en smule oppmerksomhet. Det er ikke lett for dagens unge – eller for den saks skyld etablerte – artister å nå gjennom i den jungelen av nye utgivelser som møter platekjøperne og strømmebrukerne, og kan jeg bidra til at noen av dem blir hørt bare av noen få ekstra personer er jeg veldig glad for det.

Hele 43 av mine 75 favorittplater fra 2018 er norske, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg synes norsk musikk er best i hele verden. Det betyr bare noe så enkelt som at norsk musikk er det jeg hører på mest, og følgelig markerer den seg deretter. Jeg hadde nok fint kunnet plassere årets plater fra for eksempel Elvis Costello, Rosanne Cash, Kamasi Washington, The Jayhawks og Marianne Faithfull høyere opp på listen, men jeg har hørt adskillig mer på Dumdum Boys, Malin Pettersen, The Northern Belle og Matias Hilmar Iversen. Derfor.

Da tror jeg det er på tide med selve listen. Håper du finner mye du liker her, selv om du er hylende uenig i rangeringen. Og det skal legges til at jo lenger ned på listen vi kommer, jo mer omtrentlig føles det å plassere for eksempel Tracey Thorn på 40. plass eller John Hiatt på 55. plass. Men er det så farlig da? Det er jo ikke det. Takk for et fantastisk musikkår, alle dere som har bidratt!

Under listen finner du spillelister med nøkkelkutt fra samtlige 75 album, både i Spotify og Tidal.

Sjekk også: Årets 75 beste låter

  1. Ólafur Arnalds – re:member – Årets desiderte høydepunkt for meg – både på plate og scene – var islandske Ólafur Arnalds. Hans fjerde rene soloalbum re:member viser hvor vakker musikk kan bli; et drømmende, svevende, stemningsfullt og filmatisk stykke neoklassisk instrumentalmusikk, fremført med piano, strykekvartett og noen synthpads. Det oppsiktsvekkende her er at Ólafur har utviklet et eget software som han kaller Stratus. Med det kobler han sammen flere klaverer, og det fungerer på den måten at når han spiller på det ene, spiller de andre automatisk melodier som harmonerer med den opprinnelige. På denne måten skaper han en aldeles vidunderlig inntagende musikk som jeg også var så heldig å oppleve live ved to anledninger i Reykjavik under den fantastiske festivalen Iceland Airwaves. Les mer om Ólafur her.
  2. Kacey Musgraves – Golden Hour – Tre «ordinære» plater inn i karrieren har Kacey Musgraves beveget seg vekk fra sitt opprinnelige countryuttrykk og laget en reinspikka popplate. Eller har hun nå det? Innledningsvis var jeg en smule skuffet over Golden Hour og det litt glatte lydbildet som jeg syntes brøt med det hun tidligere hadde utgitt. Men så begynte jeg å høre hva som faktisk ligger her av enestående gode melodier og spennende arrangementer. Dette er country forkledd som moderne popmusikk, en plate som signaliserer et betydelig skritt videre for en av de mest spennende unge artistene som har kommet ut av den amerikanske countryscenen de siste årene. Turneen i kjølvannet av Golden Hour tyder også på at hun klarer å balansere de to musikalske uttrykkene på en stødig møte. Med sine tre norgeskonserter har hun gått gradene fra John Dee til Rockefeller til Sentrum Scene, og da er det naturlig å spørre seg om det ikke blir Oslo Spektrum neste gang?
  3. Malin Pettersen – References, Pt. 1 – «The boy you were at five or the girl you were at ten, you’re still the you that you were back then», synger Malin Pettersen i «Tag Team», den første smakebiten fra solodebuten References Pt. 1. Hun er kanskje den samme personen som hun alltid har vært, men ikke helt heller. Denne platen er en ren maktdemonstrasjon fra en artist som  vilutrolig mye mer enn vi først antok. Med oppsiktsvekkende bredde og variasjon som blir til en sømløs helhet har Malin laget det som i mine ører er årets desidert sterkeste norske utgivelse, og det i et år som har vært helt koko bra hva slike angår. Hun har også selv vært aktiv på flere andre fine album av året, med Matias Hilmar Iversen (7. plass), Robert Harmony & The Harmony Crusaders (37. plass) og Amund Maarud & Lucky Lips (75. plass), men det er når hun selv sitter i førersetet at det blir aller best.
  4. Darling West – While I Was Asleep – Med sitt tredje album While I Was Asleep understreker Darling West at de har potensial til å nå svært langt. Om de to foregående platene og da spesielt Vinyl And A Heartache var imponerende, er årets plate prikken over i’en, sannsynligvis et godt hjelpemiddel på veien til å få større oppmerksomhet i USA og andre territorier de jobber med. While I Was Asleep viser en gledelig utvikling og er nok mer variert enn ventet, en plate som også er fantastisk fint fremført. Mari og Tor Egil Kreken er utmerkede musikere – og låtskrivere – og godt hjulpet av Kjetil Steensnæs og Thomas Gallatin (som har fått en mer fremtredende plass i bandet) låter dette som en million dollars fra noen av Norges mest hardtarbeidende og ambisiøse artister!
  5. The Northern Belle – Blinding Blue Neon – Med album nummer to er det ikke lenger noen tvil: The Northern Belle er Norges flotteste countryband, med noen musikalske avstikkere hist og pist som gjør paletten enda litt større og mer fargerik. Belle (blant venner) er låtskriver og frontfigur Stine Andreassens store prosjekt og åpenbare hjertebarn, men hun har seks musikere og en produsentduo i ryggen som langt på vei bidrar til å levendegjøre det hun har av visjoner. Blinding Blue Neon er ti perfekte låter som danner en strålende helhet. Her føler jeg også et behov for å trekke frem Johanne Flottorps felespill som bygger bro mellom amerikansk countrymusikk og norsk folkemusikk på en måte som gir bandnavnet The Northern Belle en subtil dobbeltbetydning.
  6. Hockney – Vacation – Etter et knippe enestående fengende digitale singler var det utrolig deilig endelig å få servert Hockneys debutalbum Vacation i form av en lekker vinylplate. Osloduoens innbydende musikk kan beskrives som intrikate og nøye sammensatte små popsymfonier, inspirert av gromfolk som Brian Wilson og Sean O’Hagan, der jeg også hører tydelige spor av blant annet The Lotus Eaters, Fantastic Something og andre utøvere av perfekt pastoral sommerpop. At O’Hagan for øvrig har skrevet to strykearrangementer til albumet skader ikke det minste, og Kenneth Ishaks smakfulle produksjon må også nevnes. Dette er i bunn og grunn feilfri popmusikk.
  7. Matias Hilmar Iversen – Best på vinyl – Denne platen kom en smule bardust på meg. Ila Autos frontmann Matias Hilmar Iversen ga ut sin solodebut for en måneds tid siden, og FOR en utrolig fengende plate det er blitt! Best på vinyl er rett og slett utrolig lett å like. Det er dessuten årets beste norskspråklige plate, en samling sjeldent velskrevne sanger i grenselandet country/bluegrass/rock (det blir vel americana når du legger sammen sjangerne) med tekster som virkelig imponerer. Jeg har egentlig aldri hørt noe særlig på Ila Auto, og ble tatt fullstendig på senga av «Den andre veien hjem», «Grateful Dead», «God natt» og de andre sangene her. Matias er en mann å regne med!
  8. Hilde Selvikvåg – Fanga heile verden – Skamløst fengende popmusikk på jærdialekt? Ja takk, det kan vi godt få mer av. Albumet Fanga heile verden låter litt som om Neil Tennant og Chris Lowe i Pet Shop Boys hadde tatt bolig i en ung kvinne fra Lye i Rogaland og hvisket en samling utsøkt fengende og iørefallende sanger rett inn i øret hennes. I motsetning til det lett forglemmelige debutalbumet fra 2015 er Fanga heile verden en fargesprakende, sprudlende og perfekt utført plate som på snedig vis kombinerer virkemidler fra klassisk musikk med elegant popkunst og moderne dansemusikk. Blir du ikke i godt humør av å høre Hilde Selvikvåg synge låter som «Erlend», «Sjå deg mæ mæg» og «Indie» er det i grunnen ganske trist.
  9. Silver Lining – Heart And Mind Alike – Stine Andreassen må sies å ha hatt et godt år. Ikke bare kom den lenge imøtesette andreplaten til hennes hovedband The Northern Belle (se femteplassen over), men debuten til hennes andre band Silver Lining låter ikke stort snauere. Her deler hun imidlertid låtskrivergjerningen med Live Miranda Solberg og Halvor Falck Johansen (Lives tittelspor havnet på sjette plass på listen min over årets beste låter), og sammen er de tre å regne for en låtskrivernes egen supergruppe. Ta med i betraktningen at The Northern Belle-gitarist Bjørnar Ekse Brandseth også er med i Silver Lining så skjønner du at det ikke er så verst spilt heller. Heart And Mind Alike er i all hovedsak en litt nedpå plate med vekt på akustiske instrumenter, og trommer på kun én sang. I sum er det balladekunst i folk/americana-landskap på sitt beste.
  10. Dumdum Boys – Armer og bein – Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at Dumdum Boys ville komme til å utgi en av sine aller beste plater i 2018, men det har de faktisk klart. Armer og bein inneholder ti nye låter som er knakandes gode tilskudd til Dumdum-katalogen – som jeg egentlig ikke hadde sett for meg ville bli så mye rikere. Men hvem er vel jeg til å tvile på Kjartan Kristiansen og hans kumpaner? All skepsis er feid av banen med låter som «Champagne på senga», «Full fyr» og «Mer enn nok», for bare å ha nevnt tre av dem. Martin Horntveth har produsert, og på et eller annet vis har han klart å sparke nytt liv i hesten. Armer og bein er intet mindre enn en kruttønne av en plate, intenst medrivende og ikke så rent lite vanedannende. Full fyr!
  11. Dawn Landes – Meet Me At The River
  12. Dylan Mondegreen – A Place In The Sun
  13. Buicken – Priser veiene
  14. Erik Lukashaugen – Vi eier skogene
  15. Christine And The Queens – Chris
  16. Borgar Storebråten – Road To Revelation
  17. U.S. Girls – In A Poem Unlimited
  18. Munroe/Knutsen – A Murder Of Crows
  19. Country Heroes – Honky Tonk Tears
  20. Roger Græsberg & Foreningen – Trøst
  21. Hilma Nikolaisen – Mjusic
  22. Eigil Berg – Nye spor
  23. Bendik Brænne – Benedictionary
  24. Innlandet – Innlandet
  25. Siril Malmedal Hauge & Jacob Young – Last Things
  26. Joshua Hedley – Mr. Jukebox
  27. Jonathan Wilson – Rare Birds
  28. Ingeborg Oktober – Skjømmingsboka
  29. Eleanor Friedberger – Rebound
  30. The Jayhawks – Back Roads And Abandoned Motels
  31. Colter Wall – Songs Of The Plains
  32. Elvis Costello & The Imposters – Look Now
  33. Razika – Sånn kjennes verden ut
  34. John Prine – The Tree Of Forgiveness
  35. Anja Garbarek – The Road Is Just A Surface
  36. KitFai – The Things You Left Us
  37. Robert Moses & The Harmony Crusaders – Plutonic Friends
  38. Leon Bridges – Good Thing
  39. Rolling Blackouts Coastal Fever – Hope Downs
  40. Tracey Thorn – Record
  41. Fatoumata Diawara – Fenfo
  42. Molly Burch – First Flower
  43. Kitty Macfarlane – Namer Of Clouds
  44. Paul Weller – True Meanings
  45. Marianne Faithfull – Negative Capability
  46. Rosanne Cash – She Remembers Everything
  47. Janelle Monáe – Dirty Computer
  48. Kristian Kaupang – Nærmere
  49. Calexico – The Thread That Keeps Us
  50. Gurls – Run Boy, Run
  51. Kåre Indrehus – Å synge med hjertet i halsen
  52. Susanna – Go Dig My Grave
  53. Geir Sundstøl – Brødløs
  54. Kamasi Washington – Heaven And Earth
  55. John Hiatt – The Eclipse Sessions
  56. Clean Bandit – What Is Love?
  57. Winding Road – Steady Ground
  58. Knut Reiersrud – Heat
  59. Frøkedal – How We Made It
  60. Band Of Gold – Where’s The Magic
  61. Sarah Shook & The Disarmers – Years
  62. Maria Solheim – Stories Of New Mornings
  63. David Byrne – American Utopia
  64. Beady Belle – Dedication
  65. Deafheaven – Ordinary Corrupt Human Love
  66. Eberson – Empathy
  67. Ry Cooder – The Prodigal Son
  68. Vårin – Even If I Started Seeing Rainbows
  69. Restore To Past – Who You Could Be If You Could Be With Me
  70. Nora Konstanse – Words Left To Say
  71. Hollow Hearts – Annabelle
  72. John Grant – Love Is Magic
  73. Henning Kvitnes – 60 runder rundt sola
  74. Father John Misty – God’s Favorite Customer
  75. Amund Maarud & Lucky Lips – Perfect Stranger