De ti fineste juleheftene i 2018

Foto: Erik Valebrokk
Mine ti utvalgte julehefter i år. Foto: Erik Valebrokk

Antallet julehefter ser ut til å stige jevnt og trutt. Særlig etter at Det norske samlaget blåste liv i den gamle tittelen Juleroser, nå med Herborg Kråkevik som redaktør for det litterære heftet som første gang ble utgitt i 1881, har forlagene kappes om å lansere nye titler som slåss om lesernes oppmerksomhet. Resultatet er at vi i 2018 sitter med et nærmest babelsk utvalg julehefter der det er så godt som umulig å vite hvor man skal rette blikket. Bor du i Oslo og har satt dine ben i annen etasje hos Narvesen på Hotel Continental skjønner du hva jeg mener.

Det er Jul i Norge meg her, og Hellig jul meg der, O jul med din glede og Julegleder, Det store juleheftet om juleøl, for ikke å snakke om alle de klassiske tegneserieheftene, fra norske «bygdeklassikere» som Smørbukk, Tuss og Troll og Nr. 91 Stomperud, til amerikanske stripeserier av typen Blondie, Billy og Fiinbeck og Fia. På forskjellige måter er alle disse hefter som berører våre juletradisjoner, om det er gjennom evangeliske tekster eller drikkeviser eller tegneserier av til dels temmelig tvilsom kvalitet.

Her skal jeg imidlertid skrive om mine egne favorittjulehefter, i alt ti stykker. De fleste av dem er med årene blitt faste innslag i jungelen av hefter, men som alltid er det noen som glimrer med sitt fravær og andre igjen som er nye. Og kvaliteten? Selvsagt også en smule variabel fra år til år, men for meg som leser er dette de viktigste juleheftene. God fornøyelse!

Nemi julen 2018 – Lise Myhre (Gyldendal) 6 out of 6 stars

For meg er årets Nemi-hefte et suverent høydepunkt. Lise Myhre er utvilsomt Norges mest empatiske tegneserieskaper og benytter posisjonen sin til å si noe viktig om samfunnet vi lever i, samtidig som hun er fullt i stand til å underholde og more oss. Her får vi diktet Salme av Inger Hagerup ledsaget av nydelige bilder av en sovende Nemi, en spøkelsesridder, villhester, snøfnugg og glassmaneter; en finstemt, poetisk refleksjon over to asylsøkere som blir stoppet på grensen mellom Norge og Sverige uten kanskje «å ha gjort noe galt, og jeg som fikk reise videre helt uten å ha gjort noe riktig»; kommentarer om verdens elendighet og urettferdighet; en serie bilder av øyeblikk fra livet selv, nydelig formidlet over to sider og 18 tegnede ruter – og mye mer.

Men vi får også Lise Myhres tegneserieheltinne Nemi Montoya i fri dressur, vekselvis hoppende entusiastisk, stupdrita eller intenst godtesjuk, med alle sine kjente egenskaper, gode som dårlige, spredd over et brukbart høyt antall enkeltstriper og ensidere. Årets Nemi-hefte er veldig godt redigert, med en dynamisk og gjennomtenkt blanding av Lises forskjellige formater, fra klassisk stripehumor til flotte poetiske paneler, fra det hylende morsomme til det dypt alvorlige.

Krüger & Krogh julen 2018 – Brennpunkt: Oslo – Ronald Kabiček, Bjarte Agdestein, Endre Skandfer (Egmont) 6 out of 6 stars

Dette er tegneseriekunst på sitt aller beste. Serien om de to spesialetterforskerne Jacob Krüger og Otto Krogh som arbeider i den hemmelige etterretningstjenesten AFMA (Avsnitt For Mellemliggende Anliggender) i 60-tallets Oslo er den desidert mest oppsiktsvekkende nyvinningen de seneste årene, en god gammeldags albumserie med røtter i den fransk-belgiske tegneseriebølgen som her hjemme blant annet er kjent gjennom Asterix, Blueberry, Bernard Prince og Allan Falk. Det andre Krüger & Krogh-albumet Spøkelseståken ble utgitt i høst, og i den anledning har Egmont valgt å relansere det første – Brennpunkt: Oslo – og pakke det inn som julehefte.

Og hvorfor ikke? Selv har jeg strengt tatt ikke bruk for en ny versjon av albumet, men i julehefteformat er Brennpunkt: Oslo utvidet til også å inneholde tosiders spesialhistorier fra tidligere julehefter med Pondus og Rocky, samt noen skisser og småstoff. Historien i seg selv er fantastisk tegnet og fortalt av trioen Kabiček, Agdestein og Skandfer der deres to helter må nøste opp i en rekke uforklarlige hendelser og forhindre en større katastrofe under tildelingen av Nobels fredspris i 1964 til Martin Luther King. Tidsbildet de har skapt av datidens Oslo ved hjelp av gamle fotografier og nitidig arkeologisk tråling av aviser og magasiner og litteratur er dønn imponerende, men kommer heller ikke i veien for selve handlingen. Har du ikke lest Krüger & Krogh før, kan du trygt kjøpe dette heftet.

Fjøsnissens jul (inneholder bl.a. Truls og Trine: Julemysteriet) – Terje Nordberg, Dag E. Kolstad, Arild Midthun (Egmont) 5 out of 6 stars

Serien om Truls og Trine så dagens lys i 1983 med juleheftet Truls og Trine redder julen. Skrevet av Terje Nordberg og Dag E. Kolstad og tegnet av den da 19 år gamle Arild Midthun var heftet en sensasjon, en superb blanding av fransk-belgisk tegneserietradisjon og norsk folklore, der de to barna Truls og Trine med hjelp fra Fjøsnissen og et ensemble snakkende dyr, ja… reddet julen. Julemysteriet ble første gang utgitt året etter, og det er ikke fritt for at våre helter redder julen også i denne historien.

Etter tre album (det tredje, Trolljul, ble utgitt i 1985) la trioen ned serien, men vakte den til live med den nye historien Dragehornet i 2015. De siste årene har de gamle fortellingene blitt nyutgitt med noen nye illustrerte historier i tillegg, altså korte eventyr ledsaget av Midthuns flotte tegninger. Slik er det også i årets hefte som i tillegg til Julemysteriet, inneholder fire illustrerte historier, en firesiders tegneserie, samt noen få gjesteserier.

Høydepunktet er så avgjort hovedhistorien. Det er en fortelling om Sydpolnissen, Julenissens bror som vil bli julenisse i stedet for Julenissen, etter at de to ikke har snakket sammen på 700 år. Truls og Trine klarer selvsagt å forhindre at alt blir katastrofe. Historien er søt og koselig, og det er heller ikke mulig å få det mer julete. Arild Midthun er en mesterlig tegner som perfekt fanger inn den gode julestemningen i det vakre vinterlandskapet han tegner.

Ren Poesi julehefte: Når nettene blir litt for lange – Redaktør: Ellen Wisløff (Aschehoug) 5 out of 6 stars

Normalt er jeg ikke så opptatt av de litterære juleheftene, men jeg har valgt å gjøre et unntak for Ren Poesi. Instagramkontoen til Ellen Wisløff er blitt et landsomspennende fenomen og har bidratt til at norsk lyrikk har fått en utbredelse de færreste hadde trodd var mulig for få år siden. Dette er det første juleheftet Ellen har redigert, og det skiller seg på flere måter fra både Instagramkonto og tidligere bokutgivelser. Her opererer hun nemlig ikke med det samme begrensende formatet eller dogmet som sier at diktene skal være korte og få plass på en side eller i en Instagramrute. I stedet har Gro Dahle fått levere et nyskrevet dikt på 14 vers kalt God jul til jula som er aldeles fantastisk, Trude Lorentzens flotte tekst De usynlige som første gang sto på trykk i Dagbladet Magasinet har fått et nytt hjem, og noveller av Nils-Øivind Haagensen og Johan Harstad er å lese her. Blant annet.

Heftet inneholder også en spesiell adventskalender skrevet av Kristian Bergquist, et utdrag fra rapperen Cezinandos tekst til sangen «Håper du har plass», underfundige, finurlige dikt av «Ren Poesi-veteranen» Trygve Skaug og mye mer, i tillegg til at det er nydelig illustrert, vakkert presentert og på toppen av det hele inneholder et ark med adresselapper som vil skille seg fra de du vanligvis benytter deg av. Ekstra oppmerksomhet bør også rettes til Ellen Wisløffs meget velskrevne forord, der hun understreker at dette juleheftet er til «dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen». Med andre ord; den perfekte jul er ikke innen rekkevidde for så veldig mange av oss, men vi får gjøre så godt vi kan.

Lunch julen 2018 – Sprø svor – Børge Lund (Egmont) 5 out of 6 stars

Årets Lunch-hefte er primært viet spesialhistorien Sprø svor – et grisete juledrama i to akter. Her møter vi urokråke, superkverulant og profesjonell unnasluntrer Kjell som har fått det for seg å ale opp sin egen juleribbe. Han tar selvfølgelig med seg grisen Jesus på kontoret (det er ikke fullt så blasfemisk som det høres ut) og utvikler like selvfølgelig et mer personlig forhold til Jesus enn han hadde trodd ville oppstå. Å skulle slakte Jesus blir derfor ingen enkel avgjørelse å ta, uten at jeg skal røpe hvordan dramaet ender.

Heftet inneholder også en del enkeltstriper og søndagssider, samt gjestebidrag fra seriene Dunce og Intet nytt fra hjemmefronten.

Carl Barks’ jul julen 2018 – Carl Barks (Egmont) 5 out of 6 stars

Det er ingen bombe at dette heftet sitter år etter år. Carl Barks var tidenes beste Donald-tegner og manusforfatter, og selv om også han kunne levere noe svakt fra tid til annen, er en overveldende stor del av produksjonen hans intet mindre enn fantastisk. Historiene i årets julehefte kan trygt kategoriseres som solide. Her får du tre av hans klassiske tisiders Donald-fortellinger; Den tapre stasjonsmester fra 1954 der Donald får ny jobb og må ta seg av 10 000 kalkunkyllinger isolert på sin nye arbeidsplass samtidig som en beryktet togrøver lurer et sted der ute i vinternatten; Postmannen fra 1953 der Donald får en annen ny jobb og må trosse vær og vind for å få posten frem; og til slutt Flygende riddere fra 1960, et vintereventyr der Donald får det for seg at han skal være mer ridderlig enn sine nevøer Ole, Dole og Doffen. Det går selvsagt ikke spesielt bra.

Nordlys julen 2018 – Skattejakten – Malin Falch (Egmont) 5 out of 6 stars

Tidligere i år ga Malin Falch ut første bind av fantasyserien Nordlys om 14 år gamle Sonja som møter trollgutten Espen og blir med ham til Jotundalen. Jeg har dessverre ikke fått lest det ennå, men etter å ha fått mitt første møte med Malins verden gjennom dette juleheftet er jeg svært nysgjerrig. Skattejakten er en vakker og stemningsfull historie der Sonjas onkel Henrik møter et troll i skogen som går og bærer på en liten fole. Den skal han fete opp og spise til våren, men Henrik gjør en byttehandel med trollet, før han lager en egen skattejakt for Sonja som skal få folen i julepresang. For øvrig foregår handlingen tilbake i tid i forhold til Nordlys-bøkene, Reisen til Jotundalen og oppfølgeren som kommer til våren og som du får et utdrag fra i dette juleheftet.

Pondus julen 2018 – Frode Øverli (Egmont) 4 out of 6 stars

Frode Øverli er Norges morsomste serieskaper uten fnugg av konkurranse, men det er en posisjon som forplikter. Ingen kan være like hylende morsom hele tiden, ei heller Frode, og spesialhistorien Julegaven er mer av det humrende og lune slaget, men mangler den poetiske og/eller melankolske tilnærmingen fra mange av hans tilsvarende historier fra tidligere julehefter og spesialalbum. Da er stripehistorien om Påsan og hans band Fotsopps julekonsert adskillig bedre. For øvrig inneholder årets julehefte en hummer og kanari-blanding av andre serier vi kjenner fra Pondus-bladet – blant dem Storefri, Radio Gaga og Eon.

Donald – Smeltepunkt Svalbard – Arild Midthun (Egmont) 4 out of 6 stars

Arild Midthun er dessverre mindre interessant som Donald-tegner enn han er når han tegner Truls og Trine (se over). Han benytter ofte andre manusforfattere som Knut Nærum og Tormod Løkling, men historien Smeltepunkt Svalbard, hovedhistorien i årets julehefte, er skrevet av ham selv. Det samme gjelder den korte historien Juleroboten. Uten at de skal beskyldes for å være dårlige er de heller ikke særlig spennende, men de er heldigvis utmerket tegnet. Smeltepunkt Svalbard er kanskje ikke et essensielt julehefte, men sammen med Carl Barks’ jul er det det mest givende av Donald-albumene som er i salg.

Rutetid og Gjengen – Frode Øverli, m.fl. (Egmont) 4 out of 6 stars

Bladet Rutetid er i tillegg til å være en kanal for Pondus-tegner Øverlis rutevitser en lekegrind for norske tegnere som eksperimenter i samme eller tilsvarende format. Det er en god ting at disse tegnerne har et forum der de kan vise seg frem, men samtidig er Frode Øverli selv så til de grader mye bedre enn resten av bidragsyterne i magasinet – til sammen – at det nesten ikke er morsomt en gang! Så også i juleheftet som følger samme mal. Heldigvis er andelen Rutetid-vitser høyere her enn det er i magasinet, og dermed er ikke dette et dårlig kjøp. De mange hylende morsomme sprellene til Frode tør være verdt de 59 kronene du må ut med.

Sjekk også: Årets 75 beste plater

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.