Darling West
«While I Was Asleep»
(Jansen Plateproduksjon)
[usr 6 text=»false»]

Da Darling West ga ut platen Vinyl And A Heartache for halvannet år siden kvitterte jeg med en klokkeklar sekser. Når de nå har dratt på med ganske mye ekstra på oppfølgeren er spørsmålet om jeg ikke bare skal utvide stjerneskalaen først som sist. While I Was Asleep er trioens tredje strake kremplate og den klart beste. Det virker som noe er skjedd med ambisjonsnivået, at den forsiktige USA-anerkjennelsen de er blitt til del kan ha fått dem til å legge inn et ekstra gir. Nå har de nemlig laget en plate som overgår alle forventninger.

Der forgjengeren var en strålende oppvisning i lavmælt akustisk folk/bluegrass/country er den nye platen mye av det samme – men med en tilsatt popsensibilitet som gjør den til en adskillig mer umiddelbar plate samtidig som den virker svært slitesterk. Etter et tyvetalls gjennomhøringer sitter låtene naturlig nok bare bedre og bedre, men også helheten trer tydeligere frem. Etter fire ganske forskjellige smakebiter i form av digitale singler forut for dagens albumutgivelse er det godt å se at her er både hode og hale på plass.

En av disse – «Traveller» – var en av de aller fineste sangene som ble utgitt i 2017 og holdt til en 20. plass på listen min over disse. Det er en ballade som er så vakker at jeg får gåsehud både av å høre den og å tenke på den.

«The love you gave me could have saved me, so why did I let go/The fear of flying, fear of trying, fear of dying too slow/Wondering why I didn’t take the chance/The night you offered me that second dance», synger Mari Sandvær Kreken med sin nærmest latterlig fine stemme, mens ektemannen Tor Egil Kreken og Kjetil Steensnæs ligger og vaker i bakgrunnen med sine flotte harmonier og en trist pedal steel hyler mot månen.

Alt ved denne sangen – om en reisende i bunnløs kjærlighetssorg – er representativt for Darling West: Den har en tekst som er så trist at du trenger lommetørkle, byr på nydelig harmonisang og en melodi til å dø for, har en form for dempet skjørhet som om den beveger seg på luftputer, samt at den har et tilsynelatende enkelt men likevel sinnrikt arrangement. While I Was Asleep er en ekstremt velprodusert og velarrangert samling sanger, der Darling West har gjort jobben selv med kyndig hjelp fra medprodusent Bård Ingebrigtsen. Ved forrige korsvei benyttet de Even Ormestad til samme oppgave, men har tydeligvis plukket opp så mye fra den erfaringen at de i større grad valgte å gjøre jobben selv denne gangen. Det har gått helt fint.

Som antydet over viste de tre øvrige forhåndsutgitte smakebitene fra While I Was Asleep varierte uttrykk. «After My Time» – åpningssporet på albumet – og «Loneliness» er begge spretten popcountry, men likevel ganske forskjellige, og tittelkuttet er en god kombinasjon av engelsk folkrock og countryballade. Jeg har anmeldt alle singlene etter hvert som de har kommet – inkludert «Traveller» som jeg alt har vært innom – og alle har gjort seg fortjent til seks forjettede stjerner.

Med unntak av «Traveller» er alle de tre andre sangene å anse som mer up tempo og rikere i arrangement enn det meste på den forrige platen. Det skyldes nok i betydelig grad at trommeslager Thomas Gallatin nå er mer integrert i bandet og at han har en større rolle på While I Was Asleep. Han spiller ikke på alle, men de fleste av låtene, og han spiller mer enn han gjorde forrige gang. Dette har igjen mye å si for dynamikken, og gjør at jeg oppfatter den nye platen som rikere, mer variert, mer spennende og utforskende – og – enda mer velklingende.

Sjekk også: Innlandet gjør Totos «Africa» som du aldri har hørt den

Da jeg omtalte «After My Time» da den ble sluppet sist sommer trakk jeg frem at den har et tydelig bluegrassaspekt i tillegg til å være en fremragende countrylåt. Dette  støttes opp av tekstlinjer av typen «When I am gone, bury my bones deep in the ground», en språkbruk som gir umiddelbare assosiasjoner til sanger av Dolly Parton og Gillian Welch eller romaner av Daniel Woodrell der de mørke, utilgjengelige fjellområdene sør i USA er åsted for mørke drifter og gåtefulle folk. Det er en ravnsvart fortelling om krig og mental smerte, som står i sterk kontrast til den oppstemte grunntonen i melodien.

Dette er assosiasjoner som går igjen flere steder på albumet. Sanger som «Rolling On», «Ballad Of An Outlaw» og «Better Than Gold» er tre gode eksempler. De to førstnevnte har et stort kor der bandets fire medlemmer (Thomas Gallatin inkludert, altså) er forsterket av Live Miranda Solberg og Stine Andreassen fra Silver Lining. «Rolling On» er som en nyskrevet negro spiritual eller eldgammel blueslåt med en klassisk «bomullsmarkstemning», mens «Ballad Of An Outlaw» er inspirert av historien om Eivind Fredlaus fra Tor Egils hjemtrakter som er Ål i Hallingdal, men musikalsk sett er transportert til de amerikanske sørstatene.

Sjekk også: Nydelig plate fra Munroe/Knutsen

Koret på begge sangene tilfører en dimensjon som gjør dem større enn de egentlig synes å være, og arrangementene er utrolig spennende på hvert sitt vis. Særlig det minimalistiske trommetemaet, der klapping også inngår som et perkusjonselement, løfter «Rolling On» til noe aldeles sublimt. Protagonisten i sangen er på flukt fra en åpenbart fryktelig misgjerning, på søken etter en frelse han neppe har tro på å finne, og befinner seg på en slags odyssé:

I’ve got nothing in my pockets, I have paid all my dues
I’ve got blisters on my toes from the holes in my shoes
I’ve got no one to love, but I’ve got friends left to lose
And the train keeps rolling on

Tor Egil og Mari har skrevet alle sangene på While I Was Asleep. Jeg har forstått det slik at Tor Egil er hovedansvarlig for tekstene, men det som er helt sikkert er at begge har en forståelse for tekst i tilknytning til musikken de komponerer som på sitt beste er nifst presis. Den ovenstående passasjen inneholder de helt rette stemningene som understøttes av det litt dunkle arrangementet og vice versa, og du finner tilsvarende eksempler på hvordan musikk og tekst kan gå opp i en høyere enhet overalt på platen. Kjetils pedal steel på «Loneliness» gir ekstra fylde når Mari synger «If this is what heartbreak feels like, I’ve never been broken before», og når Malin Pettersen (Lucky Lips) bidrar med subtil gjestevokal på «Better Than Gold» i siste del av tekstlinjer som «When I turned eighteen and I went to sea/I forgot about fools and I thought I was free» er det et virkemiddel som får deg til å innse at svært lite her er overlatt tilfeldighetene. While I Was Asleep bærer såvisst ikke bud om at noen har sovet i timen, men tvert imot at det er en sjeldent gjennomarbeidet plate.

The jukebox is playing that old song you used to like
Something about love and how everything will be alright
I find it hard to believe that you could understand
What they were singing ’bout, you only hear the band

Tekstutdraget er fra «Always Around», en nedpå countryshuffle om et filleristet forhold, og enda en av disse tragiske historiene det for øvrig sprudlende hyggelige og blide ekteparet er så glad i. «Don’t I Know You» er den mest atypiske sangen på albumet, og med et litt annet arrangement kunne det vært en Tom Petty-låt. Den har et godt driv, annerledes gitarer enn ellers på platen og skiller seg ut på de fleste vis. Likevel fungerer den som del av helheten der de fleste låtene allerede står i kontrast til hverandre. Den understreker på et vis, og er et godt eksempel på, albumets store variasjon. Å få alle disse forskjellige typer sanger til å passe så godt og sømløst sammen som her er ikke en enkel oppgave, slik jeg ser det, men Darling West lykkes til de grader.

Etter en slik musikalsk berg og dalbane-tur er det veldig godt når den lavmælte «How I Wish» avslutter det hele. Her er vi tilbake til kjernen av Darling West: Akustiske gitarer, banjo, mandolin og fantastisk vakre harmonier. Det er ikke et rytmeinstrument i sikte, og det er en sang som gjør seg perfekt rundt et leirbål en lys sommerkveld:

Oh darling, let’s keep trying
Don’t give up the fight
Oh darling, don’t stop dreaming
Things will be alright

Darling West har utgitt sitt andre strake mesterverk. Dette er kort og godt en ren triumf. Jeg fant ingen verdens ting å utsette på Vinyl And A Heartache, og jeg kan si nøyaktig det samme om While I Was Asleep. Om mulig, og det tror jeg det er, så er denne nye platen enda bedre. Det er nesten så jeg ikke tør tenke på hvor denne ferden bærer. Slik det står nå er Darling West en av Norges aller mest stødige musikalske enheter, en trio eller kvartett (alt ettersom) det står enorm respekt av. I mine ører har de en feilfri oppfatning av og forståelse for det musikalske landskapet de beveger seg gjennom, noe den vellykkede variasjonen bekrefter.

And the train keeps rolling on…