Det er en stund siden, men nå tar jeg opp tråden med å lage spillelister med den beste og/eller viktigste (i mine øyne og ører) musikken fra enkeltstående år. Tidligere har jeg sett på kremår som 1976, 1979 og 1982, og nå tenkte jeg det ville være interessant å kikke tilbake til 1987. Det er 30-årsjubileum for mye fin musikk i år, og kanskje en del ikke fullt så fin musikk, men dog.

I 2017 er det 30 år siden flotte og til dels svært forskjellige plater som Prince’ Sign ‘O’ The Times, Pet Shop Boys’ Actually, R.E.M.s Document, John Mellencamps The Lonesome Jubilee, U2s The Joshua Tree, Fleetwood Macs Tango In The Night, deLillos’ Før var det morsomt med sne, George Michaels Faith, Warren Zevons Sentimental Hygiene og Depeche Modes Music For The Masses kom ut.

1987 var også året da popmusikken i stor grad var dominert av produsenttrioen Stock Aitken Waterman som leverte hit på hit for artister som Kylie Minogue, Mel & Kim, Rick Astley og Bananarama. Kanskje ikke fullt så nyskapende som M|A|R|R|S og deres «Pump Up The Volume», Eric B & Rakims «Paid In Full» eller for den saks skyld debutanter som Pixies og Jane’s Addiction, men like fullt viktig på sitt vis.

Sjekk også listene for 1976, 1979, 1982, 1983, 1984, 1985 og 1991.

Som det vel er lett å forstå er denne listen helt sinnssvakt variert, schizofren så det holder – og laaang. Men det er slik jeg liker det, så take it or leave it. Det er bare å skippe de låtene man ikke kan utstå. Jeg skal ikke hevde å være like glad i alle innslagene her, men for meg er dette musikkåret 1987 slik jeg opplevde det. Jeg skrev i popbladet Logo, men bar på en drøm om å skrive i BEAT, noe jeg begynte forsiktig med året etter. Jeg vil tro at denne listen reflekterer begge deler ganske godt.

God fornøyelse.