Kvelertak ga i fjor ut singlen «1985» som første smakebit fra albumet Nattesferd. «Jaså gitt, dere tar den?» tenkte jeg og begynte en musikalsk rusletur tilbake i tid, til 1985 og alt som ble spilt den gang. Det var litt av hvert, for å si det forsiktig, og veldig mye bra. Selv er jeg et ekte barn av 80-tallet. Jeg var 13 da det tok til, så årene som fulgte ble de som mer enn noen andre formet meg musikalsk. I det perspektivet er ikke 1985 mitt favorittår, langt ifra faktisk. Det var et slags mellomår, et pauseslag mellom de første årenes postpunk, depperock, synthpop og forsiktige americanafamling, og eksplosjonen som fulgte der puddelrocken, hip-hopen, Madchester-scenen og tidlig grunge fikk all oppmerksomhet. For mange store 80-tallsartister var det et år de ga ut lite eller ingen musikk, et år som representerte en slags stillhet i det tiåret som kanskje mer enn noe annet er elsket og hatet musikalsk.

Sjekk også: De 100 beste låtene fra 80-tallet

Men det skjedde mye like fullt, både internasjonalt og her hjemme. a-ha debuterte med Hunting High And Low og ble verdensberømte, og Bobbysocks vant Melodi Grand Prix. deLillos singledebuterte, mens Raga hadde friår. Jokke & Valentinerne debuterte først året etter, og Wannskrækk ble oppløst før de gjenoppsto som Dumdum Boys tre år senere. «De fire store» var altså bare to, og det sto generelt ikke veldig bra til med norsk musikkliv i 1985, men mye var i emning. Det sagt har jeg kanskje vært litt vel beskjeden med de norske innslagene på 1985-listen min. Jeg tar gjerne imot innspill og utvider listen dersom jeg synes forslagene er gode.

For det meste er det her musikk jeg selv hørte – til dels mye – på i 1985, men jeg har også tatt med enkelte låter jeg hatet eller bare ignorerte. Sandras «Maria Magdalena», The Monroes’ «Cheerio» og Marillions «Kayleigh» er alle eksempler på låter jeg ikke satte på frivillig, men som jeg mener hører hjemme på en liste som denne for å komplettere tidsbildet. Jeg har likevel utelatt Opus’ «Live Is Life» og alt Modern Talking ga ut dette året. Det får være grenser.

Med det tenker jeg det er på tide å sette seg i tidsmaskinen og reise tilbake. God fornøyelse!