Det tør være kjent for en del lesere av denne bloggen at jeg er «litt» svak for countrymusikk og at jeg i den forbindelse har vært spesielt begeistret over å kunne konstatere at norsk country ser ut til å stå sterkere akkurat nå enn kanskje noen gang før. Denne høsten har eksempelvis ført med seg knallsterke plater fra Lucky Lips og Darling West, den utmerkede bluegrasstrioen Marit Larsen de siste årene har brukt som backingband, og dette er bare noen av dem som er aktuelle akkurat nå. Vi kan forresten trygt slenge på Marit Larsen selv også, som i økende grad ser ut til å omfavne amerikansk tradisjonsmusikk av det lavmælte og akustiske slaget. Glem heller ikke Signe Marie Rustad selv om hun kanskje ikke er hundre prosent country – hun hører likevel på sitt vis hjemme i selskapet, om ikke annet fordi disse miljøene tross alt ikke er SÅ store og at grensegangene ofte er utydelige. God musikk er rett som det er sjangeroverskridende, og Rustad er et godt eksempel på det.

Første uvane: Stine Andreassens neglebiting. Foto: Margit Selsjord
Første uvane: Stine Andreassens neglebiting. Foto: Margit Selsjord

Og så har vi The Northern Belle, da. Det syv medlemmer sterke bandet debuterte med et strålende selvtitulert album i 2015 da de også spilte flere fine festivaljobber. Jeg ble regelrett blåst av banen da jeg så dem første gang under Piknik i Parken etter bare å ha hørt noen få låter forut for konserten, og festforestillingen på Øya et par måneder etter var heller ikke snau. Det som nok først og fremst føltes så befriende var å se en gjeng unge, grisedyktige musikere spille musikk av det slaget som ofte treffer meg aller best; organisk, melodiøs countrypop.

Andre uvane: Snusleppa til Svein Inge Bjørkedal. Foto: Margit Selsjord
Andre uvane: Snusmisbrukeren Svein Inge Bjørkedal. Foto: Margit Selsjord

Til neste år kommer The Northern Belles andre plate som kanskje vil bli hetende I’m A Clown, der sanger og låtskriver Stine Andreassen kan synes å ha vokst enda noen hakk om vi skal dømme ut ifra den nye singlen «Bad Habit» som har premiere her på bloggen i dag (nederst på siden) før den blir allment tilgjengelig på fredag. Det er en nesten idiotisk melodiøs og fengende up tempo-låt der en sårbar Stine med sin sterke, klare stemme synger «I lie to the ones that I love, I’m a bad habit that’s hard to get rid of» med sin elegante «countryknekk», til tonene av et band som virkelig har skjønt hva countrymusikk handler om: Feeling.

Tredje uvane: Kredittkortmisbrukeren Marie Tveiten. Foto: Margit Selsjord
Tredje uvane: Kredittkortgjeldsslaven Marie Tveiten. Foto: Margit Selsjord

Med hele seks personer i ryggen har Stine, som også spiller gitar, alle forutsetninger for å fremstå som «ganske god». Selv er hun tromsøjente, og har samlet et lag med solid geografisk spredning: Ole-Andre Sjøgren er fra Målselv og krediteres med vokal, gitar og mandolin; Bjørnar Ekse Brandseth fra Voss synger også, i tillegg til å spille gitar, dobro og pedal steel; Svein Inge Bjørkedal fra Førde trakterer trommer og andre rytmeinstrumenter; vossingen Yngve Jordalen er sjef på kontrabass; Johanne Flottorp fra Åmli synger og spiller hardingfele, mens seljordjenta Marie Tveiten synger, spiller gitar og perkusjon.

Fjerde uvane: Fjerne Johanne Flottorp. Foto: Margit Selsjord
Fjerde uvane: Fjerne Johanne Flottorp. Foto: Margit Selsjord

Kort oppsummert snakker vi her om et stjernelag av musikere. Da jeg første gang så dem spille live på Piknik i Parken ifjor ble jeg rett og slett påminnet hvorfor jeg er så glad i musikk: Det handler om spilleglede, entusiasme og ikke minst personlig avtrykk og nerve, om tilstedeværelse og formidlingsevne.

Femte uvane: Colabomsen Yngve Jordalen. Foto: Margit Selsjord
Femte uvane: Colabumsen Yngve Jordalen. Foto: Margit Selsjord

Om tittelen på det nye albumet faktisk blir I’m A Clown gjenstår å se. Ifølge Stine vingler de litt i akkurat dette spørsmålet, men tittelen vil i så fall være hentet fra en strofe i «Bad Habit»: «I’m a clown at the best, I’m a witch at the worst, I curse when I talk too much and I don’t go to church». Her har vi som man skjønner å gjøre med en tekstforfatter som har en omgang med ord godt tilpasset sjangeren. Dette er countrypoesi – med innlagt countryironi – på sitt beste. Hva enn det nye albumet blir hetende, er jeg bombesikker på at det er noe å se frem til. «Bad Habit» er rett og slett den beste forsmaken vi kunne ønsket oss!

Sjette uvane: Snusmisbrukeren Bjørnar Ekse Brandseth. Foto: Margit Selsjord
Sjette uvane: Nesegraveren Bjørnar Ekse Brandseth. Foto: Margit Selsjord

Som man også ser har fotograf Margit Selsjord tatt The Northern Belle og Stines nye sang bokstavelig og foreviget syv uvaner – en per bandmedlem – som du ser av bildene i dette innlegget. Det er ikke alle countryband som er like opptatt av profilering og imagebygging som disse bildene tyder på, og det er nærliggende å tro at de har plukket opp et par triks fra den mer mainstream delen av musikkbransjen. Ikke vet jeg, men dette er altså «bare» en liten singlelansering hvor det slås såpass på stortromma. Det er noen riktig så kule fotografier, spør du meg.

Syvende uvane: Søppelsprederen Ole-André Sjøgren. Foto: Margit Selsjord
Syvende uvane: Søppelsprederen Ole-André Sjøgren. Foto: Margit Selsjord

La meg for skams skyld også nevne at Stine Andreassen er medlem av et annet strålende orkester, den noe mer lavmælte kvartetten Silver Lining som jeg har skrevet noen linjer om tidligere. Her spiller hun sammen med Bjørnar fra The Northern Belle, og Live Miranda Solberg og Halvor Falck Johansen fra bandet Rattlers. Silver Lining har også ting på gang, og det ville ikke forbause meg veldig om også denne banden kan ha en fin plate klar i løpet av 2017. Den vil garantert også være noe å se frem til.

Men inntil så skjer, og inntil det andre albumet til The Northern Belle materialiserer seg, her er «Bad Habit»: