I dag feirer vi selveste David Sylvians 65-årsdag. Sylvian er kanskje en av de mest kompromissløse popartistene verden har sett med tanke på hans reise fra glamentusiast og senere tenåringsidol til knallhard avantgardist og kunstmusiker. Lite ante verden at unggutten som frontet bandet Japan med låter som «Quiet Life» og «Gentlemen Take Polaroids» skulle gjenoppfinne seg selv så til de grader og gi ut eksperimentelle verk som Alchemy: An Index Of Possibilities og Blemish. Bandprosjekt som Rain Tree Crow (som i realiteten var en gjenforening av Japan, men med nytt navn), Nine Horses og samarbeid med folk som Ryuichi Sakamoto, Holger Czukay og Robert Fripp har også vært viktige markører i Sylvians karriere.

Det er ikke bare Sylvians eksperimentvilje som kjennetegner karrieren hans, men også DEN stemmen. Og kombinert med DET utseendet er det ikke rart han var pophelt en stakket stund, en tilværelse som passet ham dårlig. Han vendte den delen av karrieren ryggen, men sluttet ikke av den grunn å lage innbydende musikk. De mer spesielle platene hans kontrasteres kraftig av vakre album som Secrets Of The Beehive og Dead Bees On A Cake.

Her er en spilleliste med 65 spor i anledning 65-årsdagen, og for en aldeles nydelig musikksamling det er! Jeg kan love deg at noe er temmelig krevende lytting, men belønningene ligger der hele veien. Og blir det for mye til tider dukker det alltids opp noe mer umiddelbart rundt neste sving. Sanger som «Nightporter», «Forbidden Colours», «Nostalgia», «World Citizen», «Ghosts» og «I Surrender» er neppe særlig avskrekkende for noen.

Gratulerer med dagen, David!