Mine julefavoritter – Johnny Hazard

Johnny Liadal er en av de personene som har inspirert meg mest til å oppsøke ny musikk her i livet. Foto/Selfie: Johnny Liadal

Jeg har kjent Johnny Hazard, eller Johnny Liadal som han egentlig heter, siden jeg var 17 og han spilte i et skramlete lite band som het Im Nebel. Bandetga ut to kassetter og en single før de muterte til The Colors Turned Red som ga ut en legendarisk plate i 1988. Den ga dem stor oppmerksomhet, men bandet mer eller mindre imploderte i kjølvannet av all viraken, og dett var dett. Mer eller mindre iallfall. Les mer om det her: Da svart-hvitt ble til knallrødt – soga om The Colors Turned Red.

I den teksten henviser jeg til Johnnys musikksmak og entusiasmen den frembringer i ham, og han er like ivrig i dag, snart 50 år gammel og godt gift barnefar. Det er ingen hindring for å høre musikk døgnet rundt, for ikke å snakke om at det tydeligvis går veldig greit både å være musikalsk arkeolog og følge til de grader med på alt nytt som skjer også. Johnny er en inspirasjon for oss alle.

Fikk du med deg Egil Hegerbergs julefavoritter?

Det var derfor svært naturlig for meg å invitere ham til å dele sine julefavoritter med leserne av Mitt liv som Erik. Spilleliste i Tidal og Spotify nederst i saken, men ikke alle sangene er tilgjengelig for streaming (The Chairs, The Poets, og The Three Wise Men). The Chairs er vrien, men de to andre har YouTube-linker vedlagt. Dessuten har vi lagt ved Aimee Mann og Michael Penn på YouTube siden bare Manns nyinnspilte versjon av “Christmastime” er tilgjengelig.

Ordet overlates herved til Johnny.

Jeg har et sterkt og godt forhold til moderne poporienterte julelåter. Hjemmemekka samle-teiper (og etterhvert CD’er) med julefavoritter har hatt sin vante plass, og blitt pakket opp og ned med resten av julepynten, på forskjellige stadier av livet siden slutten av 70-tallet. Ingen jul uten John & Yoko, Charles Brown, Phil Spectors julegavealbum, Slade, Bowie & Crosby,

The Band, Tom Waits, Waitresses, Pogues & MacColl, Dumdum Boys, Low, Nick Lowe og så videre… De siste tiårene er det spesielt sjutommere med julesoul og R&B som er blitt foretrukket.

Her er 10 store sesongfavoritter:

Aimee Mann With Michael Penn – Christmastime (CD 1996/Geffen)

Eks-‘Til Tuesday-spydspiss Aimee Mann har vært en av mine favoritter blant de kvinnelige pop-snekkerne siden hun valgte å gå solo med den knallsterke albumdebuten Whatever  i 1993. Sammen med sin daværende mann; sanger, låtskriver og bror til Sean, Michael Penn ga de ut “Christmastime” på Geffen-samleren Just Say Noël (CD/1996). Mann har siden spilt inn låten på ny og gitt den ut på sitt eget glimrende julealbum One More Drifter In The Snow (CD/2006).

The Chairs – “Tears In The Make-Up” (7″ & CDS 2001/Kippers)

Ingen lydfil. Sorry! The Chairs har nærmest vært gitarist, låtskriver, produsent og vokalist Vidar Osmundsens musikalske lekegrind siden 1996, og ga ut sin hittil siste plate i 2011. Vinteren 2001 ga bandet ut den flotte julesingelen “Tears In The Make-Up” på lokale Kippers Records. Låten er en særdeles vellykket Wilsons-pastisj (anno 1967) og burde være mer tilgjengelig enn den nå faktisk er. Stavanger-traktene kan for øvrig skilte med flere gode juleutgivelser. Se etter 7″ vinyl-utgivelsene med Kitchen Orchestra og diverse gjestevokalister og CCAPs (Not Just) Another X-Mas Album (CD/2004).

Toini Knudtsens amerikanske julefavoritter

Big Star – “Jesus Christ” (1975/ 7″ 1978/Aura7″ CDS)

Kjempefan av Big Star siden tidlig på 80-tallet da alle de nye, friske amerikanske bandene oppga dem som en åpenbar inspirasjonskilde. Det ultimate kult-bandet. Låtene “Jesus Christ”/”Stroke It Noel” kunne vært den perfekte julesingelen i 1975, men kom ikke ut før i 1978, da albumet 3rd (mer eller mindre et Alex Chilton soloalbum) endelig blei sluppet ut.

The Three Wise Men – “Thanks For Christmas” (7″ 1983/Virgin)

Jeg er spesielt glad i sjutommere. De fleste av de ti som jeg har plukket ut her er på dette formatet. Et av de mest briljante og distinkte popbandene fra britisk punk og new wave på 70-tallet var XTC. I 1983 bestemte Andy Partridge og co. seg for å slippe denne uimotstålig fengende julesingelen under pseudonymet The Three Wise Men.

Sjekk Roy Lønhøidens countryjul her

Donny Hathaway – “This Christmas” (7″ 1970/Atco)

Denne geniale afro-amerikanske sanger, låtskriver og musikeren slo igjennom for fullt da 70-årene tok til. 13.januar 1979 – 33 år gammel – blei han funnet død utenfor et luksushotell i New York, angivelig selvmord. Hans posisjon i soul- og R&B-historien står fortsatt sterkt og hans julelåt fra 1970 er nærmest blitt en moderne standardlåt.

The Poets – “Merry Christmas Baby” (7″ 1965/RedBird)

Det blir ikke stort bedre enn dette. Grandios, harmonisk Spector, Beach Boys type soulpop fra Harlem-trioen som litt seinere skiftet navn, og fikk betydelig suksess som The Main Ingredient utover 70-tallet.

Jazzanova feat. Thief – “The Siren’s Call” (7″2006/Sonar Kollektiv)

Det Berlin-baserte dj- og produsent-kollektivet Jazzanova har vært en sterk og vesentlig aktør i det (nu) jazz-orienterte elektronikamiljøet siden midten av 90-tallet. I 2006 slapp de, sammen med vokalist Sascha Gottschalk, ut denne svevende flotte folky julelåten på sjutommer.

The City – “Snow Queen” (7″ 1968/Ode)

Kanskje ingen julesang i direkte forstand dette, men likevel henter jeg den fram hver eneste sesong. I 1968 forlot låtskriver Carole King østkysten og sin kollega og mann Gerry Goffin, og dro til LA og Laurel Canyon der hun umiddelbart startet trioen The City med sin nye mann Charles Larkey (bass) og gitarist Danny Kortchmar. De ga ut ett knallflott bittersøtt softpopalbum med tittelen Now That Everything’s Been Said, før alle til slutt fikk overbevist King om å satse under eget navn.

Crystal Winds – “Signs Of Winter’s Time” (7″ 1981/Cash Ear Records)

Crystal Winds var en souljazzduo fra Chicago som blei dannet på asken av 70-talls funkbandet Rasputin’s Stash. Duoen ga ut ett, nå svært ettertraktet album i 1982 med tittelen First Flight. I 1981 kom singlen “Signs Of Winter’s Time”. Kanskje ingen utpreget julesang, men den treffer godt innenfor, etter min mening. En svevende og stemningsfull ballade i grenselandet jazz og soul. Nesten spirituell. En låt som nytes med et glass med noe godt i, sammen med din kjære, i de seine timer etter at freden har inntatt heimen på lille julaften.

Her er Ravis julefavoritter samlet

Showaddywaddy – “Hey Mr. Christmas” (7″ 1974 /Bell)

Før de blei et reinspikka, 50-/ tidlig 60-talls coverband gjorde dette åttemanns sterke showbandet fra Leicester et par glamaktige, egenkomponerte popsingler. Den aller beste var denne, første gang gitt ut julen 1974 og en trofast gjenganger på stereoen min siden. Mossegruppa Weld gjorde forøvrig en grei versjon, som de ga ut på CD-single på midten av 90-tallet.

Sjekk også: Min store julespilleliste

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *