Valerian – kul science fiction-utstilling i Paris

Det herjer vel ikke akkurat noen Valerian-feber i landet for tiden, men mange av oss setter pris på tegneserien som på norsk er bedre kjent som Linda og Valentin. Nå er to av seriens 21 album som mange vet utgangspunkt for en storfilm regissert av Luc Besson. Det vekker nok mest oppsikt i seriens opprinnelsesland, der en stor utstilling om de to romtidsagentene vises i Paris.

Jeg har ennå ikke rukket å se filmen som også i Norge bærer tittelen Valerian And The City Of A Thousand Planets. Valerian er det franske navnet på Valentin, mens hans partner Linda heter Laureline på fransk – og engelsk. Jeg er riktignok elendig på å komme meg på kino, men ambisjonen er der. Det jeg derimot har klart er å besøke utstillingen i Paris. Den er en fest for Linda og Valentin-fans som meg. Vil du se den har du god tid. Siste utstillingsdag er 14. januar 2018, så det skulle være godt håp.

Sjekk også: Spilleliste for de store filmminnene

Linda og Valentin – skapt av forfatteren Pierre Christin og serietegneren Jean-Claude Mézières’ – er «spatiotemporale» agenter fra det 28. århundre. De er ansatt av den jordiske organisasjonen Romtidstjenesten i «Jordens hovedstad og sentrum for Jordens galaktiske imperium», Galaxity. Deres oppgaver består i å reise gjennom tid og rom for å vokte Jordens interesser.

Utstillingen belyser hvordan Linda og Valentin er langt mer enn en «vanlig» science fiction-serie og fokuserer blant annet på tematikk rundt kolonialisme og imperialisme, globalisering, miljøkatastrofer og klimaproblematikk, rasisme og mye mer. Pierre Christin var blant den framvoksende generasjonen av serieskapere som på 1970-tallet ga oss det som ble kjent som «tegneserier for voksne», spesielt gjennom sitt samarbeid med tegneren Enki Bilal. Deres historier om spanske falangister og sovjetiske makthavere er blant serieverdenens mest anerkjente.

Når det er sagt er ikke Linda og Valentin en utpreget voksenserie. Den er en av fransk tegneseriehistories største suksesser, og har hatt et bredt demografisk nedslagsfelt. Men om den på overflaten ser ut som en vanlig tegneserie er den mye mer. Drama og konflikter står sentralt i serien, men den målbærer en liberal humanisme som står i opposisjon til krigshandlinger av typen vi kjenner fra for eksempel Star Wars. Her handler det om å utforske universet, om å møte utfordringer og om å feire mangfold.

Se også: Min debut som sluseslask på Canal du Midi

Apropos Star Wars kan det legges til at regissør George Lucas ganske sikkert lot seg inspirere av Linda og Valentin og de mange fantasifulle figurene fra serien. Også Luc Besson var tydelig inspirert av Christin og Mézières’ univers da han laget Det femte element i 1997. Mézières var sågar leid inn til produksjonsdesign sammen med den nå avdøde serieskaperen Moebius (Jean Giraud). At akkurat han er den som har laget film om Linda og Valentin er ikke spesielt overraskende.

Fantasien kjenner tilsynelatende ingen grenser i Linda og Valentin som så dagens lys første gang i 1967 med korthistorien Mareritt. Fra og med det offisielle førstealbumet Storbyen som druknet (1970) utviklet den seg til å bli en politisk science fiction-serie verden ikke hadde sett maken til. Christin og Mézières presenterte sine lesere for et stadig voksende rollegalleri bestående av «glapumpter», «shingouzer», «alflololer», «syrter», «baguliner», «ombrier» og andre helt spesielle arter eller livsformer. De skal forsøksvis leve i en slags sameksistens selv om det kan være hele solsystemer mellom dem.

Se også: Hotelltips i Málaga

På utstillingen presenteres vi for mange av disse, og de ofte spektakulære og fantastiske verdenene de lever i. Christin og Mézières har levendegjort det astronomer og astrofysikere bare kan drømme om, og de ansvarlige for utstillingen har da også engasjert en astrofysiker, en geografiker og en paleontolog for å plassere serien i en vitenskapelig ramme.

Utstillingen inneholder åpenbart primært tegninger fra serien, men også videointervjuer, interaktive virkemidler, en mobilapp og mer. I seriens rette ånd har dessuten regissørene av utstillingen valgt å gjøre den flerspråklig. Det er forklarende tekster på både fransk, engelsk og italiensk, men mobilappen er dessverre bare i fransk versjon.

En interessant del av utstillingen viser Mézières’ inspirasjon til mange av tegningene og plansjene i Linda og Valentin. Blant disse er filmskaperen Orson Welles, skuespilleren Fred Astaire, renessansekunstneren Michelangelo, serietegneren Hugo Pratt, art nouveau-kunstneren Alfons Mucha, musikeren Sun Ra og naturforskeren Charles Darwin. Serien leker også med religiøse motiver, og den hellige treenighet er representert i flere av fortellingene i lett blasfemisk drakt.

Du må litt ut av sentrum av Paris for å oppleve utstillingen. Den er plassert i «vitenskapsbyen» – Cité des sciences & de l’industrie – som ligger i quartier de la Villette i 19. arrondissement. Det er et enormt vitenskapsmuseum som kan sammenlignes med en gigantversjon av Teknisk Museum i Oslo. Det kjennetegnes også av den enorme glasskuppelen La Géode som rommer en IMAX-kino. Det er fullt mulig å tilbringe en hel dag her ute, da Linda og Valentin-utstillingen kun rommer et areal på 300 kvadratmeter.

Serien har vært utsatt for en skjødesløs norsk utgivelseshistorie. Første gang vi leste den var i forlaget Semics Serie-Album. Det var en merkelig blandet albumserie. Ved siden av Linda og Valentin, inneholdt den Jeremiah og Jonathan Cartland, men også helt andre typer serier som Julius Jensen og Den maskerte agurk! Av totalt 30 utgivelser i serien så vi tre Linda og Valentin-album, nummer 3, 9 og 10. I 1989 prøvde Cappelen å gi ut serien, men også det forsøket strandet. Forlaget ga ut de fire første albumene i kronologisk rekkefølge, deretter nummer 13 (!), og så var det stopp. I tillegg har Linda og Valentin så vidt jeg forstår vært å lese som biserie i Fantomet-bladet.

I anledning filmen har Egmont utgitt et såkalt «tie-in»-album, under tittelen Valerian. Her er samlet de to albumene filmen er basert på, De tusen planeters imperium (nummer 2) og Skyggenes ambassadør (nummer 6). I albumet trykkes også Mareritt, den aller første korthistorien fra 1967. Der får førstegangslesere relevant bakgrunnsinformasjon og kan lettere relatere seg til innholdet i hovedhistoriene. La meg også legge til at Skyggenes ambassadør er et av de beste albumene i serien, en meget god inngang til det fargerike universet. Albumet er for tiden å få i butikk, men kan også bestilles fra forlaget.

Den komplette serien på 21 album er heldigvis oversatt til dansk, og således har også norske lesere som først oppdaget serien tidlig på 1980-tallet kunnet følge de to tittelfigurenes eventyr fra start til mål. Det aller siste albumet, Tidsåpneren, kom i 2010. Hele Linda og Valentin-serien er tilgjengelig fra forlaget Cobolt som har samlet de 21 albumene og korthistoriene i syv store bind med masse bonusmateriale.

Og da er det på tide at jeg kommer meg på kino. Jeg har ikke de helt store forventningene til Valerian And The City Of A Thousand Planets, men jeg må jo se filmen!

Se også: Mine 25 favorittrestauranter i Barcelona