The Northern Belle
«Pink Skies»
(Vestkyst Records)
[usr 6 text=»false»]

Endelig ny musikk fra The Northern Belle! Det oslobaserte americana/countrybandet ga riktignok ut et digitalt livealbum i fjor, Live At Oslo Konserhus (vinylutgaven slippes 18. mai), men «Pink Skies» er første nye låt de slipper siden den fabelaktige «Bad Habit»-singlen høsten 2016. «Pink Skies» er minst like bra og første smakebit fra bandets andre studioalbum Blinding Blue Neon som er varslet for utgivelse 12. oktober. Jeg har hørt ganske mange av de nye låtene og kan garantere at platen er noe så se frem til, og allerede i morgen kommer en av de aller mest umiddelbare av dem. Premiere er det imidlertid på denne bloggen, her og nå.

«Pink Skies» er en road song om å kjenne på de store drømmene, basert på låtskriver og frontfigur Stine Andreassens opplevelser i USA når hun har vært der, både privat og i forbindelse med at hun og kolleger fra hennes andre band Silver Lining har vært på tur. Da inntreffer muligens slikt som dette:

Played pool with some real cool strangers
Never got their names
Went drinking with a Texas Ranger
Stole his hat and then I ran, then I ran

Jeg er usikker på om jeg hadde turt å rappe hatten til en Texas Ranger – de gutta er tøffe – men på bar og litt utpå kvelden skjer jo så mangt. Sikkert er iallfall at «Pink Skies» er en humørbombe av en låt der det neppe vil være en forbrytelse å blande fiksjon og virkelighet. Og det med å spille biljard med vilt fremmede som du ikke får vite navnene på i en honky tonk i Wherever, USA er ikke en særlig fjern tanke. Si hva du vil om amerikanere, men alle som har vært der vet at de som oftest er trivelige, gjestfrie mennesker. Som Stine selv sier om «Pink Skies»:

«Den handler om å slippe seg fri og være åpen for de inntrykkene og menneskene man møter på veien. Noe man er så heldig å få gjøre som musiker!»

Hun forteller også at sangen skildrer en reise i hennes heltinners fotspor – Dolly Parton, Nikki Lane, Margo Price, Caitlin Rose, Loretta Lynn, Linda Ronstadt – som altså er en god miks av eldre og nyere kvinnelige countrydamer av en viss kvalitet. Stine er selv en av et økende antall norske jenter i dette gamet, og sammen med folk som Malin Pettersen, Unnveig Aas, Mari Sandvær Kreken, Signe Marie Rustad, Live Miranda Solheim, Janne Hea og flere andre baner hun ikke bare vei for andre unge håpefulle, men er i ferd med å sette Norge på country/americana-kartet for alvor. Jeg har skrevet mye om det tidligere, men jeg gjentar gjerne at det skjer oppsiktsvekkende mye innen sjangeren her hjemme for tiden.

Les også: Fantastiske tekster, del 5

Om Stine Andreassen er en av spydspissene i denne «bølgen» er hun neimen ikke alene om å gjøre jobben i The Northern Belle. Hun har seks kremmusikere i ryggen som bidrar til bandets luftige og velklingende lydbilde og fortjener full honnør: Johanne Flottorp og Marie Tveiten bidrar begge med hardingfele og kor og litt gitar og tilfører musikken et rotnorsk countryuttrykk som uten tvil bidrar til å forsvare bandnavnet. Bjørnar Ekse Brandseth spiller en haug med strengeinstrumenter, som gjerne har med steelgitarer å gjøre, Olé-Andre Sjøgren bidrar også med gitarer og den slags, mens kompet besørges av Yngve Jordalen på bass og Svein Inge Bjørkedal på trommer. På akkurat «Pink Skies» gjester Morten Saanum Bessesen på piano.

Det er også helt på sin plass å skryte av produksjonen. Den er besørget av Christian Engfelt i samarbeid med bandet, og de har fått på plass en glassklar, «åpen» lyd som ikke bare kler selve musikken, men også teksten til «Pink Skies».

Det er en låt til å bli ordentlig glad i – og av. For meg er det to hovedårsaker til at jeg er så glad i musikken til The Northern Belle: At bandet spiller så inn i granskauen bra og at Stine skriver så fine sanger. Hun har en popsensibilitet som gjennomsyrer alle sangene hun skriver, og som gir en signatur som nesten renner over av melodiøsitet. Som så mange av låtene på den eminente, nå tre år gamle selvtitulerte debuten, er også «Pink Skies» en potensiell allsangfavoritt.

Riktignok har de hver sin distinkt forskjellige lyriske innfallsvinkel til faget, men det føles stadig mer naturlig å sammenligne Stine Andreassen med Kacey Musgraves. The Northern Belle har for så vidt en mer «rotekte» tilnærming til countrymusikken enn hva Kacey viser på sin ferske kremplate Golden Hour, men det er den samme forståelsen for en catchy melodi og det riktige tempoet som kommer til syne hos begge. «Pink Skies» klokker også inn på så vidt over tre minutter, og det er som kjent perfekt i klassisk popsammenheng.

Mens jeg spiller «Pink Skies» for ørtende gang er det som jeg selv sitter i en fet Cadillac med Amerika utenfor, på vei ned en bred highway med musikken på full guffe og synger av full hals:

We’re making room for the dream
Rolling with our windows down
One state, one state at the time
Louisiana, Mississippi passes by

Sjekk også: Malin Pettersens fantastiske solodebut «Tag Team»