The Waterboys
«Out Of All This Blue»
(BMG)
[usr 5 text=»false»]

Mike Scott har noen av popmusikkens mest hengivent romantiske sanger på samvittigheten. «A Man Is In Love» fra Waterboys-klassikeren Room To Roam, for eksempel? Der har du en låt som ikke er redd for å vise følelser. Eller hva med «She Is So Beautiful» fra soloalbumet Bring ‘Em All In? En mer pladask beundrende sang for et annet menneske er det vanskelig å komme på.

Vel, Mike Scott er forelsket igjen. Det nye dobbeltalbumet Out Of All This Blue inneholder flere av hans mest romantiske sanger noensinne, helt på høyde med de to nevnte eksemplene. Her kommer de på løpende bånd: «If The Answer Is Yeah», «Didn’t We Walk On Water», «If I Was Your Boyfriend», «Do We Choose Who We Love», «Payo Payo Chin», «The Elegant Companion», «Morning Came Too Soon» og «Love Walks In» er skamløst romantiske sanger. De feirer kjærligheten og forelskelsen og er rene hyllester til Scotts «object of desire».

Og Scotts øyensten er den japanske kunstneren Rokudenashiko som han giftet seg med i fjor høst. Hennes egentlige navn er Megumi Igarashi, og sannsynligvis er hun mest kjent for sin vaginakunst. I 2014 ble hun arrestert og tiltalt for å ha distribuert 3D-data med instruksjoner om hvordan brukerne kunne gjenskape vaginaen hennes. Hun takket påtalemyndigheten for den internasjonale oppmerksomheten saken fikk da det var slik Mike Scott ble oppmerksom på henne og de to møttes.

Mike Scott og Rokudenashiko. Foto: Twitter

Nyforelsket og 58 år gammel, 15 år eldre enn sin utkårede, foresvever Mike Scott meg å være i en særdeles ungdommelig sinnsstemning, om enn med en mer avslappet tilnærming til det hele enn han kanskje hadde i yngre år:

Do you find 30 Rock and Frasier funny 
are you proof against fashion, can you take or leave money 
Do you love cashmere worn close to your skin 
If I knock on your heart will your heart let me in 
Do you own your own shadow, do you make your own light 
would you like to cuddle down with me tonight 

If the answer is no, no, no, sayonara dear 
But if the answer is Yeah Yeah Yeah come right over here

Tekststrofene er hentet fra albumets første single, den jublende oppstemte «If The Answer Is Yeah». Det var en velvalgt forsmak på albumet da den kom for en stund siden, representativ for Out Of All This Blue som helhet. Mike Scott sier selv at det nye Waterboys-albumet er to tredjedeler kjærlighet og romantikk, en tredjedel fortellinger og betraktninger.

Se også: Mer enn 300 enstavelseslåter i én spilleliste

Det er som regel verdens enkleste sak å kritisere et dobbeltalbum for å være for langt. Det kunne til en viss grad også vært tilfellet med dette, men etter 10-12 gjennomlyttinger fremstår det som forbausende helhetlig. Ikke alle låtene er like bra, det ville være å forvente for mye. Den røde tråden brytes dessuten opp av de sangene som ikke handler om kjærligheten, men jeg er usikker på om det egentlig spiller noen rolle.

23 nye sanger er jo rett og slett en gavepakke til alle som er glad i The Waterboys. To og et halvt år er gått siden forrige plate, den gnistrende Modern Blues, spilt inn i Nashville med kremmusikerne David Hood (bass) og Brother Paul Brown (keyboards) som sentrale støttespillere. Begge er med på den nye platen, men i mindre roller. Out Of All This Blue er spilt inn i Dublin og Tokyo med en rekke forskjellige musikere. Steve Wickham, den i The Waterboys som har spilt lengst med Scott, er også sentral med fiolin og ymse lyder.

Ekte trommer er det eksempelvis mindre av. Mike Scott er oppført med en haug instrumenter, blant dem «FX» (altså lydeffekter), og drumscape, som er en slags trommesimulator. I 2017 er imidlertid teknologiske hjelpemidler som dette såpass stødige at det låter fett hele veien gjennom platen. Det kan likevel argumenteres for at Mike Scott ikke alltid velger de kuleste lydeffektene.

Les også: Mine 25 favorittrestauranter i Barcelona

Men hallo! Dette er en plate som først og fremst handler om låtene, og Mike Scott er en mesterlig låtskriver. Han har vist det med all tenkelig tydelighet fra den selvtitulerte Waterboys-debuten i 1983, gjennom ytterligere 12 plater (inkludert to under eget navn), og frem til det nye dobbeltalbumet. Vis meg den som kan skrive en sang som «If I Was Your Boyfriend» eller «Didn’t We Walk On Water», og jeg skal vise deg en mester.

I den forbindelse skal jeg også vise deg en mann som kan sin soulhistorie. Disse to sangene er silkemyk, up tempo 70-tallssoul slik Marvin Gaye og Curtis Mayfield gjorde den. På førstnevnte namechecker han til og med Marvin:

We close the door behind us
and I draw you close
And we put on some Marvin
to fill the room with grace
and make love by candlelight
so we can see each others’ face

Smektende strykere og sexy gitartoner gjør sitt for at disse to er blant albumets absolutte høydepunkt. Særlig «Didn’t We Walk On Water» er deilig og innbydende, latterlig fengende, helt på høyde med Lambchops tilsvarende Curtis-øvelser generelt og Nixon-albumet spesielt.

Out Of All This Blue er en variert og musikalsk søkende plate. Selv om mye av musikken er «på boks» er den likevel ytterst organisk, ikke minst på grunn av Mike Scotts lett gjenkjennelige stemme og en grunnleggende entusiasme som gjennomsyrer platen. «New York I Love You», «The Connemara Fox», «The Hammerhead Bar» og «Nashville, Tennessee» er blues/countryrockere, storysanger der Scott som han også har gjort tidligere, hilser på sin indre Bob Dylan. I den andre enden av skalaen finner vi «Hiphopstrumental 4 (Scatman)» der Scott gjør et dårlig forsøk på å scatte. Det låter mer som indiansk ursang over et primitivt elektronisk lydspor, men på sitt forunderlige vis låter det veldig fint. Muligens er det en fordel at det bare varer i to og et halvt minutt.

En annen sang som skiller seg ut, både tekstmessig og musikalsk, er «The Girl In The Window Chair». Det er en usigelig vakker og vemodig ballade om en kvinne som tenker tilbake på et forhold som bokstavelig talt har gått i tusen knas. Det kan virke som Mike Scott synger om seg selv og at jenta i vinduet er en av hans to eks-koner. På den annen side, det kan også være ren fiksjon.»November Tale» fra Modern Blues handlet tilsynelatende om hans tidligere forhold, men i et intervju med The Independent avviste han det kontant.

«Kinky’s History Lesson» er en ren noveltylåt der Scott irettesetter forfatteren og countrysangeren Kinky Friedman, en velkjent texansk jøde som i en artikkel publisert i 2003 kom i skade for å omtale alle briter som «Neville Chamberlain surrender monkeys». Det falt ikke i spesielt god jord hos Mike Scott. Han leste først artikkelen i en essaysamling i 2008 (les hva Scott skrev den gang her), og nå har han altså spilt inn en sang om Kinkys uvørne omtale av britene som med Scotts ord «kjempet alene fra juni 1940 til desember 1941» mens USA satt på sidelinjen og diskuterte. Det skal sies at det er en underlig låt, og jeg er slett ikke sikker på om den passer inn, men der har du dobbeltalbumets privilegium. Det slipper unna med så mangt.

Sjekk også: Waterboys på Sentrum Scene

Hvor mange slike skjønnhetsfeil jeg enn finner, klarer jeg ikke la være å like denne platen. Out Of All This Blue fremstår som en oppstemt overskuddsplate, der den nygifte og nyforelskede Mike Scott har fått ekstra giv. Ikke at han nødvendigvis trengte den for å lage gode plater, men det ser i hvert fall ikke ut til å ha gjort skade. Mange kunstnere og låtskrivere hevder at det er gjennom lidelse deres virkelig gode arbeid oppstår, men klarer du å lage plater som denne med et smil om munnen skal ikke jeg legge meg opp i vedkommendes private anliggender. At Mike Scott har det bra gjør også denne platen til hva den er, og det er ikke småtterier.

Out Of All This Blue kommer i flere utgaver, blant dem en trippel LP og trippel CD med en bonusdisk kalt Blue Variations. Slik tittelen antyder inneholder den alternative versjoner av flere av sangene på albumet uten at noen av dem overgår de endelige versjonene. Det er dog så lite penger som skiller de to utgavene at du like godt kan kjøpe trippelversjonen. Så har du den, liksom, selv om det neppe er den som vil bli spilt mest. Out Of All This Blue klarer seg fint som dobbel.

PS! Legg merke til slutten på «If The Answer Is Yeah», der Mike Scott roper ut sitt lykkelige «she said yeah» tre ganger på rappen etterfulgt av latter og applaus som muligens stammer fra bryllupsgjestene til ham og Rokudenashiko. A man is in love, indeed!