Don Wislow
«The Force»
(Harper Collins)
[usr 6 text=»false»]

Don Winslow har gjort det igjen. Hans nye roman The Force er et litterært adrenalinkick om korrupsjon og egenrådighet innen en elitedivisjon av New York-politiet, der den ubestridte gruppelederen Denny Malone maler seg inn i et hjørne han vanskelig kan komme seg ut av. I kjent Winslow-stil er det nesten 500 sider med full guffe, og det er bare så vidt du vil opp til overflaten for å trekke luft før du dykker ned i materien igjen. Sommerens, eller kanskje årets pageturner, er her.

Hvor går grensen? Når overskred du den? Du visste det var feil, men den gratis kaffekoppen, det gratis smørbrødet, var da bare hyggelig? Du og en kollega raider et narkoreir og skurkene flykter. På gulvet ligger tusenvis av dollar. Ingen vil få vite det om dere legger litt til side og bare innleverer noen av pengene? Ingen tar skade av det. En «gave» for å se en annen vei, en konvolutt fra en bookmaker, en gratis tur til en gledespike for beskyttelse, et måltid… Det er små ting, men korrupsjonen er et faktum. Du kan forsvare gjerningene dine så mye du vil, men en grense er passert, og innerst inne vet du det så inderlig vel. Likevel tar du sjansen, mens risikoen for å bli oppdaget blir stadig større.

Gratulerer, du er i fengsel, det samme stedet du selv har sendt tusenvis av ulykkelige sjeler.

Der befinner Denny Malone seg når Don Winslow åpner The Force med sin sedvanlige, übercoole språkføring:

The last guy on earth anyone ever expected to end up in the Metropolitan Correctional Center on Park Row was Denny Malone.

You said the mayor, the president of the United States, the pope – people in New York would have laid odds they’d see them behind bars before they saw Detective First Grade Dennis John Malone.

A hero cop.

The son of a hero cop.

A veteran sergeant in the NYPD’s most elite unit.

The Manhattan North Special Task Force.

And, most of all, a guy who knows where all the skeletons are hidden, because he put half of them there himself.

Denny Malone er regelrett «the king of the New York streets». Manhattan er hans kongerike, og med sine betrodde kolleger Russo, Billy O og Big Monty holder han kriminaliteten nede så godt det lar seg gjøre. Han infiltrerer narkomiljøer, konfiskerer dop og penger, går etter drapsmenn og voldtekstmenn, arresterer de som arresteres bør (eller arresteres kan) og er, som Winslow innledningsvis skriver, en politihelt.

Men han har altså sine svin på skogen og må betale prisen. Eller må han nå det? The Force er en roman som argumenterer for at hele næringskjeden, fra politifolkene ute på gata til inne på sjefskontorene, aktorer og forsvarsadvokater, dommere, politikere og hele sulamitten er del av det samme korrupte systemet, og at kompromisser og hestehandler er en vesentlig del av det å gjennomføre kriminalitetsforebyggende tiltak som faktisk munner ut i noe. Det store problemet er imidlertid at denne korrupsjonen totalt gjennomsyrer hele rettssystemet og at fru Justitia er og blir blind. Noen må betale prisen – gjerne de nederst i pyramidene, det være seg innen narkomiljøene eller innen politiet – mens de på toppene kan fortsette å skuffe inn.

Dette er noe av argumentasjonen Denny og resten av spesialenheten hans benytter for å forsvare sine egne handlinger. Herregud, de har da også familier å ta seg av! Hvorfor skal bare sjefene nyte av godene?

Se også: Fett hotell på Manhattan

Fra Denny sitter på cella følger vi ham i et langt tilbakeblikk for å klargjøre hvordan han havnet der. Sentralt er en aksjon der de skyter og dreper (henretter er det rette ordet her) den skruppelløse narkobaronen Diego Pena og konfiskerer 100 kilo ren heroin. Kun halvparten rapporteres, og den andre halvparten saltes bort i påvente av at ting skal roe seg så de kan selge heroinet og sikre sine egne familiers fremtid. Du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at den planen går grundig i dass.

Slikt kan ikke holdes hemmelig. Selv om ingen overlevde raidet er det åpenbart andre som vet at det befant seg 100 kilo heroin i Penas hender, og at «noe» må ha skjedd all den tid bare 50 av dem blir rapportert gjennom media. Presset øker for hver dag, inntil Denny kompromitterer seg selv, og FBI kommer på banen og presser ham til å bli deres tyster. De føderale myndighetene er heller ikke de eneste som vet at Denny er korrupt og at han besitter heroin til en gateverdi av noe sånt som ti millioner dollar. Gjenger med forskjellig etnisitet kjemper om de samme territoriene, og sannsynligheten for at flere av dem vet at Dennys spesialenhet sitter på godsakene øker fra time til time.

Sjekk også: Spilleliste med all den beste New York-musikken

Selv om han langt på vei påviser at hele politisystemet i amerikanske storbyer er gjennomsyret av korrupsjon, tar Winslow fotfolkets parti, hvor mye de enn er del av det samme systemet som sjefene deres og politikerne som tar de virkelige beslutningene. Det er Denny og hans mange kolleger som risikerer livet hver eneste dag, og deres er en dårlig betalt og utakknemlig jobb. Winslow forsvarer ikke dermed korrupsjonen, men han gjør et godt forsøk på å forklare den. Han dediserer boken til alle de amerikanske politifolkene som mistet livet i tjenesten mens han skrev den, og tallet er sjokkerende høyt, 179. Jeg skal ikke gå inn på årsakene til det høye tallet, men det sier noe om risikoen du løper ved å være politi i USA.

Don Winslow skriver til en hver tid på minst to forskjellige romaner. Når det stopper opp med den ene, plukker han opp den andre. Det er jo et effektivt system, og «den andre» er for tiden oppfølgeren til hans to mest sentrale bøker, The Power Of The Dog og The Cartel (les min anmeldelse her), hans nærmest dokumentariske romaner om de meksikanske narkotikakartellene. The Force er heldigvis ikke så brutal og hjerterå som disse, men også her blottlegger Winslow en virkelighet som er fjern for de fleste blant oss, men som ikke er mindre ekte av den grunn. Selv om kriminaliteten i New York har falt kraftig, overflødiggjør ikke det politiinnsatsen. Her er det snakk om å holde faenskapet i sjakk, og da må du kanskje ha en og annen Denny Malone til å gjøre jobben?

Det som iallfall er sikkert er at Don Winslow har skrevet nok en strålende roman. Med stilsikkert språk og en spenningskurve som er uhyggelig effektiv føyer The Force seg inn blant hans absolutte toppnoteringer.

Les også: Michael Farris Smith – et gedigent forfattertalent