Velkommen til festival! Foto: Erik Valebrokk
Tønes var førstemann på Storescenen fredag. Foto: Erik Valebrokk
Denai Moore var flink, men overbeviste meg ikke helt med låtmaterialet. Foto: Erik Valebrokk
Denai Moore var "stjerna", men det var de tre musikerne hun hadde med seg som måtte ha solbrillene på under hele konserten. Foto: Erik Valebrokk
Denai Moore spilte i den stemningsfulle borggården til Vigeland-museet. Foto: Erik Valebrokk
Matthew E. White var en cool dude... Foto: Erik Valebrokk
...som er flink til å spille gitar... Foto: Erik Valebrokk
...og synge. Foto: Erik Valebrokk
Gitarhelter i tospann, Matthew E. White og Alan Parker. Foto: Erik Valebrokk
Spilleglede kan du ikke fake. Foto: Erik Valebrokk
Cameron Ralston, bassisten til Matthew E. White. Foto: Erik Valebrokk
Matthew og band rocka så det ljomet, og spilte blant annet en gnistrende versjon av Velvet Undergrounds "White Light/White Heat". Foto: Erik Valebrokk
Vin må man ha. Eller øl selvsagt. Foto: Runar Storeide
49 år og like blid. Vel, 48 siden bildet ble tatt for noen uker siden under festivalen Piknik i Parken. Foto: Runar Storeide
Thomas Warmsley er bassist i kule Temples. Foto: Erik Valebrokk
Adam Smith spiller både keyboards og gitar i Temples. Foto: Erik Valebrokk
James Bagshaw skjuler ansiktet godt med alt håret, men det hender at han ser opp. Foto: Erik Valebrokk
Temples gir jernet, og da særlig trommeslager Samuel Toms. Sanger og gitarist James Bagshaw er noe mer kontrollert. Foto: Erik Valebrokk
Matthew E. White slår av en prat med en fan på festivalen. Foto: Runar Storeide
Vet ikke hva han heter, men gitaristen til Paolo Nutini var av den "røffe" sorten. Foto: Erik Valebrokk
Paolo Nutini hadde full kontroll fra han entret scenen til han gikk av som fredagens hovedattraksjon. Foto: Erik Valebrokk
Paolo Nutini trives åpenbart i rampelyset. Foto: Erik Valebrokk
Nei, skulle du ha sett. Her ser du gæren ut, Paolo. Foto: Erik Valebrokk
Og det ble lys... Foto: Erik Valebrokk
Paolo Nutini hadde med seg hele ni musikere på scenen, inkludert denne stødige blåserrekka. Foto: Erik Valebrokk
Bare et litt annerledes bilde, liksom. Foto: Erik Valebrokk
Smarttelefoner, ass! Hva gjorde vi uten dem? Foto: Erik Valebrokk
Hei på deg, fotograf som jeg så hele helgen, men ikke snakket med eller vet hvem er! Foto: Erik Valebrokk
Det er alltid kult med hatt. Ferdig snakka! Foto: Erik Valebrokk
Min gamle venn Harald slukker tørsten mens han ser Paolo Nutini. Foto: Erik Valebrokk
Du kan trygt si Paolo Nutini fikk pisket opp litt stemning. Foto: Erik Valebrokk
Paolo avsluttet konserten helt på egen hånd. Foto: Erik Valebrokk
Runar (til høyre) og jeg og våre koner traff denne sympatiske herren som heter Jan da vi så Ray Davies på Norwegian Wood to dager tidligere, så det ble et hyggelig gjensyn under Piknik i Parken. Foto: Erik Valebrokk
Is, is og atter is. En snill far har kjøpt is fra geniale På pinne til avkommet. Og seg selv, formoder jeg. Foto: Erik Valebrokk
Stein Torleif Bjellas skråblikk på tilværelsen er verdt å få med seg. Foto: Erik Valebrokk
Stein Torleif Bjella og hans faste gitarist Geir Sundstøl, sannsynligvis Norges dyktigste sådanne. Foto: Erik Valebrokk
Bjella introduserte seg selv og sine to medmusikanter Geir Sundstøl og Eirik Øien som "Austlandets svar på Stray Cats". Foto: Erik Valebrokk
God stemning i solen foran Bjella. Foto: Erik Valebrokk
Bjella og co fikk selskap av ekteparet Mari og Tor Egil Kreken fra Darling West. Foto: Erik Valebrokk
En pust i bakken? Foto: Erik Valebrokk
Gårdsplassen på Bymuseet ble også brukt til konserter som en utvidet del av festivalområdet. Fine omgivelser, asså. Foto: Erik Valebrokk
Anja Elena Viken og bandet kom over fjellet fra Bergem for å spille. Foto: Erik Valebrokk
Lørdagens høydepunkt var med god margin Villagers alias Conor O'Brien i trioformat. Foto: Erik Valebrokk
Det var utrolig stemningsfullt med Villagers i Borggården på Vigeland-museet. Foto: Erik Valebrokk
Har du ikke hørt Villagers, bør du gjøre noe med det sporenstreks. Begynn gjerne med årets flotte album Darling Arithmetic. Foto: Erik Valebrokk
Mia Brox er frontfigur i ikke altfor spennende Postiljonen. Foto: Erik Valebrokk
Dette er saksofonisten til Postiljonen uten at jeg vet hva han heter. Sorry. Foto: Erik Valebrokk
Norsk-svensk forbrødring med Postiljonen, fin elektronika som dessverre hadde noen klare uromomenter. Foto: Erik Valebrokk
Mike Rosenberg alias Passenger er gammel gatesanger og pubsanger og det merkes. Han vet hvordan han skal takle en mengde, for å si det sånn. Foto: Erik Valebrokk
Morsom er han også, godeste Mike Rosenberg. Just sayin'... Foto: Erik Valebrokk
Det glitrer i tannreguleringene når jentene gliser til Passengers musikk. Foto: Erik Valebrokk
Gitarer må stemmes spesielt ofte når de spilles utendørs. Foto: Erik Valebrokk
Neimen... Foto: Erik Valebrokk
Mike Rosenberg banka løs innimellom også. Alt var ikke pent og pyntelig. Foto: Erik Valebrokk
Mike Rosenberg fikk opp kompisen Stu Larsen på scenen for et av de siste numrene. Foto: Erik Valebrokk
Kaja Gunnufsen er tilbake på byens konsertscener etter å ha blitt mor i vinter. Foto: Erik Valebrokk
Kenneth Ishak er Kajas gitarist og også produsent. Flink fyr. Foto: Erik Valebrokk
Kaja-fansen var begeistret, og jeg er for ordens skyld blant dem. Foto: Erik Valebrokk
Kaja Gunnufsen sang favoritter som "Faen ta", "Desp" og "Borghild", men også en ny - foreløpig navnløs - låt. Fint var det. Foto: Erik Valebrokk
Lørdags hovedattraksjon var en litt usikker og sjenert Michael Kiwanuka. Foto: Erik Valebrokk
Si hva du vil, men Kiwanuka ser ganske kul ut. Foto: Erik Valebrokk
Og i spotten finner vi... Michael Kiwanuka! Foto: Erik Valebrokk
Michael Kiwanuka har en fløyelsmyk stemme som du husker. Foto: Erik Valebrokk
Verdens beste festivalbuddies, fra venstre Ann Kristin, Runar og Helle. Foto: Erik Valebrokk
En enslig rød spot fra scenen traff denne unge damen. Foto: Erik Valebrokk
Det var god stemning og bra med folk selv om Michael Kiwanuka ikke akkurat hadde publikum i sin hule hånd. Foto: Erik Valebrokk
Siste Kiwanuka-bilde for denne gang. Foto: Erik Valebrokk
Runar hadde ikke hørt en tone av Michael Kiwanuka før, men likte veldig godt det han hørte. Det er jo for så vidt lett å se. Foto: Erik Valebrokk
Sjarmbomben Marit Larsen åpnet festivalens siste dag med en fantastisk opptreden.
Marit Larsen lager musikk til å smile av. Foto: Erik Valebrokk
Hun spiller piano også, ja. Og hun er flink til det. Foto: Erik Valebrokk
Vet ikke hva han heter, men gitaristen til Marit Larsen ser noe inn i hampen kul ut. Foto: Erik Valebrokk
Bandet til Marit Larsen er en mildt sagt stødig gjeng. Foto: Erik Valebrokk
Måtte bare ta med et siste bilde av Marit også. Foto: Erik Valebrokk
The Northern Belle er det beste norske countrybandet du ikke har hørt om. De gjennomførte en fantastisk konsert i gårdsrommet til Bymuseet. Foto: Erik Valebrokk
Stine Andreassen og Yngve Jordalen i The Northern Belle. Litt ekstra stas med kontrabass! Foto: Erik Valebrokk
Stine Andreassen og Marie Tveiten harmonerer fint. Foto: Erik Valebrokk
Sasha Siem var et fascinerende skue. Foto: Erik Valebrokk
Sasha Siem var performanceartist mer enn tradisjonell musiker. Foto: Erik Valebrokk
Noen mennesker bare har det. Sasha Siem oser av selvsikkerhet og ser dødsbra ut. Foto: Erik Valebrokk
Og et siste bilde av Sasha også... Foto: Erik Valebrokk
Ine Hoem trenger mer tid på å bli scenevant og lære seg å kommunisere med publikum, men hun skriver fine låter, det skal hun ha. Foto: Erik Valebrokk
"Woodwork squeaks and out come the freaks..." Foto: Erik Valebrokk
Høyt hår. Foto: Erik Valebrokk
Ine Hoem bør revurdere hetta når hun skal kommunisere fra en scene. Foto: Erik Valebrokk
Gårdsplassen inne på Bymuseet var et nydelig konsertsted. Foto: Erik Valebrokk
Ikke alle følger med på musikken hele tiden, men man kan da kjenne seg igjen. Foto: Erik Valebrokk
Publikum tok ikke akkurat av da Ine Hoem spilte. Dessverre. Foto: Erik Valebrokk
Engelske Eaves var en følsom fyr med kassegitar. Foto: Erik Valebrokk
Eaves heter egentlig Joseph Lyons og er fra Leeds i England. Foto: Erik Valebrokk
Silje Huleboer fra duoen Ola og Silje Huleboer Foto: Erik Valebrokk
Det var ikke noe varmt på søndag, men det finnes da råd med det. Foto: Erik Valebrokk
Mirel Wagner er fra Etiopia via Finland og sto for festivalens kanskje mest intense konsert. Foto: Erik Valebrokk
Mirel Wagner har gitt ut to plater, den første selvtitulert, den andre med den lystige tittelen When The Cellar Children See The Light Of Day. Foto: Erik Valebrokk
Mirel Wagner hadde en helt spesiell tilstedeværelse selv om hun satt bom stille mens hun spilte og sang. Foto: Erik Valebrokk
José González hadde tatt turen fra Sverige for å spille sine følsomme sanger for oss. Foto: Erik Valebrokk
Det er utrolig hvor trist José González kan se ut. Foto: Erik Valebrokk
Blomsterbarn. Foto: Erik Valebrokk
Flere González-fans på plass. Topp stemning. Foto: Erik Valebrokk
En Beatles-trøye hadde forvillet seg inn på festivalen. Kult, spør du meg. Foto: Erik Valebrokk
Jeremy Earl og bandet Woods sørget for litt etterlengtet liv i leiren. Foto: Erik Valebrokk
Godgutten Bjørn er glad i ølen sin. Foto: Erik Valebrokk
Pip pip... Foto: Erik Valebrokk
Her ventes det spent på at Modest Mouse skal gå på scenen.
Bare så det er sagt liksom. Foto: Erik Valebrokk
Isaac Brock i Modest Mouse tok på piratkostymet. Foto: Erik Valebrokk
Jim Fairchild er gitarist i Modest Mouse og ligner litt på Ian Curtis synes jeg. Foto: Erik Valebrokk
Av med piratkostymet, det ble nok for varmt. Foto: Erik Valebrokk
Noen koser seg. Foto: Erik Valebrokk
Selfie med José González. Det fine med festivaler av denne typen er at artistene kommer ut for å mingle og se band de også. Foto: Erik Valebrokk
Kai Gundelach fra elektronikaduoen Gundelach.
James Blake var sistemann ut, men skuffet meg dessverre. Blodfansen virket desto mer fornøyd. Foto: Erik Valebrokk
James Blake-fans ved tre av dem. Foto: Erik Valebrokk
Det ble mye lyd da James spilte opp til "dans". Foto: Erik Valebrokk
Fansen var fornøyd med James Blake. Foto: Erik Valebrokk
Det er synd å si det, men jeg gikk hjem før James Blake var ferdig og fikk derfor ikke hørt favorittlåta mi. "Retrograde". Foto: Erik Valebrokk
Tacos ble solgt fra 4 Gringos til siste tone var spilt under festivalen. Foto: Erik Valebrokk
Ingen frivillige, ingen festival. Foto: Erik Valebrokk
Takk for i år, Piknik i Parken! Vi ses i 2016. Foto: Helle Øder Valebrokk
