Øya er over for denne gang, og for en festival det ble! 20-årsjubileet til Øyafestivalen ble markert med noen virkelige festkonserter fra Sigrid, Robyn og The Cure, men også mindre artister som Kokoroko, Thea Hjelmeland, Erlend Ropstad, Protoje & The Indiggnation og ikke minst Christine And The Queens ga oss veldig mye god stemning og godt humør. Dessverre var jeg ikke til stede på festivalens siste dag og gikk derfor glipp av Karpe, Ezra Collective, Fieh og Hellbillies som nok også hører hjemme på samme liste.

Det er ganske utrolig, men hvert år stiller jeg med samme holdning, nemlig at årets booking ikke er blant de mest imponerende. Likefullt, hvert år som jeg kan huske (med unntak av fjoråret) blir ordene mine gjort til skamme. Det er nettopp det som er så bra med Øya. Du vet liksom ikke helt hva du går til, men overraskelsene står alltid i kø. Dette er en festival for oss som er glad i musikk og som elsker nye oppdagelser. Når det er sagt er det nokså mange av de besøkende som åpenbart er mindre opptatt av musikk, men sånn er det. Det er også en festival for dem som vil treffe gamle venner og kjente eller bare ta seg en fest. Jeg skulle dog ønske at de kunne bli litt flinkere til å trekke vekk fra sceneområdene når de skal snakke om alt som er skjedd siden sist de møttes.

Nok om det. Her kommer mitt sedvanlige minnealbum fra festivalen med en haug bilder jeg i all ubeskjedenhet vil si meg nokså fornøyd med, inkludert noen bilder fra klubbdagen på tirsdag. Alt ligger i karusellen øverst. Sørg også for å lese dagsrapportene jeg har lagt ut fra festivalen her:

Klubbøya – Signe Marie Rustad, Malin Pettersen, Louien
Dag 1 – The Cure, Silvana Imam, Thea Hjelmeland, Orville Peck, Fay Wildhagen
Dag 2 – Sigrid, I Was A King, Kommode
Dag 3 – Robyn, Kokoroko, The Needs, Erlend Ropstad, girl in red, Christine And The Queens