Min første rodeo – og musikken som hører med

Foto: Erik Valebrokk
Rodeosporten er ikke akkurat farefri. Dette er grenen saddle bronc riding, og jeg kan fortelle at det gikk bra med rytteren, selv om det helt åpenbart gjorde vondt å bli kastet på denne måten. Det var garantert ikke første gang. Foto: Erik Valebrokk

Da jeg var på min første rodeo for noen år siden i Fort Worth, Texas var det veldig spennende, men på en måte også mangelfullt. Selve fesjået var jo naturligvis stas i seg selv. Jeg var på en pressetur der vi besøkte Fort Worth og nabobyen Dallas, og det historiske området i førstnevnte der rodeoarenaen ligger var en fest å oppleve for en herre i godt voksen alder som aldri har gjort seg ferdig med barndommens cowboydrømmer. Det som derimot sviktet var musikken. I min naivitet hadde jeg regnet med å høre masse kul countrymusikk over høyttaleranlegget, om ikke akkurat gamle cowboyklassikere. I stedet ble vi bombardert med ganske dårlig og veldig høy dansemusikk som ikke passet inn i min forestilling av hva en rodeo skulle være, og en speaker som ikke var spesielt lett å oppfatte i alt ståket.

For det er en gang slik at denne helt spesielle sportsgrenen (den rommer for så vidt flere grener, blant annet saddle bronc riding, bareback bronc riding, bull riding, steer wrestling og tie-down roping) er besunget i mang en countrylåt, og nå har jeg samlet 100 slike i en suverent god spilleliste. Jeg antar at det finnes en og annen rodeoarena der de fremdeles synes det er riktig å spille countrymusikk, men en del ting taler dessverre for at det er en dalende trend.

Riktignok er ikke samtlige låter på denne spillelisten countrylåter – unntak er blant annet Velvet Underground, Rickie Lee Jones og Neil Diamond – men en klar overvekt av dem kan skilte med steelgitarer, feler og annen moro. Det er også noen få av låtene som ikke handler om rodeo, men jeg synes klassikere som «Mammas, Don’t Let Your Babies Grow Up To Be Cowboys», «The Cowboy’s Song» og «A Horse Called Music» passer såpass godt inn i tematikken at det får passere. I noen sanger er også rodeo bare nevnt som del av en større handling, og her og der er rodeo brukt som metafor, men du er så til de grader til stede i ringen på de fleste av sangene.

Rodeo som underholdning kan spores tilbake til den gamle cowboykulturen i «Det ville vesten», en sport basert på behandling av kveg og kvegdrift både i USA og Canada, og ellers på det amerikanske kontinentet, men røttene strekker seg enda lenger tilbake i tid og sted, til den spanske vaquerokulturen. At sporten har fått kritikk for sin behandling av dyr er ikke overraskende, men forholdene skal etter sigende være langt bedre i dag enn tidligere. Likevel synes jeg det var noe litt guffent over at dette er underholdning. En ting er når illsinte, utemmede hester bruker noen få sekunder på å slenge fra seg rytteren. Der er det liksom ingen tvil om hvem som risikerer mest. Verre syntes jeg det var å se små kalver bli jaget inn i ringen, fanget med lasso og svinebundet i en fei. Du ser frykten i øynene på dyra, og det blir noe pervertert over det hele når folk hoier og jubler, tradisjon eller ei. Jeg er ingen tilhenger av tyrefekting, hanekamp og slikt heller, om noen skulle lure. Jeg forlot arenaen i Fort Worth noe ambivalent, men glad for å ha opplevd min første rodeo.

Sangene på denne spillelisten handler om rodeo- og cowboykulturen og en livsstil som er de fleste av oss fremmed. Men det er mange spennende historier her, om ville hester, fryktløse ryttere, såkalte rodeoklovner som stikker av med de fineste damene, om ukuelig optimisme og knuste drømmer.

Den mest kjente utøveren av rodeosanger er Chris Ledoux, ikke minst fordi han selv var profesjonell rodeoutøver. Han døde bare 56 år gammel av kreft, men etterlot seg nesten 30 studioalbum der brorparten av sangene handler om rodeolivet (fire av dem på denne spilelisten) og en rekke ærespriser for sin rodeovirksomhet. Garth Brooks har også sunget mye om rodeo, men hans gamle plater er ikke tilgjengelig på strømmetjenestene, og derfor er han heller ikke å finne på listen. George Strait er derimot til stede med tre låter, ikke minst hans aller beste, «Amarillo By Morning» som du kan lese mer om her.

Her er også blinkskudd fra Lyle Lovett, Tom Russell, Ian Tyson, Jerry Jeff Walker, Emmylou Harris, Guy Clark, Glen Campbell, Johnny Cash, Nitty Gritty Dirt Band, Whitney Rose, Buffy Sainte-Marie, Aaron Watson, Colter Wall og mange andre. Jeg må dessuten legge til at jeg ikke har med The Magnetic Fields’ «Papa Was A Rodeo», men at jeg heller har valgt Kelly Hogans i mine ører langt bedre versjon. DEN er fin, den!

Det er tid for musikk. God fornøyelse, og hold deg fast!

Sjekk også: Sanger fra kjøkkenbordet med nydelige Sweetheart

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.