På fredag ga Ida Jenshus ut sin aller første single på norsk, den aldeles nydelige «Heim igjen». I den anledning kom hun på besøk til meg på Frogner i Oslo, som andre artist ut i konsertserien «Sanger fra kjøkkenbordet». Her sørget hun for en intenst fin fremføring av «Heim igjen» og to sanger fra katalogen, «Sylvia» fra 2014 som fikk fornyet aktualitet da flyktningleiren Moria brant sist uke, og «Heartland» fra fjorårets helt suverene album From This Day On. (Les min anmeldelse her.)

Sjekk også: Sweethearts «Sanger fra kjøkkenbordet»

Det er skikkelig mye pent å si om Ida Jenshus’ plater så langt i karrieren, og at hun nå har gitt ut sin første selvkomponerte låt på norsk føles på alle måter riktig. Hun har tidligere skrevet en sang sammen med Åge Aleksandersen, og dessuten sunget med Rasmus Rohde på norsk, så det måtte liksom komme før eller siden.

«Heim igjen» er skikkelig, skikkelig fin, og skal du først gi karrieren et nytt dytt ved å synge på norsk, kan du like godt gjøre det med noe som er så velskrevet som denne. Det er en dypt alvorlig, nær og empatisk sang om betydningen av å ha røtter og ankerfeste i livet, og ble skrevet på bestilling for en kampanje i regi av Bufetat. Behandlingsopplegget TFCO har som hensikt å finne behandlingshjem til ungdom med adferdsproblemer som gjør det vanskelig for dem å bo med foreldrene – med mål om at de skal vende tilbake til egne familier på et senere tidspunkt. Det er i den anledning Ida har skrevet «Heim igjen».

Det er rart med det. Når en norsk artist synger til norske lyttere på morsmålet blir det mye mer direkte enn om hun synger på engelsk. Om teksten er på engelsk kan det lett kamuflere små feil og plattheter, eller for den saks skyld dekke til et budskap som kan være i overkant personlig og privat for en låtskriver, et beskyttende slør. Men på norsk filtreres tekstens innhold nådeløst ned til essensen av sitt vesen og treffer lytteren på en helt annen måte. Da har ikke artisten og låtskriveren lenger noe å skjule seg bak og stiller seg i realiteten splitter naken foran lytteren. Det er en helt annen øvelse, og en øvelse Ida har mestret til de grader i «Heim igjen». Jeg er simpelthen dønn imponert over alt ved denne sangen.

Å høre henne spille den på mitt eget kjøkken føltes i sannhet som et privilegium, og jeg synes resultatet er blitt helt fortreffelig. Her er det Ida med sin krystallklare stemme, kassegitar og munnspill – og intet mer. Hun synger med en fantastisk innlevelse og tilstedeværelse, og du bare vet hun mener alt hun synger. Versjonene av «Sylvia» og «Heartland» er heller ikke snaue, og her får du alle tre i tillegg til at Ida forteller litt om de forskjellige sangene.

Tusen takk for besøket, Ida, og tusen takk til Frode Bjørnstad fra Romfarer United for flott lyd og bilde!