Hilma Nikolaisen
«Merrily Merrily»
(Tiger/Fysisk Format)
[usr 6 text=»false»]

Altså, jeg ELSKER Maria Menas «Home For Christmas», Chris Reas «Driving Home For Christmas» og så videre, sanger som går rett til hjertet av hva julen bør handle om, å være sammen med dem du er aller mest glad i. Det handler ikke om overflod og talløse gaver, det handler om samvær.

Hilma Nikolaisens nye julelåt «Merrily Merrily» føyer seg pent inn i rekken av tilsvarende låter, men den legger seg i en marginalt annerledes musikalsk tradisjon. Dette er indiejul – på godt eller vondt, alt ettersom – og for meg er «Merrily Merrily» av den typen julelåter som er beslektet med mye av materialet på legendariske julesamlinger som A Christmas Record (Ze Records, 1981), Just In Time For Christmas (I.R.S. Records, 1990) og It’s A Cool, Cool Christmas (Jeepster Records, 2000). La meg videre understreke at dette er plater som ligger veldig langt fra det som tyter ut av høyttaleranleggene på kjøpesentre over hele landet i disse dager. Kurt Nilsen it ain’t!

«Merrily Merrily» kunne potensielt blitt spilt back to back med «Last Christmas» og «All I Want For Christmas», men her er neppe mine ører til å stole på. Jeg synes også at XTC’s (under pseudonymet The Three Wise Men) «Thanks For Christmas» og The dB’s «Home For The Holidays» kan spilles i samme selskap, men disse er det jo «ingen» som har hørt om. Hvilken skjebne som blir «Merrily Merrily» til del er selvsagt uvisst, men hvordan det enn går er den i mine ører en umiddelbar klassiker.

Sjekk også: Merry Switchmas!

Det er også en ganske overraskende låt til å stamme fra Hilma Nikolaisen. For to år siden ga hun riktignok ut sin første julesingle, den fine «Ring Ring (Bring It On)», men den var mindre umiddelbar, mer «indie» eller Velvet Underground, om du vil, og nærmere det musikalske uttrykket som preget fjorårets debutalbum Puzzler. «Merrily Merrily» er mer reinspikka musikalsk juleidyll. Det første vi hører er myke gitarakkorder og dombjeller (eller tamburin, da) og første refreng. For det er jo ingen grunn til å vente med et godt refreng!

Merrily 
(Go) We go merrily
Up the hills 
Yes we go up 
We go merrily 
(Ho ho) home
That is what I wish for

Det er utsøkt melodiøst og idyllisk. Du formelig hører snøfnuggene dale sakte ned utenfor kjøkkenvinduet, der du sitter med duften av ribbe eller pepperkaker i neseborene mens blaffet fra tente stearinlys reflekteres i ruten. Etter det innledende refrenget begynner Hilma å fortelle hva hennes beskjedne ønskeliste bør inneholde: Det er «peace of mind» og «the sight of the woods in the morning», for ikke å snakke om «coffee and bagels and cream cheese». Det er hva hun ønsker seg.

I neste omgang ber hun mildt om «time with a loving man, brothers and sisters and allies, dinners and records and rambles». Det er ikke så mye, men pakket inn i lyden av utspekulert fin julestemning blir det på sitt vis viktig. Samtidig er det – som all idylliserende julemusikk bør være – en påminnelse om at slett ikke alle får det de ønsker seg, at ikke alle har det særlig fint i julen. Selv om alt ved «Merrily Merrily» faktisk er lykke og idyll, er det lett å forestille seg en underliggende uro her.

Sjekk også: Hilma Nikolaisens favorittjulelåter

Hilma har dette å si om sangen: – Denne låten ble skrevet nylig. Den kom nokså raskt på plass, i eufori over livets vendinger som noen ganger bare er utelukkende gode. Låten er et uttrykk for et ønske om å samle denne euforien i noe som består, uansett hvor kronglete livets veier etter hvert kan forløpe seg. I noen øyeblikk kan man bare være i det som er godt og rett, og juletid kan potensielt sett romme dette. I denne låten dreier lykken seg simpelthen om geografisk og mentalt å bevege seg videre, i dette tilfellet var det å bevege seg fra et heller klaustrofobisk år på Grünerløkka – og flytte livet ut i Skogen, i høyden av Oslo. Roen og gleden over det nære og kjære. Livet, rett og slett. Det har vært forfriskende å jobbe med denne milde låten, parallelt med låter til den kommende platen som er kvassere – rett og slett er punkrock i vente. Livets fine og utfyllende motsetninger og temperaturer.

Med unntak av trommene som trakteres av Kristofer Staxrud spiller Hilma alle instrumenter selv. Hun har lagt på nydelig og luftige koringer og en innsmigrende og diskret gitarsolo, masse deilig romklang og ren, uforfalsket vellyd. Selv om hun poengterer at dette ligger langt unna materialet på det kommende albumet, får den meg til å glede meg litt ekstra.

Sjekk også: Favorittjulelåtene til Bjørn Eidsvåg

I 2017 er det ikke flust med ny julemusikk å finne, og blant det som kommer er det ikke lett å finne særlig til kvalitet. Et hederlig unntak er det norske julebandet Sunturns som har gitt ut sin nye single «Colibri Heart»/«I Do» (les anmeldelse her). Jeg har også en viss tro på svenske Weeping Willows’ nye jule-EP Snowflakes (de ga ut et helt julealbum i 2014) og samleplaten Won’t Be Home For Christmas som jeg ikke har rukket å høre på ennå. Men det er utvilsomt et fåtall blant årets ferske juleinnspillinger som går videre til neste runde. Den eneste (foreløpig) helt sikre er «Merrily Merrily». Igjen, og jeg beklager at jeg gjentar meg selv her, Hilma Nikolaisen har laget en umiddelbar juleklassiker.

Den er ute overalt hvor musikk strømmes i morgen, men aller først kan du høre den her. Ho-ho-home!