Sunturns
«I do»
(Arch Records)
[usr 6 text=»false»]

Du formelig hører engler dale ned i skjul på Sunturns’ helt nye «I Do». For uinnvidde er Sunturns et oslobasert juleband som blant annet teller navn fra Little Hands Of Asphalt, Einar Stray Orchestra og Making Marks. Det er navn som kanskje ikke er på nippet av verdensherredømme, men kjennetegnes av – blant annet – gode låter. Sunturns har på sin side gitt ut to fabelaktige juleplater med de enkle titlene Christmas og Christmas II – i 2011 og 2015 – for det meste med egenkomponert materiale. Neste fredag er de ute med en splitter ny single med låtene «Colibri Heart» og «I Do». Den blir riktignok kun tilgjengelig digitalt, men det er jo likevel slik de fleste hører på musikk i 2017. Imidlertid er det håp for et fremtidig tredjealbum, og der vil nok begge sangene ha sin plass.

Av de to nye sangene synes jeg «I Do» er den fineste, og jeg har fått lov til å kjøre en eksklusiv førpremiere her på bloggen, en uke før du kan høre den og «Colibri Heart» på Tidal, Spotify og så videre. Det var for så vidt et tøft valg, men da bandmedlem Ola Morris Innset presset meg på det valgte jeg «I Do». Som jeg svarte ham; jeg er en sucker for en god ballade.

«I Do» er skrevet av Sjur Lyseid og er så spekket av vakker julestemning at jeg får gåsehud. Men la meg før jeg går videre ile til og fortelle at Sunturns’ vri på musikalsk julestemning ikke har stort med «Jingle Bells» eller «Rudolph, The Red-Nosed Reindeer» å gjøre. Sunturns’ jul er en melankolsk og urban indiejul, og når de samler venner og kjente til sine årlige konserter på Parkteatret i Oslo er det fullt mulig å se voksne menn gråte. Jeg nevner ikke navn, men det er noe veldig gripende og sterkt over musikken til Sunturns.

Les også: Anmeldelse av Sunturns’ to nydelige juleplater

Det er i grunnen ganske besynderlig med tanke på de ofte «uvanlige» tekstene, men en ballade som «I Do» svever først og fremst på et mollstemt pianotema som maner frem de allerede nevnte engler på vei ned i skjul, for ikke å snakke om store snefnugg som stille faller ned i oslogatenes opplyste førjulsnatt. Tidelibom! Det er så stemningsfullt at det knapt er til å tro.

Sangen minner meg en smule om The Margarets’ nydelige «Christmas In A Northern Town». «I Do» har noe av den samme 70-tallspopfølelsen, men er mer ettertenksom og reflekterende. Den har også en nydelig, sløy gitarsolo som koblet med fine strykere og klarinett (ikke ekte) åpner for en helt spesiell fargepalett. Uten at jeg kan sette fingeren spesifikt på det, får jeg assosiasjoner til noe Paul McCartney kunne gjort tidlig i solokarrieren, eventuelt med Wings.

Les også: Sunturns-medlemmenes favorittjulelåter

With the tide of another Yule, I’ll drown you in gratitude
The sum of our molecules; tonight I’ll tuck her in
It’s either sink or swim, yet the touch of your skin, feels warmer than ever before
So once again we’re laying here, core against core
These magnetic moments we often ignore, when there are no great explosions, no tempests in the tea
But you’re not leaning in to tell me you’re leaving.

Though I don’t know how to prove to all the other ones that I could have loved that I choose you
But I do, I do, I do

«I Do» er en vakker kjærlighetssang forkledd som «akademisk» julesang eller noe slikt. Sangen er i grunnen latterlig vakker, og selv om også «Colibri Heart» er en flott låt, er det denne som virkelig treffer meg. I sum er det likevel en meget god dobbel A-side-single. Kanskje ikke helt «Strawberry Fields Forever»/«Penny Lane», men et godt stykke på vei. Er det én ting du kan være trygg på, er det at Sunturns har kontroll på det melodiske.

Årets Sunturns-konsert finner som alltid sted på Parkteatret, denne gangen 15. desember. Håper jeg ser mange kjente der.

Sjekk også: Den nydelige nye singlen til Benny Borg – et udiskutabelt mesterverk