Det er amerikanernes nasjonaldag, alltid en anledning til å gratulere og feire. Sjelden har det dog vært med en mer emmen bismak at jeg gjør det. Med en utspekulert umoden mann som høyeste autoritet i Det hvite hus står USA – og verden – foran gedigne utfordringer og, potensielt, noen i sannhet mørke timer, dager, måneder, år. Omgitt som Donald Trump er av krigshissere, religiøse fanatikere, hatere og annet fantepakk oppfatter jeg ham som det muligens aller skumleste som har skjedd den frie verden i min levetid. Her kan åpenbart alt skje.

Gjennom sine 242 år som nasjon har Amerikas forente stater vært gjennom mye annen gørr også. Likefullt er det – iallfall for meg – umulig ikke å elske USA. For bare få uker siden var jeg i Texas, og jeg nøt hvert minutt jeg var der. Amerikanere er gjestfrie, vennlige, imøtekommende mennesker, og jeg fikk en påminnelse om hvorfor landet er så attraktivt for mange. Det er også skakkjørt og jævlig på mange måter, men altså… Jeg synes det er veldig lettvint å sitte her i Europa og være «amerikakritisk» uten å prøve å forstå noe av hvordan amerikanerne betrakter seg selv og sin nasjon. Arrogansen vi ofte møter USA med er i grunnen noe vi bør spare oss. De har på ingen måte skapt et feilfritt samfunn der borte, men vi er kanskje ikke så fantastiske eller feilfrie når det kommer til stykket vi heller. Vi har alle våre lyter.

I anledning 4. juli har jeg satt sammen en liste med 250 sanger som på forskjellig vis handler om USA, om den amerikanske drømmen og det å leve i Amerika. Mange av sangene er dypt samfunnskritiske, skrevet fra «innsiden», som for eksempel Gil Scott-Herons «The Revolution Will Not Be Televised», Bruce Springsteens «Born In The U.S.A.», Creedence Clearwater Revivals «Fortunate Son» og Childish Gambinos «This Is America», mens andre igjen viser forskjellige uttrykk for takknemlighet og/eller undring overfor det amerikanske samfunnet, slik som Brad Paisleys «American Saturday Night», Frank Sinatras «My Way», The Beach Boys’ «California Girls» og Simon & Garfunkels «America».

Jeg har også gjort plass til noen få sanger skrevet utenfra, som Odd Børretzen og Lars Martin Myhres «Vi drømte om Amerika», Thomas Dybdahls «One Day You’ll Dance For Me, New York City», Prefab Sprouts «Cowboy Dreams» og U2s «Pride (In The Hands Of Love)».

I tillegg til at de sier noe om USA er selvsagt alle de 250 sangene meget iørefallende. Fra John Philip Sousas «The Stars And Stripes Forever» og Jimi Hendrix’ skakke versjon av nasjonalsangen «The Star-Spangled Banner» til Lead Bellys vuggevise «Goodnight, Irene» får du mer enn 17 timer med flott musikk innenfor en rekke sjangere. Press play, and play loud!

Sjekk også: Du gamla, du fria!