Restore To Past
«The Turkish Song Of The Damned Part 2»
(Pave The Way Records, single)
[usr 6 text=»false»]

Da Restore To Past ga ut «Northern Exposure», den første singlen fra sitt kommende andrealbum, trodde jeg knapt mine egne ører så bra som den var, og jeg hadde aldri kunnet forestille meg at de ville toppe den på en stund. Men det har de gjort. Lett. Single nummer to, med den finurlige tittelen «The Turkish Song Of The Damned Part 2» gjør sånn vei i vellinga at jeg nesten dauer. Det er en sånn låt som gir deg lyst til å stille deg med en megafon på det høyeste stedet du kan finne og skrike ut at «denne gjengen, dere, DENNE gjengen, MÅ bli hørt av alle i hele verden». Det er fem minutter kanonsterk rock’n’roll med en mørk og dyster undertone som totalt feies av banen av en jublende, intenst fengende melodi og et driv som løfter den til de himmelske sfærer.

Siden Foo Fighters ga ut singlen «Wheels» i 2009 har jeg yndet å si at det er den beste Tom Petty-singlen han ikke har skrevet, men i «The Turkish Song Of The Damned Part 2» har den fått en sterk utfordrer til tittelen. Musikalsk har den intet felles med Pogues-sangen av samme navn og dennes vekselvis orientalske og irske toneganger, men konsentrerer seg strengt tatt om å gi mest mulig øs for penga. Her er velklingende lag av gitarer, stemmene til søstrene Ragna og Tora Engstad som flettes i hverandre, og noen harmonier som fører tankene i retning Bangles på sitt mest melodiøse. Etter et deilig og småseigt mellomspill dundrer bandet på igjen på tampen og klokker inn et stykke rockperfeksjon på drøye fem minutter. Sånn kan det gjøres!

Ifølge låtskriver og gitarist Kristian Romsøe er «The Turkish Song Of The Damned Part 2» i likhet med Pogues låt «en slags spøkelseshistorie, men egentlig handler det om mange folk rundt oss, og kanskje spesielt om en spesifikk person vi kjenner til begge to». Kryptisk den siste der, og jeg kan bare undres hvem han sikter til.

Se også: Mitt vidunderlige gjensyn med Twin Peaks

Det er imidlertid en velskrevet og stemningsfull, svært bilderik tekst: «Hot headed, cold hearted thing/He was walking with his hair in the wind/The tonic disguised the dirty gin, the radio played «Don’t Stop Believin'»/The gravel road baking in the heat, making waves in the warm air when you looked up the street/He ascended the stairs alone, but you could tell he wasn’t lost nor to be found/Hey, do you remember the song in from the sand/And your mother’s crying out/Hey, this is the Turkish song of the damned/And the winds are wailing».

Sjekk også: Førstesinglen «Northern Exposure»

Restore To Pasts selvtitulerte debutalbum fra 2014 tok bandet ti år og mange gnisninger å fullføre, men beslutningen om en gang for alle å satse ordentlig ser ut til å bære frukter. Hvis denne nye singlen og den foregående «Northern Exposure» er noe å gå etter, vil vi ha å gjøre med en fremtidig norsk rockklassiker. Har de det i seg? Det gjenstår å se, men håpet er så til de grader tent. Dette lukter fugl! Her kan du bare høre selv: