Eksklusiv premiere på første smakebit fra Hasse Farmens nye plate

Foto: Agnete Brun
Hasse Farmen rører seg igjen, mindre enn to og et halvt år siden forrige gang. «Minnefelt» er første smakebit fra albumet av samme navn. Foto: Agnete Brun
Hasse cover - Eksklusiv premiere på første smakebit fra Hasse Farmens nye plate
Hasse Farmen
«Minnefelt»
(Farmen Gramofon)
6 out of 6 stars

Noen plater treffer deg adskillig sterkere enn gjennomsnittet, og Hasse Farmens fabelaktige 2016-utgivelse Livet du redder kan være ditt eget er det beste eksemplet på det. Det var en delirisk, drømmende og sanseutvidende musikalsk opplevelse der lytteren ble tatt inn i et tekstunivers mørkt og underlig, men også utsøkt poetisk og vakkert. At det var en av det årets sterkeste utgivelser var det ingen tvil om for mitt vedkommende. Det var simpelthen et grensesprengende stykke musikk, et samarbeid med produsent og multiinstrumentalist Kenneth Ishak, og Hasse Farmens fjerde album totalt i løpet av 20 år.

Det er gledelig at han ser ut til å ha økt utgivelsestakten mellom platene sine. Det tok ham ni år å følge opp debuten fra 1996, Hjertet er en ensom sjåfør. Det tok ytterligere syv år før album nummer tre så dagens lys, men så «bare» fire. 12. april er utgivelsesdato for Hasse Farmens femte langspiller, den strålende titulerte Minnefelt, og da har det gått mindre enn to og et halvt år siden sist. Det tar seg opp, med andre ord.

Det er en glede å presentere tittelkuttet eksklusivt her på bloggen i dag før den kommer i alle kanaler i morgen. «Minnefelt» er et seks og et halvt minutter langt, besnærende stykke musikk, som mer eller mindre tar opp tråden fra det forrige albumet. Låta ble påbegynt den gang, men forble uferdig.

– Litt for uforløst lot jeg den ligge. Kenneth foreslo i denne omgangen at vi skulle prøve et litt krautaktig komp. Jeg kom opp med en del nye melodilinjer og riff, og da teksten falt på plass, føltes det bare ut som en naturlig tittellåt og albumåpner, sier Hasse om første smakebit fra sin nye plate.

I natt kysser jeg deg farvel, farvel, tidsånd, farvel
Du har verken tid eller ånd likevel
Og i natt kaster jeg en mynt i vår tørre fontene 
Her vi kysset vått første gang, som i en sluttscene
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel

Det første verset setter scenen, ganske riktig til et krautaktig komp. Om du kan forestille deg Neu! på norsk, litt som om Helge Gaarder hadde stått opp fra de døde og samtidig gjenopplivet Cirkus Modern fra 80-tallets norske postpunkscene, er du inne på noe. Jeg har ikke tenkt på dette tidligere, men jo mer jeg hører «Minnefelt», jo mer tenker jeg på Gaarder som også sto i bresjen for Norges sannsynligvis viktigste punkband Kjøtt. Ikke at Hasse Farmens og Helge Gaarders stemmer minner spesielt om hverandre, det er mer snakk om en måte å synge på og en stemning, og da spesielt i kombinasjon med musikken. «Minnefelt» bærer et slektskap til for eksempel Kjøtts «Beat Allegro» og Cirkus Moderns «Karianne», og sett i retrospekt assosierer jeg også tidligere Hasse Farmen-innspillinger med ting Helge Gaarder gjorde, ikke minst lyrisk.

Les også: Cirkus Modern samlet i en lekker boks

Jeg kysser steinene du gikk på her på Minnefelt plass – nå så øde
Her jeg ikke klarer å la de døde begrave de døde
Her du og jeg startet å snekre vår høysang – vårt big bang
«Alt for deg eller ingenting for noen», lød vår sang
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det)

Hasse Farmens stream of consciousness-aktige tekster har en helt spesiell kraft. Han leker med ordenes form og deres rytme, og har den perfekte musikalske sparringspartner i Kenneth Ishak. De to har nok også en felles sonisk visjon som gir seg musikalske utslag som – til de grader uten å overdrive – er usedvanlig spennende. Da jeg anmeldte Livet du redder kan være ditt eget la jeg spesiell vekt på at det er en plate som tar tid virkelig å bli kjent med, og det skyldes ikke minst den enorme detaljrikdommen. Den er ikke mindre til stede denne gangen, så basert på denne lille teaseren av en låt er det all mulig grunn til å tro at albumet som følger også blir noe å bite i.

Så sa det bare bang! og du ble revet ut av mine armer og tiden
Klokkene på veggene sluttet å tikke (tikke tikke tikke)
Et sted der i kaoset mistet jeg bare hodet og fant bare smerte (kaospiloten)
Har ikke noe valg nå må bare følge hjertet – å tapre, tåpelige hjerte (idioten)
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel 
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det)

Hasse og Kenneth er ikke alene om å skape all denne vellyden. De har samlet et band som teller Fredrik Luhr Dietrichson på kontrabass, Jan Martin Gismervik på trommer og perk, Magnus Tenge på lap steel og EBow og Jan K. Hovland på Moog Opus 3 og Prophet 3 – for å være litt tekniske der, altså. Kenneth er kreditert for akustisk gitar og effekter, mens Hasse synger, korer og spiller elgitar, synth og piano. Sekstetten har skapt et lydbilde fullt av sinnrike og velplasserte detaljer, en skog av musikalske inntrykk som tilsetter farger og smak til Hasses minnerydding.

Minneryddingen her det var fort gjort
Alle skal med bortsett fra de som skal bort
Det er det med minnene, det er de gode som gjør vondt
De fyller meg opp til jeg går helt tom
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel

Hasse Farmen er ikke den første i pophistorien som har skrevet en sang om minner, men «Minnefelt» har ikke så mye felles med for eksempel Jim Croce’ «Photographs And Memories», Adeles «When We Were Young» eller Bruce Springsteens «Glory Days» at det gjør noe. Hasses minner er sylskarpe snapshots og sjablongaktige postulater, langt unna den formulaiske, klassiske poptenkningen som så mange er fange av – uten at det er noe galt i det, vel å merke.

Jeg benyttet meg av den uforpliktende merkelappen «noe annet» da jeg oppsummerte Livet du redder…, og den er ikke mindre relevant når jeg skal klassifisere «Minnefelt». Hasse Farmen skaper rett og slett ikke musikk som lar seg kategorisere. Han er en sjanger i seg selv.

I natt tar jeg bilder og suvenirer her ved vår tørre fontene
Her vi badet nakne i lyse natta du og jeg alene
Her vi tok bomben ut i vårt big bang
Her folk fortsatt roper «Bånn gass, Barrabas!»
Her jeg lever nå som en munk og en Munch gjorde en gang 
Her jeg fortsetter å snekre på vår høysang – 
og jeg tror jeg har noe på gang
Her jeg ikke lar drittsekkene dra meg ned
Her jeg bare kan la meg rive med
Her jeg kan ta det jeg har bygd og bare rive det ned
Her vi er sang og det er lov å synge med

Sjekk også: Asbjørn Ribes nydelige nye plate

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.