Fantastisk ny låt fra Rodney Crowell – med Rosanne Cash og John Paul White

Er det mulig å få en bedre start på musikkåret 2017? Ikke bare bringer Rolling Stone nyheten om at Rodney Crowell snart er klar med Close Ties (utgivelse 31. mars), hans første nye plate siden 2014s mesterlige Tarpaper Sky, men ledsager den med en smakebit i form av “It Ain’t Over Yet” der eks-kona Rosanne Cash og John Paul White bidrar med nydelig vokal. Ekteskapet mellom Crowell og Cash varte fra 1979 til 1992, og de vokste seg til å bli superstjerner ved felles hjelp, det heteste paret innen amerikansk countrymusikk på denne siden av Crowells daværende svigerfar Johnny Cash og June Carter (ikke Rosannes mor).

Kjendisforhold vokser svært sjelden inn i himmelen, og Rosanne Cash’ og Rodney Crowells ekteskap var intet unntak. De har likevel hjulpet hverandre fra tid til annen etter at forholdet havarerte, og med “It Ain’t Over Yet” blir det virkelig sterkt. Det er en utspekulert fin sang der Crowell ser tilbake på gamle forhold (ett i særdeleshet) og hvordan tiden leger alle sår og byr på tilgivelse og forsoning.

“For fools like me, who were built for the chase, it takes a right kind of woman to help you put it all in place,” synger Crowell. “It only happened once in my life but, man, you should have seen her hair two shades of foxtail red, her eyes some far-out sea blue-green.” Dette er selvsagt en referanse til coveret på Cash’ 1985-album Rhythm And Romance. Og at linjen “The way you move through this old world sure makes a case for angel wings” er både rytmisk og romantisk er det liten tvil om, en utilsiktet (?) hilsen der, tenker jeg.

Crowells hjelpemannskap begrenser seg som nevnt ikke til eks-kona. John Paul White (eks-Civil Wars) solodebuterte med det nydelige albumet Beulah i fjor, og er den egentlige duettpartneren på “It Ain’t Over Yet”, og forsyne meg dukker ikke Willie Nelsons berømte munnspillmann Mickey Raphael også opp mot slutten av sangen! Hele bøtteballetten er å se i den nydelige videoen over her. “It Ain’t Over Yet” bæres for øvrig frem av den sedvanlige shufflebeaten Crowell mer eller mindre har patentert fra han fikk en kreativ oppvåkning i 2001 med mesterverket The Houston Kid. Å si at jeg gleder meg til å høre resten av Close Ties er en mild underdrivelse. Takk for denne, Rodney!

Sjekk også: Den beste musikken som kom i desember

 

 

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *