Det er november, og en nydelig høst nærmer seg vinter. Dermed er det tid for å krøke seg på plass i godstolen med pledd, bok og tekopp, kanskje med en liten knert i, tenne stearinlys og få fyr på peisen om en slik er innen rekkevidde, og selvsagt spille den rette musikken. Muligens er det en klisjé hver høst å skulle spille artister som Nick Drake, Leonard Cohen og Cocteau Twins, men de er og blir deilig melankolske og av den grunn riktige for årstiden.

Her har jeg samlet 100 dritfine låter som er et lite og litt mangelfullt tverrsnitt av hva jeg kunne gjort. I stedet for å kline til med det femdobbelte antallet, valgte jeg denne gangen et mer konsentrert utvalg kremlåter. Enkelte artister som David Sylvian, Talk Talk, Everything But The Girl og The Blue Nile er representert både en og to og tre og enda flere ganger på bekostning av andre som helt klart kunne vært med, men dette er de 100 sangene jeg hadde lyst til å ha med i denne spillelisten.

En hovedvekt her er på britiske artister, men med noen avstikkere både til USA og hjem til Norge. Fellesnevneren er at sangene er triste, melankolske og vakre. Noen ganger er det alt som trengs.

Sjekk også: Signe Marie Rustads triumf av en plate, When Words Flew Freely