Frankrikes nasjonaldag 14. juli var dagen da Paris’ borgere i 1789, for 228 år siden i dag, stormet Bastillen, den viktigste og mest avgjørende enkelthendelsen under den franske revolusjon. I fjor fikk datoen et nytt og blodig innhold da en terrorist meide ned og drepte 86 mennesker på Promenade des Anglais i Nice, men til tross for dette og flere andre alvorlige terrorangrep ser heldigvis franskmennene ut til å klare å skille mellom skitt og kanel og valgte Emmanuel Macron til sin nye president til fordel for Marine Le Pen.

Dagen i dag blir selvsagt en spesiell nasjonaldag, spesielt i Nice, men stolte franskmenn vil synge «Marseillaisen» av full hals og feire dagen som seg hør og bør. Jeg er selv er en åttendedels fransk og har følgelig måttet lage en spilleliste i anledning dagen, med 60 franske kremlåter, inkludert selvfølgelig «La Marseillaise» i en kledelig bombastisk versjon før andre krefter får slippe til. Du får perler fra Édith Piaf og France Gall, fra Serge Gainsbourg og Yannick Noah, fra Indochine og Daft Punk. Sistnevnte er kun representert med en instrumentallåt all den tid jeg har villet begrense meg til franskspråklige sanger.

Ikke alle artistene her er franske av opphav. Saksofonisten Sidney Bechet var opprinnelig amerikaner, men flyttet til Frankrike og bodde der de siste 12 årene av sitt liv. Blant hans mest kjente innspillinger er da også «Petite Fleur» og «Dans les rues d’Antibes». Yves Montand ble født i Italia, men vokste opp i Marseille og bodde i Frankrike til han døde i 1991. Joe Dassin levde et omflakkende liv og ble født i New York, men til franske foreldre, og Charles Aznavour er opprinnelig armensk. Og så videre. Men alle artistene og sangene her kan spores til Frankike. Spesielt er jeg svak for Patrick Bruels nydelige dobbeltalbum Entre Deux der han tolker gamle parisiske «chansons», og jeg har derfor tatt med hele fire sanger herfra.

Da gjenstår et rungende «Vive la France!» før vi slipper musikken til. Gratulerer med dagen, Frankrike!