Møt Sveriges første deLillos-tolker – Natasja Holmboe

Om du är så trött på livet, att fint väder får dig til at sitta inne

vet jag nog hvordan du har det, det kunde varit jag

Om du ligger i din säng och känner dig sliten och trött för att du måste sova igen

vet jag nog hvordan du har det, det kunde varit jag

deLillos oversatt til svensk? Hvem hadde vel trodd vi skulle få høre det noen gang? Göteborg-jenta Natasja Holmboe gir oss muligheten når hun debuterer med Sväva över stan, et helt album med deLillos-sanger i svensk drakt.

– Jeg skjønner ikke at ingen har tenkt på dette før, sier hun selv om hvorfor hun er den første som oversetter deLillos-sanger til svensk. Tja… kan det være fordi svensker nesten ikke hører norsk musikk i det hele tatt? Når det er sagt er det virkelig ikke mange her hjemme som har tatt sjansen på å tolke deLillos heller. Det mest spennende jeg kommer på er da Christer Falck inviterte et lass av norske artister – blant annet Maria Mena, Andrej Nebb og Stein Torleif Bjella – til å tolke hele Suser avgårde-albumet under en konsert på Cosmopolite for noen år siden. Ellers har det ikke vært rare greiene.

Natasja Holmboe er halvt norsk. Moren Marianne Holmboe gikk på Foss Videregående i Oslo sammen med Lars Lillo-Stenberg og deLillos-trommisene Øystein Paasche og Rune Lindstrøm, før hun flyttet til Göteborg som 19-åring og traff Natasjas far. Marianne glemte åpenbart ikke sine gamle klassekamerater, og derfor har Natasja vokst opp med sangene til Lars og co. og har et nært og inngående forhold til dem.

9. september platedebuterer hun med en plate bestående av ni oversatte deLillos-sanger samt en egenkomponert sang til slutt for å signalisere at neste plate blir med eget materiale. Tittelen på hennes egen sang er «Som du», og selv om den er skikkelig fin vil nok sanger av typen «Glömda minnen», «Sväva över stan» og «Tapetsera mig i hallen innan du går» få mer oppmerksomhet.

En tilsynelatende enkel idé – som sikkert har vært litt overveldende for Natasja med tanke på at mange av disse sangene er en slags norske nasjonalskatter – er gjennomført imponerende bra. Hun gir nytt og spennende liv til sangene, tilfører dem egen personlighet og farge, og ikke minst en solid porsjon kvinnelighet.

– Jeg synes vel at hun låter som en soloartist og at deLillos låter som et band, sier Lars på spørsmål om hvordan han synes Natasjas tolkninger skiller seg fra originalene.

– Jeg tror man som lytter velger å ta det inn i opplevelsen. Man tror på at hun har hatt sine egne erfaringer om det hun synger om, og det synes jeg er godt gjort. Noen sanger er også ganske annerledes og ikke så lette å kjenne igjen, blant annet «Glemte minner». Hun har sin egen stil som gjør at musikken kan ligne vel så mye på andre ting enn deLillos.

Sväva över stan utgis på Drabant Music, det nystartede plateselskapet til Terje Pedersen som tok med seg både deLillos, CC Cowboys, Narum og Tommy Tokyo fra sin tidligere jobb som norskansvarlig for Warner Music, og i tillegg fikk Raga Rockers til å signere ny kontrakt. Selskapets to første utgivelser er livealbum med CC Cowboys og Raga som begge slippes i disse dager, og til høsten kommer flere, blant annet altså Natasjas debutalbum – og et nytt deLillos-album.

Les også: Terje Pedersens bransjekupp

– Jeg ringte Terje da han jobbet i Warner for å få tak i Lars, forteller Natasja når vi møtes på Drabant Musics aller første sommerfest i Akersveien. Her holder Terje og hans makker Mads Martinsen hoff sammen med kolleger fra Waterfall Studios, Indie Distribution og Believe Digital som har samme adresse. Alle de fire deLillos-medlemmene er til stede, og samtlige er fulle av lovord om Natasja. Særlig Øystein Paasche skryter hemningsløst og ser ut til å synes dette er ordentlig stas.

– Da jeg fikk kontakt med Lars hadde jeg bare oversatt noen få av låtene, men da jeg fikk tillatelse av ham og de andre i deLillos til å tolke og spille inn sangene deres begynte jeg for alvor å oversette flere, fortsetter Natasja. – Fra første stund jobbet jeg bare sammen med pianisten John Holmström, og vi tenkte oss at platen bare skulle være basert på piano og sang. Men så traff jeg en fransk musiker som heter Yamin Alma. Han ble min medprodusent, og sangene ble mer poppete i fremtoning. Jeg bodde tre måneder i Frankrike og gjorde alle oversettelsene klare, før Yamin ble med til Sverige. Deretter gjorde vi forproduksjoner/demoer til alle sangene som vi sendte til resten av musikerne som John hadde klart å samle. Jeg booket Nacksving Studio i Göteborg, og etter at platen var ferdig innspilt begynte det store arbeidet med å få den utgitt. Det var et ganske tungt og ensomt arbeid, og derfor er jeg så utrolig glad for at jeg i dag har fått så mange bra folk med meg!

Nå er du sikkert nysgjerrig på hvordan oversettelsene til Natasja Holmboe faktisk låter. Sväve över stan er stadig noen måneder unna, men i dag kjører vi videopremiere på åpningslåten «Døden» her på Mitt liv som Erik.

– Ideen til musikkvideoen fikk jeg en dag på trikken hjem fra jobben på kulturskolen. Jeg tok kontakt med Damien Priest som er en fransk filmskaper bosatt i Göteborg. Det jeg vil vise i videoen er alle de forskjellige følelsene vi kan kjenne på ved tanken på vår egen død. Ingen slipper unna døden, og vi vil nødvendigvis møte den alene. Tanken kan være svimlende, men iblant kanskje også en trøst. Det kan være en følelse av vemod, at vi skal miste alt vi har, livet er på en måte en eneste lang separasjon. Men det at vi fødes og dør er jo også livet, og det finnes noe vakkert og fint i dette som vi vet med sikkerhet, der alt annet i livet er så uvisst. Fremfor alt er vi jo ikke alene om å dø. Vi sitter alle i samme båt. Livene våre er tidsavgrensede uansett hvem vi er, sier Natasja.

– Du har endret kjønnsperspektiv på sangene, men hvilke andre utfordringer støtte du på under gjendiktningene/oversettelsene?

– Lars har jo en veldig spesiell måte å skrive på, og norsk og svensk kan være veldig forskjellig i karakter. På svensk blir det lettere alvorlig og tungt, mens tekstene til Lars er uskyldige, kloke og enkle på en veldig norsk måte. Jeg ville bevare meningen og kjernen i tekstene, men forsto at det nødvendigvis måtte bli nye tekster. Mange ganger kjentes det som om hjernen skulle slå knute på seg selv. Det er også litt spesielt å gjøre om på noe du er så glad i, men man må innfinne seg med at det blir til noe annet og ikke prøve å kopiere, samtidig som man også vil bevare. Til slutt ble det oversettelser av tekster skrevet av Lars Lillo, Per Lillo, Lars Beckstrøm og Trond Brænne, tekster de har skrevet men som jeg nå også kjenner har gått gjennom meg.

Trond Brænne, ja! Den nå avdøde skuespilleren og tekstforfatteren skrev teksten til «Av alle jenter» fra 2009-albumet Huskeglemme som i Natasjas tolkning er blitt til «Av alla människor», en av undertegnedes favoritter på platen. Søtere blir ikke en sang, og Natasja følte at den ble veldig spesiell i den forstand at hun ikke hadde kunnet skrive en så søt tekst selv, men at det var fint å få synge den.

Overfor Lars Lillo-Stenberg påpeker jeg at det har vært veldig få tolkninger av deLillos’ låter gjennom årenes løp. I det perspektivet er det vel ekstra oppsiktsvekkende at det kommer en plate av denne typen fra Sverige?

– Ja, det håper jeg at folk også tenker. Jeg tror det er mange i Norge som vil ha glede av denne plata. Jeg håper selvsagt også at den når ut i Sverige og at svenskene lar seg engasjere.

– Ble du overrasket da Natasja tok kontakt med deg, eller hadde du noen tanker om at noe slikt ville kunne skje noen gang?

– Jeg ble overrasket, glad og rørt, men nei, det kan jeg ikke huske at jeg hadde sett for meg. Jeg har riktignok grublet litt på om låtene kunne gjort seg på engelsk. Ja, jeg tror vi spøkte med at fransk også kunne vært bra, ler han.

Les også: Mitt aller første deLillos-intervju

Hadde Natasja noen virkelige Lost In Translation moments?

– Ja, det hadde jeg, og noen ganger ga jeg opp. «Döden» og «Tapetsera mig i hallen innan du går» slet jeg en del med, men til slutt synes jeg at jeg fikk det til. Det har vært til hjelp å legge tekstene vekk en stund for så å vende tilbake til dem senere. Da har enkelte ting løst seg selv mens jeg ikke tenkte på det. Det blir litt som å løse kryssord og handler for meg mye om tålmodighet og vilje. Jeg hadde mange stunder hvor jeg rev meg i håret.

– Har deLillos også mange uoversettelige sanger?

– Det ville nok blitt rart å gjøre en svensk oversettelse av «Nå vil vi til Sverige». Og «Suser avgårde» er en av mine favoritter, men den vil jeg la forbli norsk og for evig en oslosang.

Sangene på Sväva över stan er lett forsvensket, og Telthusbakken 5 er eksempelvis blitt til fiktive Södergatan 5 i «Glömda minnen», en av mine definitive deLillos-favoritter som jeg synes Natasja har fått til på en aldeles nydelig måte. Som flere av sangene på platen er den betydelig omarrangert, men den uimotståelige popmelodien er den samme. Så får vi se hvordan Per Lillo-Stenbergs nydelige tekst om kjærlighetssorg og sjalusi resonnerer i svenske ører.

– Nå snakker jeg ikke først og fremst om mottagelsen du som artist vil få i Sverige med denne platen, men hvordan tror du selve tekstene kan bli mottatt av et svensk publikum?

– Det er helt umulig å gjette seg til. De fleste i Sverige har jo ingen anelse om hvem deLillos er, men jeg har jo alltid tenkt at vennene mine også ville elske deLillos om de bare forsto hva tekstene handler om! Og jeg håper jo at de svenske oversettelsene skal kunne vekke en interesse. Jeg har jobbet så mye med dem og har veldig vanskelig for å se det utenfra.

– Oppfatter du Lars som en litt feminin låtskriver? I det legger jeg at det sannsynligvis er mange mannlige låtskrivere hvis låter ikke ville latt seg overføre til et kvinnelig perspektiv like enkelt.

– Jeg har ikke tenkt på ham som feminin, snarere at tekstene hans er allsidige og kloke. Jeg tenker at når en sang kan synges av mange så har forfatteren lykkes i å skrive på en måte som inkluderer og berører mange forskjellige typer mennesker. Det er sant at det finnes en del mannlige artister med ganske «gubbete» tekster som ikke hadde vært så interessante for meg å oversette.

– deLillos har vel slått et slag for den myke mannen og antihelten, sier Lars Lillo-Stenberg selv. – At en mann har lov til å gå rundt med små pussige tanker og være i sin rett til å dele dem med verden. Vi bruker også komikk som et lag gjennom alvoret. Når Natasja som er svensk synger, så får alt dette et annet utfall. Det som er viktig og emosjonelt er absolutt vel så mye til stede, kanskje litt befriende fritt for et slags koketteri som deLillos bedriver, muligens ubevisst, fordi vi er menn. Det er underlig, men først og fremst svært gledelig at låtene gjør seg bra med en helt annen stemme. Dette var også en lignende erfaring vi fikk i teaterstykket Livet er en liten dings, at kvinner kan synge dem like godt som menn.

«Som du», den siste sangen på platen er Natasjas egen, en veldig fin sang som musikalsk føyer seg pent inn i helheten, men naturligvis skiller seg kraftig ut på tekstsiden. Den inneholder formuleringer det er vanskelig å forestille seg fra Lars Lillo-Stenberg.

– Jeg tenker også at teksten skiller seg en anelse fra de andre sangene, men ettersom musikken følger samme sound og stil synes jeg likevel den passer inn. Før jeg begynte å oversette deLillos hadde jeg hatt skrivesperre i lang tid og ikke fått til å skrive egne sanger på år og dag. Men med oversettelsesprosjektet begynte også de egne sangene å komme, og derfor ville jeg ha med en av mine egne sanger på platen som et løfte til meg selv om at neste plate kan inneholde flere.

Hun utelukker ikke at hun kunne tenke seg å gjøre flere deLillos-låter. Hun nevner «Full men pen», «Mine øyne», «Alt for fort», «Nei, ikke gjør det» og «I morgen» som kandidater, og hun har gjort et forsøk på «Den feite mannen». Teksten kom hun i mål med, men hun og bandet hennes fikk ikke til arrangementet og skrinla hele forsøket. «Den feite mannen» er for øvrig den andre Lars Beckstrøm-teksten hun har oversatt. Den andre er «Søster», og den er med på platen.

– Nei, jeg gjorde det ikke for å være snill mot Beckstrøm, ler hun. – Jeg bare liker den veldig godt.

Les også: Intervju med Lars Beckstrøm

– For noen måneder siden fikk jeg også en mail der Lars (Lillo) skrev at han hadde tenkt på at det hadde vært fint om jeg oversatte «Malene». Da var jo platen ferdig, men jeg har oversatt den nå og tenker å ha den med på konserter iblant.

Lars bekrefter at han spurte om hun ville oversette «Malene», men at det var for sent.

– Jeg er ellers veldig glad for at hun har trukket frem låter som «Døden» og «Tapetser meg i gangen før du går», ikke bare de kjente, sier han.

Les også: deLillos-festen er i gang

Da deLillos markerte sitt 30-årsjubileum i fjor høst med å spille gjennom samtlige album i kronologisk rekkefølge fordelt på ti halsbrekkende kvelder på Popsenteret i Oslo var Natasja invitert til å synge «Av alle jenter» da turen var kommet til Huskeglemme-platen. Eller «Av alla människor», som den heter i Natasjas oversettelse. Som tidligere nevnt er den en av mine favoritter på Sväva över stan, og her kan du se opptredenen hennes fra den aktuelle kvelden.

Når Natasja skal presentere låtene fra Sväva över stan på scenen vil det først og fremst være sammen med hennes faste pianist John Holmström.

– Med bare sang og piano blir det avskallet og nakent, og det tror jeg kan passe veldig fint. Men det er klart at avhengig av sammenhengen kan også flere musikere være med så det ligner mer på platen.

Hva kan vi så vente oss av album nummer to?

– Den vil jeg gjøre mye mer akustisk, forteller Natasja. – Jeg liker det når lyden låter litt sprukket og stemmen ligger langt fremme i lydbildet. Nå vet jeg mer hvordan jeg vil ha det og stoler mer på meg selv. Og jeg kunne som sagt tenke meg å oversette og tolke flere av deLillos’ sanger, men jeg har favorittsanger av andre artister også som jeg kan tenke meg å gjøre på min måte og spille inn. Det må ikke absolutt være mine egne tekster. Det interessante synes jeg først og fremst er å få uttrykke meg!

Natasja forteller at hun elsker å stå på scenen, men at hun hater å bli fotografert. Det førstnevnte har hun nok fra moren Marianne.

– Man kan nok si at hun er en ekte hippie. Jeg kan ikke huske at hun noen gang hadde en vanlig jobb da jeg var liten. Hun spilte iblant og danset magedans. I dag jobber hun som sanger og synger først og fremst flamenco og arabisk musikk. Det er også hun som har gjort alle korarrangementene og synger mesteparten av kor på platen. Hun ga også ut en CD for noen år siden som heter Med munnen full av jord. Der synger hun sine egne sanger som handler om livet sitt med tekster på svensk, norsk og engelsk.

Den finnes dessverre ikke på Spotify eller i Tidal, men vi finner derimot en nydelig flamencoplate med tittelen De Noche som Marianne Holmboe har gitt ut med gitaristen Emil Pernblad. Den kan trygt anbefales. Men først og fremst handler dette altså om Natasja Holmboe og en besnærende fin plate som heter Sväva över stan.

Jeg kan ikke si annet enn jeg er dypt og inderlig imponert over å høre hvilke nye perspektiver og nyanser hun og musikerne hennes har hentet frem i deLillos-sangene, og 9. september er altså datoen å merke seg. Jeg er ganske sikker på at Natasja vil vekke betydelig oppsikt med Sväva över stan. Noe annet er faktisk helt utenkelig.

Jeg avslutter med å sitere fra Lars’ liner notes til platen: «Når deLillos debuterte for over tretti år siden, så tenkte mange at man måtte være en litt sjenert og nostalgisk norsk ung mann fra Oslo vest for å kunne synge disse sangene. Natasja har virkelig bevist grundig at dette ikke er helt riktig.»

Mer presist kan det ikke sies. Ta henne vel imot!

Her er originalversjonene til sangene Natasja tolker på debutalbumet sitt.