The Little Hands Of Asphalt
«Dystopian Sci-fi»
(Fika Recordings/ Furuberget)
[usr 6 text=»false»]

Sjur Lyseid, mannen bak det noe kronglete bandnavnet The Little Hands Of Asphalt, er tilbake med ny plate, hans første på åtte år. I dag er det premiere her på bloggen på den nye singlen «Dystopian Sci-fi» som slippes på fredag. Albumet med den pessimistiske tittelen Half Empty slippes 27. mars.

Sjur hevder at Half Empty ikke er et politisk album, i en tid der det i grunnen kreves, men akkurat «Dystopian Sci-fi» kan neppe kalles noe annet. Som i den dystopiske science fiction-litteraturen han berører i teksten – George Orwell, Philip K. Dick, Thea von Harbou, Maja Lunde og sikkert også flere – lever vi i en tid der mørke, dominerende krefter er på fremmarsj, høyreekstreme tendenser er blitt stuerene, groteske flyktningeleire er etablert på dørterskelen til et stadig mer utrygt europeisk kontinent, havene stiger og skogene brenner. Så jo, «Dystopian Sci-fi» er en politisk sang.

Og hvilken sang! «Dystopian Sci-fi» er en utspekulert innsmigrende og svært melodiøs komposisjon, følsom og melankolsk slik Sjur gjerne har for vane å være. Med et straight bandkomp og steelgitar som krydder, hører vi spor av det tidlige 70-tallets Elton John, et touch av kosmisk Gram Parsons-country og lefling med gårsdagens Laurel Canyon-scene slik vi kjenner fra for eksempel Jonathan Wilson. Samtidig ligner ikke Sjur Lyseid og hans The Little Hands Of Asphalt på noen av disse, referansene er mer å regne som musikalske markører. «Dystopian Sci-fi» er umiskjennelig lyseidsk fra første til siste tone, og takk for det.

(Det skal legges til at versjonen du hører i videoen nederst på siden er spilt inn spesielt for dette formålet. I studioversjonen som slippes fredag er steelgitaren byttet ut med et strykerarrangement.)

Sjur har ikke latet seg etter de to fine TLHOA-platene Leap Years (2009) og Floors (2012). Han har drevet studio og jobbet som produsent for blant annet Death By Unga Bunga, Psyence Fiction og Nora Konstanse, og han er dessuten del av det flotte bandet Sunturns som kommer sammen en gang i året for å spille selvkomponerte og annerledes julesanger for et alltid fullsatt Parkteatret og som har gitt ut to plater. Men nå er det altså på tide å være The Little Hands Of Asphalt igjen, et slags soloprosjekt, der han i denne videoversjonen backes av Eivind Almhjell og Morten Myklebust på gitarer, Nils Martin Larsen på lapsteel, Morten Kvam på bass og Jørgen Nordby på trommer.

Bandet fikk i sin tid mye positiv oppmerksomhet og omtale, og alle som har savnet TLHOA vil nikke gjenkjennende til «Dystopian Sci-fi». Det er som alltid lavmælt og intimt, Sjurs stemme er minst like innsmigrende som før, og til tross for sangens dystre budskap avslutter den med et gløtt av håp.

The world was old and cowardly
Had Philip K and fresh batteries
in my flashlight and suddenly:
A new world

Om denne nye verdenen bare kan oppsøkes gjennom litteraturen kan sikkert diskuteres, men jeg tror ikke det er det Sjur mener. Vi som mennesker har rotet oss langt ned en blindgate, men det er ikke for sent å snu, og det er et budskap som klinger sterkere og sterkere i stadig flere av oss. Kunsten er i så måte en bidragsyter, en bevisstgjører, og tyr vi til den dystopiske science fiction-litteraturen – ny som gammel – har vi noe å lære.

Og om ikke annet, det være seg om vi leser Do Androids Dream Of Electric Sheep?, ser Metropolis eller hører «Dystopian Sci-fi», kan vi møte armageddon med et smil om leppene. Men slapp av, «Dystopian Sci-fi» er ikke den siste sangen du får høre, og verden vil ikke gå under til uka. Det er ennå tid til å rette på mye av elendigheten vi har rotet oss inn i, og en sang som denne er en hyggelig vekker, en oppvåkning før vi gir oss dystopia i vold en gang for alle. Sjur er på saken.

Sjekk også: Den beste nye musikken fra februar