Tatoveringssommer

Ny sommer, ny tatovering… det er i ferd med å bli litt på den måten. I dag har jeg besøkt LTW Tattoo i Barcelona for andre gang – og fått min tredje tatovering. Den første fikk jeg laget på Lucky Seven i Oslo, men i fjor sommer og nå har jeg oppsøkt de dyktige LTW-folka i bydelen Raval der jeg tok avskjed med en kjekk ”Ses neste sommer”.

Er 50 det nye 40, spurte jeg nylig, og er jeg i så fall inne i en 50-årskrise, nær som jeg er? Ikke godt å si, men jeg synes det er kult med tatoveringer, selv om det gjør jævlig vondt å få dem. Det tok tid før jeg bestemte meg for å begynne med denne trafikken. For fem-seks år siden bestilte jeg time for min første tatovering hjemme i Oslo, men ombestemte meg. Jeg var ikke sikker på om jeg virkelig var klar, og det tror jeg man bør være, så jeg avbestilte timen og lot det gå helt til ifjor vår før jeg tok skrittet. Da gikk jeg for det samme motivet jeg opprinnelig hadde tenkt meg, en av den italienske tegneseriekunstneren Hugo Pratts mest ikoniske Corto Maltese-akvareller som nå pryder min venstre overarm.

Helle var i god gang med tatoveringer på dette tidspunktet, og da vi dro til Barcelona ifjor sommer bestilte vi begge time hos LTW som er en av de mest anerkjente tatoveringssjappene i Barcelona. Både Helle og jeg fikk avtale med den koreanske gjestetatovøren Apro Lee som laget et flott skjelett på min høyre legg. Og i dag var både Helle og jeg tilbake på LTW. Jeg hadde tid hos Cisco, en av de dyktigste tatovørene på huset.

Basert på en tegning jeg hadde funnet på nettet med et neshorn hengende i en luftballong skisset han opp et motiv der neshornets hode var selve ballongen. Dødskult, og vi gikk for det, på nederste innside av høyrearmen. Det sved som pokker, men resultatet ble utrolig vellykket, og det tok ikke lenger tid enn halvannen time å fullføre jobben. Fornøyd nå, så får vi se hva som skjer neste sommer. Det er ikke godt å vite, men det kan nok bli en til…