Man skulle tro det holdt nå. De siste tre dagene har med all tydelighet vist hvor skakkjørt verden er, attpåtil uten Donald Trumps direkte medvirkning (selv om han også har lurket i kulissene og vel så det). Jeg tenker på nazimarsj i Göteborg, organisert politivold i Katalonia og massemord i Las Vegas. Så krones det hele med at Tom Petty dør, 66 år gammel. Sammenlignet med de i skrivende stund 59 dødsofrene og 527 sårede etter Las Vegas betyr det kanskje ikke mye, men Djevelen må flire ekstra godt like fullt.
Da den gamle The Byrds-sjefen Roger McGuinn første gang hørte «American Girl» fra Tom Petty & The Heartbreakers’ selvtitulerte debutalbum snudde han seg til manageren sin og stilte spørsmålet «Når skrev jeg den sangen?» Den var selvsagt skrevet som en ren hyllest til McGuinns helt spesielle Rickenbacker-sound, og McGuinn spilte inn en versjon til albumet Thunderbyrd noen måneder etter The Heartbreakers’ utgivelse. Stafettpinnen gikk for så vidt også videre da The Strokes innrømmet å ha «lånt» riffet fra «American Girl» til sin egen «Last Nite» i 2001.
Første gang jeg selv hørte Tom Petty And The Heartbreakers var i 1978. Den da to år gamle «Breakdown» dukket opp på det fantastiske dobbeltalbumet som var soundtrack til filmen FM, i selskap av sanger fra størrelser som Steely Dan (det spesialskrevne tittelkuttet), Steve Miller, Bob Seger, Foreigner, Eagles, Linda Ronstadt, Boz Scaggs og Billy Joel.
Så fan som jeg umiddelbart ble av «Breakdown» skulle du tro jeg også valgte å gå i dybden på Petty som omtrent på samme tid ga ut sin andre LP-plate. Imidlertid var jeg 12 år gammel og eneste inntektskilde var lønnen som avisbud og en beskjeden ukelønn. Da var det begrenset med platebudsjett, og det førte til at Petty gikk litt i glemmeboken. Jeg var i stedet opptatt av å oppdage The Clash, Pink Floyd, Bruce Springsteen, Kjøtt, Ultravox, Simple Minds og en milliard andre artister. Først da jeg så videoen til «Don’t Come Around Here No More» på Sky Channel i 1985 ble jeg for alvor påminnet Petty.
I årene som var gått siden debutalbumet i 1976 hadde Petty og hans backingband Heartbreakers blitt måtelig berømte, først i England, deretter i hjemlandet USA. Med nevnte video og albumet Southern Accents ble de verdensberømte.
Og nå er det slutt. Tom Petty And The Heartbreakers turnerte for inntil en uke siden. Da nyheten i går kveld ble kjent om at han var funnet livløs hjemme med hjertestans, tok det ikke lang tid før tragedien var et faktum. Petty ble erklært død i går kveld, 2. oktober, på sykehus i Santa Monica. Med det ble verden enda litt fattigere.
Sjekk også: Verdens beste ballader?
Utrolig nok så jeg aldri Petty live. Med tanke på The Heartbreakers’ formidable rykte som konsertband plager det meg ikke så rent lite. Jeg vet jeg har gått glipp av noe stort, og spør meg for all del ikke hvorfor det ble slik. Jeg har ikke et godt svar.
Men vi har musikken. Petty ga ut 13 studioalbum sammen med The Heartbreakers, tre soloalbum, to plater som del av Traveling Wilburys (med Bob Dylan, Jeff Lynne, George Harrison og Roy Orbison) og to plater med Mudcrutch. Mudcrutch var Pettys første band (som først het Epics) der blant annet de senere Heartbreakers-medlemmene Benmont Tench og Mike Campbell var med. De ga aldri ut noen plater, men Petty stablet bandet på bena igjen i 2007.
Jeg skal villig innrømme at en betydelig andel av Pettys musikk har kjedet meg. Det er ikke meningen å underkjenne en låtskriver som står bak klassikere som «Refugee», «The Waiting» og «Southern Accents», men han skrev og ga ut en god del som slett ikke var helt der oppe. Det var vel særlig i senere år han ble litt marginal, iallfall i mine ører. Det kan selvsagt like gjerne skyldes at jeg ble distrahert av mye annen god musikk. De som virkelig er fans av Petty vil garantert ha mye pent å si også om platene han ga ut de siste 25 årene, og jeg tar gjerne imot tips om perler jeg har oversett.
Sjekk også: Den beste nye musikken fra september
For her kommer selvsagt en spilleliste. Allerede etterlyst av flere (én mente jeg hadde verdens enkleste jobb og kunne samle alt han ga ut), har jeg her forsøkt å finne kremen av Pettys produksjon. Så igjen, kom veldig gjerne med forslag til ting jeg burde hatt med her da jeg selv har begrenset kjennskap til flere av platene hans.
Takk for alle de fine stundene du har gitt meg og så mange andre, Tom. Du vil bli savnet.
The trip to pirate’s cove. Perle fra Mojo (2010)
Den var da veldig fin, ja. Lagt inn! 🙂
Har egentlig samme «lyttehistorikk» og forhold til Petty som du beskriver, men en forkjærlighet til skiva Wildflowers. Det kan skyldes tidspunktet jeg kjøpte den, hvor jeg var i livet(nyetablert), og annet jeg hørte på i tidsrommet, men uansett. Cabin Down Below og Honey Bee traff en kar med sans for R&R.
Godt skrevet innledning der Erik.
Lista er helt topp og det går mye i den nå. Liker godt også godt Licence to kill versjonen de gjør på Dylans 30th anniversary consert. Om den bør inn på lista vet jeg ikke, men en lytt eller to fortjener den. Også bidrar Tom fint på Roger McGuinns plate Back from Rio og da spesielt på låta King of the hill
Tusen takk! Og selvsagt! King Of The Hill er lagt inn! 🙂