Jeg har en mistanke om at While I Was Asleep, the tredje Darling West-albumet som slippes 16. februar, blir gjeve saker. Med de foregående singleslippene, «While I Was Asleep», «After My Time» og den enestående vakre «Traveler» friskt i minne, og den splitter nye «Loneliness» i øregangene, slår det meg at den nye platen kan slumpe til å bli enda bedre enn 2016-utgivelsen Vinyl And A Heartache. Det er i så fall en bragd.
Men hva skal man si da? I et Norge anno 2018 der det produseres mer og bedre country- og americanamusikk enn noen gang før, stikker Darling West seg likevel ut som noe helt spesielt. De fire låtene som er smakebiter fra While I Was Asleep er alle bortimot perfekte – og ganske så forskjellige. Tittelkuttet hadde/har tydelig britiske folkovertoner samtidig som det er en udiskutabelt fengende countrylåt, «After My Time» er en tradisjonell «countrystomper» med gnistrende munnspillintro og knall melodi, og «Traveler» er en av de flotteste balladene som ble utgitt i fjor.
Og nå er vi fremme ved «Loneliness», en sedvanlig sørgelig Darling West-fortelling om knuste hjerter som får meg til å mistenke tekstforfatter Tor Egil Kreken for å være tidenes pessimist. Han er tilsynelatende godt gift med medkomponist og vokalist Mari Sandvær Kreken, men disse tekstene han skriver inneholder så mye sorg og elendighet at man må lure på om han tror det vil vare. Riktignok er både Tor Egil og Mari flinke til å understreke at tekstene er ren fiksjon, men jeg skal hilse og si de lever seg inn miseren.
If this is what loneliness feels like
I’ve never been lonely before
Those letters you so eloquently turned into words
And left for me one morning on a note by the door
If this is what loneliness feels like
I’ve never been lonely before
Verset/refrenget over kommer i tre versjoner, der «loneliness» byttes ut med henholdsvis «heartbreak» og «weariness», alle tre ordene uttrykk for at tilværelsen er tung når du har mistet din hjertenskjær. Det ørlille håpet som kommer til uttrykk i mellomspillet/broen er imidlertid flyktig, og sangens slutt er like trist som dens begynnelse.
Sjekk også: Bare bra låter 6
Men det er altså teksten. Som melodi betraktet er «Loneliness» et stykke nydelig popmusikk forkledd som country, med pedal steel, banjo og flotte harmonier. Den får meg rent umiddelbart til å tenke på klassisk 70-talls Fleetwood Mac, hvilket ikke er helt fjernt med tanke på at Darling West covret «The Chain» på Vinyl And A Heartache. Kjetil Steensnæs pedal steel er helt nydelig her, og Malin Pettersen (Lucky Lips, m.m.) gjester på kor, mens Thomas Gallatin spiller trommer.
Les også: Her er mine spellemenn
Som allerede nevnt skiller de fire låtene fra det nye albumet seg såpass fra hverandre at jeg allerede her og nå tør påstå at «Loneliness» føyer seg pent inn i helheten, til tross for at jeg altså ikke har hørt flere sanger. 16. februar kommer fasiten, og jeg gleder meg ikke noe mindre nå.