Karin Okkenhaug
«Se det du ser»
(C + C Records)
[usr 5 text=»false»]

Se det du ser er en plate som er blitt til over tid. Karin Okkenhaug har i en årrekke stilt opp som backingvokalist for CC Cowboys, Jarle Bernhoft, deLillos, Maria Mena, D’Sound og andre artister, men har samtidig skrevet egne sanger i det skjulte. Alt hun har plukket opp på veien har resultert i en aldeles fortryllende og nydelig debutplate, utgitt en ørliten uke etter 40-årsdagen hennes forrige fredag. Det fortjener en dobbel gratulasjon.

Her er det sanger om livet som gjelder. Karin Okkenhaugs tekstunivers kretser rundt de hverdagslige problemstillinger, oftest om kjærligheten i all dens fargeprakt og nyanserikdom. Melodiene er i ni av ni tilfeller utsøkt innbydende, en form for lettbent popjazz med stødige føtter og en eksepsjonelt nedpå og velspilt avlevering. Karin har engasjert noen av landets beste musikere – Bendik Hofseth, Mathias Eick, m.fl. – og er det én ting de fleste vil kunne enes om er at denne platen låter fett.

Men ting kan være så velspilte de bare vil. Har ikke sangene et innhold er de lite verdt. Det er imidlertid ingen grunn til bekymring her, og de ni sangene danner en smakfull og sømløs enhet som bekrefter at Norge har fått en ny potensiell popstjerne å regne med. Det er heller ikke uten grunn at Karin har hatt mange kjente klienter, eller at hun også synger med Oslo Gospel Choir. Denne jenta kan synge.

Tittelkuttet «Se det du ser» og «Livsmaleri» har vært ute digitalt en stund, og sorterte under merkelappen «lovende». Derfor er det en glede å kunne si at albumet innfrir forventningene. Karin har alliert seg med Anders Engen, en av Norges stødigste menn i produsentstolen som har hatt ansvar for innspillinger med blant annet Bjørn Eidsvåg, Silje Nergaard, Ole Paus, Anne Grete Preus og Kari Bremnes. Som man av den listen nok skjønner handler det ikke denne gangen om punkrock. Er du ute etter det bør du antagelig slutte å lese her, om du ikke har gjort det for lengst.

«Se det du ser» er første sang ut, en spretten liten sang som handler om fordommer og forventninger:

Å lese mellom linjene
Prøve legge farge på det som er malt
Finne frem i bildene
Historier som ikke er fortalt
Å lage sannhet
Av noe du ikke helt vet er sant
Lete etter feilene
Det som de andre gjør galt

Karin oppfordrer til å legge bort mistenksomhet og mistro og heller se innover i seg selv. Hun har et godt poeng også. Hvem er vi som hele tiden er så opptatt av å dømme andre, ofte på totalt sviktende faktagrunnlag og antagelser? «Se det du ser» er en klok sang som angår oss alle, enten vi liker det eller ikke.

Sjekk også: Nydelig ny single fra Darling West

«I dine øyne» er omtrent det stikk motsatte, en hudløs og oppriktig sang om ekte kjærlighet, om to mennesker i perfekt symbiose. Det er en duett med Knut Anders Sørum, en annen av Karins klienter, der Bendik Hofseth brøyter seg vei inn i sangen med sin utsøkte tenorsaksofon. Han tar kanskje litt vel mye plass når han nesten overdøver de to stemmene tidlig i sangen, men kompenserer med en nydelig solo midtveis og blir med videre hele veien ut. Da er han også helt uovertruffen!

Den undrende «Livsmaleri» er neste sang ut, der Karin filosoferer over livet og hvordan summen av våre valg, menneskene vi omgås og alle tilfeldigheter vi utsettes for, preger oss og hva de gjør oss til.

Tenk at alle jeg møter
setter sin strek i mitt livsmaleri
Hvordan ser bildet ut
Når rammen er festet
Når siste strek er satt?

Det slentrende musikalske uttrykket på «Takk for at du trenger meg» gir den et litt Jack Johnson/Jason Mraz-aktig preg, et snev av sommer og sorgløshet, og er en hyllest til kjærligheten mellom to mennesker. «En liten stund» er omtrent like laidback, en sang om å stoppe opp og dufte på blomstene i veikanten, å være bevisst det som omgir oss og ikke hele tiden jage av sted. «Tiden stopper opp og tar meg med, jeg forsvinner til et annet sted», synger Karin med sin forførende, myke stemme, mens Knut Anders Sørum dukker opp på kor og gir sangen ytterligere farge.

«Spor av lys» er første sang som er fortalt i tredjeperson, og handler om en rotløs kvinne på søken, etter seg selv eller en trygg havn. Den har en spretten melodi og saksofon fra Bendik som løfter den det lille hakket. «Ta min hånd» er platens «stilleste» sang, en ballade som kunne vært skrevet og fremført av trekløveret i No. 4, for øvrig en brukbar musikalsk sammenligning hva angår albumet som helhet. Liker du No. 4, er det gode sjanser for at du også liker Karin Okkenhaug.

Les også: Anmeldelsen av No. 4s siste plate

De to siste sangene på platen, «Hva skjedde?» og «Sammen de to», er mine favoritter. Førstnevnte er platens lengste og tikker inn på seks minutter. Jeg er en sucker for en fin trompetsolo, og her briljerer Mathias Eick så til de grader. Sangen er en betraktning om to mennesker og et forhold som er i ferd med å gå i grus uten at de kan forstå hvorfor. De hadde jo så fine drømmer sammen. «Hva skjedde?» følges så av «Sammen de to», en annen sørgelig historie. Her er det imidlertid døden som gjør ende på et forhold, men ikke på kjærligheten.

Det passer like godt her som noe annet sted å skryte av Audun Erlien som spiller bass på hele albumet. Han gjør det aldri finere enn på akkurat denne sangen, mykt og melodisk og dypt bevegende ledsager den melodien og den fine, men også triste teksten. For øvrig spiller produsent Engen både gitarer, tangenter, trommer og perk platen gjennom, men får stødig gitarhjelp av Kjetil Steensnæs fra Darling West på «Se det du ser» og «Spor av lys».

Jeg må også si noen ord om innpakningen av denne platen. Den er foreløpig kun utgitt på CD (og digitalt) og plassert i en liten boks som også rommer små kort med sangtekstene på den ene siden og vare kunstfotografier på den andre. Karin har nemlig alliert seg med fotografen Ellen Lande Gossner som har brukt sine bilder til å illustrere hver sang, og det er også hun som har håndskrevet tekstene. Det er nok litt tidlig på året å dele ut priser for coverkunst, men her har vi å gjøre med en soloklar kandidat til en eller annen designpris. Dette er lekkert, og som sådan kler også innpakningen musikken svært godt. Her er det i grunnen ingenting jeg misliker. Se det du ser er fin hele veien.