Restore To Past
«Jet Plane»
(Pave The Way Records, single)
[usr 6 text=»false»]

Oslobandet Restore To Past jobber seg sakte, men sikkert frem mot slippet av sitt andre album. Den nydelige balladen «Jet Plane» som slippes på mandag er tredje forsmak på Who You Could Be, If You Would Be With Me som etter planen skal slippes rett over nyttår. «Northern Exposure» og «The Turkish Song Of The Damned Part 2» var rocka kraftutblåsninger. «Jet Plane» er noe av det motsatte, en følsom og sørgmodig ballade som er aldeles nydelig. Den føyer seg veldig pent inn i rekken av kremlåter fra Kristian Romsøe.

Og med fare for at det skal gå inflasjon i seksere på denne bloggen: Her er en til.

Jeg ser absolutt ingen feil ved «Jet Plane». Det er en klassisk rockballade, med den perfekte oppbygning, arrangement og melodi. Her er også de velklingende harmoniene fra søstrene Ragna og Tora Engstad som er blitt et slags kjennemerke for Restore To Past. De løfter sangen den ekstra lille veien som trengs for å nå himmelens øvre sfærer. Når andre vers skal ta til kommer kompet inn med full tyngde. Samtidig stemmer jentene i litt ekstra og «Jet Plane» får… øøh, vinger… og farer opp mot atmosfæren mens kondensstripene sakte fordunster.

Innledningsvis ble jeg faktisk litt skuffet da jeg hørte «Jet Plane». Etter de to foregående singlene tenkte jeg at dette kanskje ikke var fullt så imponerende. Men der disse var umiddelbart fengende, trenger «Jet Plane» noe mer tid for å feste seg. Den er marginalt mer subtil i tilnærmingen, og det skyldes kanskje mest balladeformen som sjanger. Kristian Romsøe viser at han mestrer det melodiske håndverket like fint her som i de up tempo låtene. Det tok bare noen ekstra runder før sangen traff meg, men da den først gjorde det nekter den å forsvinne.

Kristian Romsøe er frontmann og låtskriver i Restore To Past.

Så har den også et fantastisk arrangement. Sangen begynner i det stille med en klimprende kassegitar og litt elegant sologitar, DE harmoniene og masse romklang. Men så, etter et vers og et refreng, kommer bandet inn, og ting begynner å bygge seg opp. Det blir til slutt et saftig klimaks, og du får en sånn deilig «classic rock»-følelse med assosiasjoner til alt og samtidig ingenting. En litt rocka Fleetwood Mac-ballade anno 1977 kanskje? En sang John Mellencamp kunne fulgt opp «Jack And Diane» med i 1982? Eller den beste Tom Petty-balladen han ikke har skrevet selv, litt som «The Turkish Song Of The Damned Part 2» var den beste Tom Petty-rockeren han ikke har skrevet selv?

Les også: Saturday City møter Elvira Nikolaisen

Sikkert (i mine ører iallfall) er at «Jet Plane» er en perle av en liten komposisjon. Den klokker inn på rett over tre minutter, men de er perfekte i all sin tilsynelatende enkelhet. Teksten er sår og veldig trist, om to elskende som har funnet den store kjærligheten i hverandre, men samtidig vet at det ikke vil fungere og må gi slipp. Den handler om den tunge beslutningen det er å vende ryggen til den man egentlig elsker, av årsaker utenfor ens egen kontroll: «Take one last look back and leave it all».

Etter disse tre singlene har jeg nå enorm tro på det kommende andrealbumet til Restore To Past. Kristian Romsøe og hans medsammensvorne virker nå adskillig mer målrettet enn da de ga ut debutalbumet i 2014. Bra som det riktignok er, var det et resultat av ti år med famling, stopp og start, krangling, dårlig stemning og interne utskiftninger. Denne gangen er Restore To Past en stabil enhet, som med de tre første singlene virkelig låter som et sammensveiset band.

Fortsetter det på denne måten vil den kommende Who You Could Be, If You Would Be With Me bli et monster av en norsk rockutgivelse. Jeg gleder meg helt vilt!

Les også: Fire ord: Bandet til Bjørn Eidsvåg!