I går feiret Rockefeller sitt 30-årsjubileum med et lukket selskap som ble en super fest med – selvsagt – masse god musikk. Blant annet stilte Jonas Fjeld – som var den første som spilte på Rockefeller 14. mars 1986 – og videre Sondre Justad, No. 4, Oslo Ess og flere, og til slutt fikk vi to korte, men fantastiske sett med OnklP & De Fjerne Slektningene og Karpe Diem. Det var aldri  meningen at jeg skulle anmelde gårsdagens forestilling, men jeg er bare klin nødt til å si noen pene ord om OnklP og slekta. Fire tighte låter dundret mot oss fra scenen, og da de avsluttet med «Styggen på ryggen» gikk det… vel, frysninger nedover ryggen min, så bra var det. Noen ganger må man rett og slett bare si takk til så gode artister.

I den forbindelse henter jeg noen linjer frem fra den nære glemsel som jeg skrev da «Styggen på ryggen» ble utgitt for ganske nøyaktig halvannet år siden. Jeg står inne for alt fortsatt:

«Er dette årets beste låt? Sikkert er iallfall at det er veldig lenge siden jeg har hørt en låt som har gjort et så umiddelbart og sterkt inntrykk som «Styggen på ryggen». Rapperen OnklP har spilt inn sitt andre album i år (Slekta II som kommer senere i høst) med sitt rockalibi De Fjerne Slektningene, og jeg skal hilse og si han virker inspirert! «Styggen på ryggen» har etter få dager rukket å bli hyllet i det vide og det brede, og noe annet skulle da også bare mangle. OnklP, eller Pål Tøien som han egentlig heter, blottlegger sine indre demoner og rå angst på en måte som røsker tak i lytteren: «Det føles som jeg er i hælvete, styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste, på skulderen min og minner meg på hvor jævla skeis det derre livet mitt går. Fåkk! Er det rart jeg er redd når styggen på ryggen er han jeg prater med mest, oppå skulderen min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet?» Alt i alt er det en fantastisk tekst, kombinert med en tilsvarende god melodi. Dette er den mest perfekte rocklåta som er spilt inn på norsk på lang, lang tid. At Jokke er nevnt i forbindelse med denne singlen er heller ikke  så underlig. Slektskapet er til dels ubehagelig tydelig, men OnklP insisterer i intervjuer på at det ikke er SÅ ille med ham. Jeg håper virkelig han har rett. En mann som kan skrive en låt som «Styggen på ryggen» i en alder av 30 år bør ha adskillig mer å bidra med. Dette er en fremtidig klassiker – jeg lover!»