Det finnes større forkjempere for at norske artister bør synge på norsk enn meg. Jeg har alltid forsvart norske artisters ønske om å synge på engelsk, om det skyldes et ønske om å skaffe seg et publikum utenfor landets grenser, at man oppfatter engelsk som et slags populærmusikalsk esperanto eller minste felles multiplum, eller bare fordi det er mer «komfortabelt» å kunne skjule seg bak et annet språk enn morsmålet. Fjernt skal det være for meg å kritisere det.

Men så er det likevel ikke til å komme utenom at de fleste norske artistene med stor og langvarig suksess synger på norsk. Hellbillies, Jahn Teigen, CC Cowboys, Kari Bremnes, Jonas Fjeld, Raga Rockers, deLillos, Jan Eggum, Anne Grete Preus, Di Derre, Bjørn Eidsvåg, Vazelina Bilopphøggers, Øystein Sunde, Dumdum Boys, Åge Aleksandersen… listen er lang. At de lykkes så godt som de gjør skyldes åpenbart at de er svært dyktige artister og låtskrivere, men at de henvender seg til sine lyttere på eget språk – og gjerne dialekt – bidrar nok også tungt. Å synge på norsk til norske lyttere åpner for en kommunikasjon det ikke er mulig å oppnå for norske artister når de synger på engelsk. På norsk har de lite eller ingenting å skjule seg bak. Ordene når frem til mottakeren på en helt annen måte.

Bare spør Ida Jenshus. Da hun nylig skrev sin første låt på norsk, nydelige «Heim igjen» (se henne fremføre den på kjøkkenet mitt her), veide hun hvert ord på gullvekt. Hun innså raskt hvor naken og eksponert hun med ett var, vant som hun var til å synge på engelsk og ha muligheten til å skjule seg bak at ikke alle lytterne nødvendigvis forsto hvert ord hun sang. På «Heim igjen» er saken en annen. Det er ikke mulig ikke å få med seg hva Ida synger om.

Etter hvert som norsk musikkliv har utviklet seg og ekspandert i ørten retninger de siste 20-25 årene har antallet musikere økt – og med dem antall låtskrivere som synger på norsk. Ikke minst har vi innen norsk hip hop sett en enorm fremvekst av teksttalent i denne perioden: Fra Tungtvann, Don Martin og Karpe til Ezzari, Myra og Kamelen. Det er så mye god formuleringskunst her at jeg blir rent svimmel. To av mine soleklare favorittekster fra dette årtusen er også hip hop-låter: Klovner I Kamps «Nattens sønner» og Onkl P & De Fjerne Slektningenes «Styggen på ryggen» er tekster mange nok ville gitt en arm eller et ben for å kunne skrive.

Men hei, det er andre sjangere som også tiltrekker seg gode tekstforfattere. For et par uker siden kom eksempelvis det tredje albumet (det andre på norsk) til et av Norges store håp innen countrymusikken, Johan Berggren. Med Ei hytte foran loven (les anmeldelse her) fremstår han nå i mine ører som et av de aller største nyere talentene og skal bli svært spennende å følge fremover. I likhet med Johan har Ine Hoem tjent på å melde overgang fra engelsk til norsk. Hennes fjorårsalbum Hundre dager er fullt av tekstperler og gode formuleringer. Tommy Tokyo er også blant artistene jeg mener tjener på å synge på norsk. At han ga ut en ny engelskspråklig plate i fjor uten at den fikk særlig oppmerksomhet har kanskje flere årsaker, men jeg merker at jeg rett og slett er mer interessert når han synger på norsk.

Valkyrien Allstars’ «slutte og byne» var for meg den aller beste teksten som ble skrevet og sunget i fjor, så takk til Tuva Syvertsen for den. Odd Nordstogas «Fatig ferdamann» er ikke mye svakere, og Jørund Vålandsmyr & Menighetens «#utbyttbar» står også fjellstøtt.

Alle de nevnte låtene og artistene er samlet i en nydelig spilleliste som i alt teller 100 norskspråklige tekster av svært høy kvalitet. Her finner du også nydelige sanger fra Thomas & Tvilerne, Frida Ånnevik, Asbjørn Ribe, Ingeborg Oktober, Stein Ove Berg, Lillebjørn Nilsen, hans datter Siri Nilsen, Lumbago, Arild Nyquist (med tekst av Lars Martin Myhre), Henning Kvitnes, Hjerteslag, Cezinando, Kaja Gunnufsen, Stein Torleif Bjella, Daniel Kvammen, Tønes, Erlend Ropstad, Levi Henriksen og mange flere. Vi skal heller ikke glemme gjendiktningens edle kunst, representert her ved blant annet Roy Lønhøiden, Tom Roger Aadland og Finn Kalvik som har tatt for seg henholdsvis Townes Van Zandt, Bob Dylan og Ralph McTell.

Er det én ting denne listen bekrefter er at det er ufattelig mange dyktige tekstforfattere i Norge. Det er mange jeg har utelatt som også kunne forsvart en plass, så ha meg unnskyldt om du savner en favoritt. Her er iallfall 100 eksempler på hvor godt det står til. God fornøyelse!

Sjekk også: Er dette den beste norske duetten noensinne?