No worries, mate! – Mitt første møte med Australia

J49A0969 - No worries, mate! - Mitt første møte med Australia
"En sjømann elsker havets våg" eller "Dust på land". Velg selv. Foto: Helle Øder Valebrokk

Etter en uke down under har jeg fått bekreftet det jeg bestandig har hatt en mer enn sterk anelse om, at australierne er verdens hyggeligste folkeslag, hands down. Sorry alle andre, våre australske venner ligger et hestehode foran.

Vinmaker Andrew Baldwin kan ikke noe for at han er så hyggelig. Han er nemlig australsk. Foto: Erik Valebrokk

Vinmaker Andrew Baldwin kan ikke noe for at han er så hyggelig. Han er nemlig australsk. Foto: Erik Valebrokk

Et ironisk poeng er at vinmakeren Andrew Baldwin på verdensberømte Penfolds, og så australsk som noen, i forgårs fortalte meg at han synes nordmenn er veldig imøtekommende og hyggelige, noe i retning av at vi er “varme mennesker som er enkle å komme inn på”. Det er selvsagt hyggelig at han sier det, og det var utvilsomt oppriktig ment, men det skal nevnes at han skjøv franskmennene foran seg. Etter at han for noen år siden hadde besøkt våre parisiske og ikke veldig engelskkyndige venner, syntes nemlig Andrew at det var en fryd å komme til neste stopp, Oslo, der alle snakker engelsk og tydeligvis også er veldig åpne. Nytt for meg, selv om jeg på alle vis er glad i Oslo. Det er tross alt byen min.

Sjekk også: Spillelisten fra down under

Men Andrew selv? Han er alt det han påstår nordmenn er – og litt til. Australiere er så vennlige at du nesten må flire. Når du kommer inn i en butikk for å kjøpe en flaske vann eller et par sko, besøker en pub eller restaurant, snubler ut av hotellet om morgenen eller inn igjen om kvelden, blir du så godt som alltid møtt med et “Hey, how are you today?” og et digert smil. Sånn er det ikke hjemme! Og når du takker for noe, blir du møtt med et like strålende “No worries, mate!”

Australsk lam og en flaske Penfolds Grange 2008 til en verdi av 5000 kroner? En fin kombo! Foto: Erik Valebrokk

Australsk lam og en flaske Penfolds Grange 2008 til en verdi av 5000 kroner? En fin kombo! Foto: Erik Valebrokk

Andrew var akkurat sånn, og entusiasmen min skyldes mer enn at han inviterte oss på lunsj ledsaget av en flaske Penfolds Grange 2008 til en verdi av rundt 5000 norske kroner. Den var veldig god, men Andrew som person var enda bedre. Da vi besøkte Penfolds fikk vi også gleden av en omvisning og en seriøst god vinsmaking, og det kan du lese mer om på Helles blogg her.

Reynold fra MasterChef Australia har åpnet restauranten Koi og er bare 21 år gammel. Han kommer langt, og det sier jeg ikke bare fordi han laget denne geniale desserten til oss. Foto: Erik Valebrokk

Reynold fra MasterChef Australia har åpnet restauranten Koi, bare 21 år gammel. Han laget denne geniale desserten til oss, en “Black Forest”, bedre enn noen annen jeg har smakt. Foto: Erik Valebrokk

Som mange er klar over, er Helle og jeg på verdensturné i jakten på nye dRømmepartnere til norsk rømme. Vi er på kommersielt oppdrag for TINE, og det har vært enda mer arbeids- og tidkrevende enn vi trodde. Det innebærer blant annet at faste lesere av denne bloggen ikke har vært særlig bortskjemt med nye innlegg de siste ukene. Det beklager jeg, men jeg lover å komme sterkt tilbake. Jeg håper i det minste at det er mulig å finne både dette innlegget som du nå leser interessant, og dessuten tidligere rapporter fra turen vår der det har handlet om Zanzibar og Vietnam. For noen dager siden var vi dessuten så heldige å overvære en fantastisk konsert med Chris Isaak som du kan lese om her.

Clayton Wells driver restauranten Automata i Sydney, og da vi var innom og testet smaksmenyen hans hadde han også besøk av sin gamle sjef og læremester David Chang. Foto: Erik Valebrokk

Clayton Wells driver restauranten Automata i Sydney, og da vi var innom og testet smaksmenyen satt hans gamle sjef og læremester David Chang på nabobordet. De to poserte villig sammen. Foto: Erik Valebrokk

I Australia har det mest av alt handlet om mat. Vi har hatt fem overnattinger i Sydney der vi bodde på nyåpnede The Old Clare Hotel som har hele tre topprestauranter: Silvereye med tidligere souschef fra NOMA og Fäviken, britiske Sam Miller, som kjøkkensjef; Automata der den tidligere souschefen fra Momofoku Seiobo, Clayton Wells, er sjefen; og endelig Kensington Street Social, en av i alt 19 (?) restauranter tilhørende den ambisiøse briten Jason Atherton. I Adelaide hadde vi kun en overnatting, på kule The Franklin Hotel som ligger i annen etasje på en bar. Her spiste vi på Blackwood, den helt nye bistroen til skotske Jock Zonfrillo som har spesialisert seg i å benytte flest mulig typiske australske ingredienser. Det er det ikke så mange australiere som gjør, for å si det sånn.

Teamet som sørget for at vi hadde en fantastisk middag på Blackwood. Fra venstre: Callum, Laura, Stefano, Gus, Delia, Justin og Sara. Foto: Erik Valebrokk

Teamet som sørget for at vi hadde en fantastisk middag på Blackwood. Fra venstre: Callum, Laura, Stefano, Gus, Delia, Justin og Sara. Foto: Erik Valebrokk

Det store spørsmålet vi har stilt på reisen er “Hva er australsk mat?” Det har ikke vært enkelt å definere. Den mest utbredte oppfatningen er at australsk mat ikke lar seg definere, annet enn at den kjennetegnes av et enormt mangfold. I den grad det eksisterer noe som kan kalles australsk mat, er den resultat av den konstante sammensmeltningen av kulturer og mattradisjoner som møtes her på dette enorme kontinentet i sør. Du finner innflytelse fra praktisk talt hele verden, og da spesielt fra Sørøst-Asia. Men her er ingen grenser. Vi er blitt fortalt om vellykkede japansk-italienske restauranter, og det sier jo en hel del.

Les også: Hva er australsk mat?

Kylie Kwong i sving på sin fantastiske Sydney-restaurant Billy Kwong. Foto: Erik Valebrokk

Kylie Kwong i sving på sin fantastiske Sydney-restaurant Billy Kwong. Foto: Erik Valebrokk

Vi har spist på Billy Kwong som blander “hemmelige” australske ingredienser inn i det tradisjonelle kinesiske kjøkkenet, og vi har spist fish and chips på Bondi Beach. De japanske, kinesiske og thailandske restaurantene finnes overalt. Indiske, greske, italienske, meksikanske…? Velg og vrak! Det er jo et visst mangfold både hjemme og i mange andre land også, men vi har aldri sett et land som så bevisst og med så stort hell blander så mange kjøkken som her. Mangfoldet er simpelthen enormt.

Bondi Beach i Sydney er blant verdens aller mest kjente strender. Foto: Erik Valebrokk

Bondi Beach i Sydney er blant verdens aller mest kjente strender. Foto: Erik Valebrokk

Når vi nå har begrenset oss til å besøke Sydney og Adelaide skal jeg ikke påberope meg den største ekspertise på det gedigne kontinentet som er Australia. Jeg skulle gjerne reist mer og sett Ayers Rock, The Great Barrier Reef, Barossa Valley, Tasmania og ikke minst opplevd Melbourne som går for å være den virkelig store matbyen. Men hvilken forsmak vi har fått!

Dette er Lennox Hastie. Han er gud på grillrestauranten Firedoor i Sydney. Foto: Helle Øder Valebrokk

Dette er Lennox Hastie. Han er gud på grillrestauranten Firedoor i Sydney. Foto: Helle Øder Valebrokk

Vi har også møtt ufattelig mange trivelige mennesker. Blant dem er altså vinmakeren Andrew, men også Martin fra The Old Clare med arbeidstittelen “The Super Concierge”, MasterChef Australia-deltageren Reynold Poernomo som laget en fantastisk dessert til oss da vi intervjuet ham, den frelste Uber-sjåføren George fra Libanon som kjørte oss hjem i bilen sin med registreringsskilt med inskripsjonen JESUS, den tyske frisøren Toby som anbefalte den fantastiske burgerbula Mary’s, gutta som jobbet på Mary’s, smørblide Kylie Kwong som driver topprestauranten Billy Kwong i Sydney, hennes nydelige vinkelner som vi dessverre ikke har navnet på men som vartet oss opp en hel kveld og ga oss tips til hvor vi burde dra i Adelaide, og mange, mange flere. La meg også nevne Flynn og Dennis fra den japanske restauranten Kagura der vi feiret det internasjonale gin tonic-dagen sist lørdag. Det kan du lese mer om på Helles blogg her.

Helle og jeg ble kjørt hjem fra restaurant av Uber-sjåføren George som hadde dette talende registreringsskiltet. Foto: George

Helle og jeg ble kjørt hjem fra restaurant av Uber-sjåføren George som hadde dette talende registreringsskiltet. Foto: George

Flynn og Dennis tok oss vel imot på restauranten Kagura i Surry Hills selv om vi bare var ute etter gin tonics. Foto: Erik Valebrokk

Flynn og Dennis tok oss vel imot på restauranten Kagura i Surry Hills selv om vi bare var ute etter gin tonics. Foto: Erik Valebrokk

Stas å møte venner i Sydney. Her er selveste Anders Husa blid og fornøyd på vinbaren 10 William Street i bydelen Paddington. Foto: Erik Valebrokk

Stas å møte venner i Sydney. Her er selveste Anders Husa blid og fornøyd på vinbaren 10 William Street i bydelen Paddington. Foto: Erik Valebrokk

Dessuten møtte vi vår høyt skattede bloggerkollega Anders Husa den første kvelden i Sydney og ble samtidig kjent med norske Arve som hadde vært her i tre måneder som del av NOMA-teamet som har hatt pop up-restaurant her nede og endelig skulle hjem til kjæresten dagen etter.

Tre måneder down under hadde for den saks skyld gått helt fint for oss også. Dette besøket har gitt seriøs mersmak. Vi skal tilbake.

Her blir jeg barbert av tyske Toby på Sterling Apothecary i Sydney. Han sendte Helle og meg til den fantastiske burgerbaren Mary's. Foto: Helle Øder Valebrokk

Her blir jeg barbert av tyske Toby på Sterling Apothecary i Sydney. Han sendte Helle og meg til den fantastiske burgerbaren Mary’s. Foto: Helle Øder Valebrokk

Mary's i bydelen Newtown i Sydney har noen seriøst gode hamburgere, spiller veldig høy rock og har ingen vinduer. Bedre blir det ikke. Foto: Helle Øder Valebrokk

Mary’s i bydelen Newtown i Sydney har noen seriøst gode hamburgere, spiller veldig høy rock og har ingen vinduer, ei heller et skilt eller en fasade som forteller at du har kommet rett. Bedre blir det ikke. Foto: Helle Øder Valebrokk

Husk også at du kan følge Helle og meg på vår jorden rundt reise her.

Stikkord

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *