Når nordmenn synger svensk – og lykkes! Bli kjent med Utan dom.

Foto: Anita Raa
Utan dom. er prosjektet til de to sarpingene Lasse Karlsen (foran) og Olav Mellum Arntzen. Foto: Anita Raa
cover Foto Anita Raa - Når nordmenn synger svensk - og lykkes! Bli kjent med Utan dom.
Utan dom.
«Och du är inte där»
(UtanDom. Records, single)
image.php?img=01 - Når nordmenn synger svensk - og lykkes! Bli kjent med Utan dom.

Utan dom. er det ferske prosjektet til Lasse Karlsen, «kjent» fra østfoldbandet Licking The Moose. Det er mye pent å si om Utan dom., men det som virkelig er oppsiktsvekkende er at Lasse i denne settingen synger på svensk (og av og til på engelsk) og at det for en med måtelig godt språkøre låter troverdig. At både nordmenn og svensker synger på engelsk er jo for eksempel høyst normalt, men at nordmenn synger på svensk og omvendt er adskillig mer uvanlig. Riktignok har norskfødte artister som Anni-Frid Lyngstad og Ane Brun sunget på svensk og svenskfødte artister som Benny Borg og Elisabeth Andreasson sunget på norsk, men alle disse har tross alt meldt permanent flytting ut av sine fødeland. Lasse Karlsen bor derimot i Sarpsborg, er derfra også, og synger på svensk. Det er en i teorien underlig beslutning, som i praksis fungerer helt suverent.

I morgen kommer den sjette Utan dom.-singlen, som er den fjerde på svensk. «Och du är inte där» skiller seg ut fra de spartansk arrangerte forgjengerne med et nydelig strykerarrangement, men den intense svenske melankolien som vi har hørt på de tidligere låtene er i høyeste grad intakt.

Har du ikke hørt «Anders, jag är redo», «Och snart kommer natten» og «Karlavagnens stjärnor» bør du gjøre noe med det via din foretrukne strømmetjeneste straks du har hørt «Och du är inte där» som du finner i en lenke nederst på denne siden. De er alle nydelige låter, og ta gjerne med den sorgtunge julelåten «Late In December» og «Is It All In Vain?» som er de to engelskspråklige singlene deres også. De er like triste – og like fine – alle sammen.

Men nu: «Och du är inte där», en fire og et halvt minutter lang tåreperse for melankolsk klunkepiano og strykekvartett. Jeg har fått denne varedeklarasjonen som forsøker å utdype hva sangen handler om:

Den følelsen av å savne en person så mye. At du faktisk går ut for å sjekke om han eller hun står der. I regnet. Kanskje glemt hvor du bodde. Sjekke. Bare i tilfelle.

Det finnes sikkert filmer og bøker hvor den personen står der i regnet. Og neste scene blir en etterlengtet omfavnelse.

Men vi velger å bli litt værende i dette triste bildet. For å se om det triste også kan være vakkert. Hvis du ser det fra et skråblikk. Eller kanskje er vant til å ha den følelsen så lenge at den føles helt normal.

Akkurat det bildet, blir beskrevet i den nyeste singel fra Utan Dom.

Å se det vakre i det triste kan være blytungt når du står midt i en sorg, men det er der kunsten kan fungere som en fantastisk brekkstang, den som potensielt redder oss fra undergangen og det endelige forfallet. Hvem har vel ikke i ungdommelig hormonelt drama veltet seg i trist musikk og syntes synd på seg selv når kjærlighetssorgen (etter noe sånt som et to uker langt forhold) truer med å ta overhånd? Hvem har ikke identifisert seg med en romanfigur som sliter eller sett seg selv som medvirkende i en TV-serie eller film der sorgen er øredøvende og vond, og i det funnet en slags tilhørighet som mest av alt forteller at ingen er alene?

Utan dom.-prosjektet synes å hvile helt og holdent på dette fundamentet, som om jeg forstår det rett best kan oppsummeres i å saumfare det sørgelige for å finne det vakre. Kall det gjerne noe som kan reparere en skjør og sårbar sinnstilstand, eller om ikke annet kan ha en trøstende effekt.

Bak navnet Utan dom. finner vi Lasse og hans kompanjong Olav Mellum Arntzen, samt produsenten Lars-Jørgen Hansen Gabestad som også er en viktig brikke i puslespillet. Så vidt jeg forstår er Lasse og Olav to sarpinger som ikke kjente hverandre fra før, men ble ført sammen av sine koner/samboere. Og takk for det. De to har funnet noe i hverandre som har resultert i et samarbeid som kunne ha oppstått i Himmelen. Sammen skaper de musikk som renner over av store følelser og levd liv, fremført med få, men effektive virkemidler. Felles for arrangementene er at de er grunnleggende lavmælte, og at det er selve Sangen, den med stor S, som står i fokus. Olavs piano er i de fleste sangene det bærende instrumentet og ledsages av en forsiktig gitar, et munnspill, en trompet eller, som i tilfellet «Och du är inte där», en strykekvartett. Det er ikke et rytmeinstrument i nærheten av disse sangene, bare lag på lag med stemning og inderlig og dyp svensk melankoli. Og det er så nakent, det er så nært.

På spørsmål om hvorfor han synger på svensk forteller Lasse om en oppvekst der somrene ble tilbragt i nabolandet, noe som har fortsatt inn i voksen alder. Da er svensk musikk bestandig soundtracket, og Lasse hevder å være tungt inspirert av blant annet Cornelis Vreeswijk, Imperiet – og Thåström som soloartist, Ulf Lundell, Allan Edwall, Håkan Hellström og Kent. Olav snublet over noe babbel Lasse skrev på svensk under en jobbtur til Barcelona som inspirerte ham til å skrive musikk, og i sin tur førte til debutsinglen «Anders, jag är redo».

Mesteparten av musikken til Utan dom. er spilt inn på en liten «stuga» som Olav eier dypt inne i de värmlandske skoger. Produsent Lars-Jørgen pakket ned alt studioutstyr, Olav og Lasse tok med det de trengte av instrumenter og vips, så fikk de omgivelser som ikke kunne vært riktigere om de hadde prøvd.

– Jeg liker å tro at innspillingene har blitt ekstra melankolske og mørke ved å spille inn der, omgitt av mørk skog med luskende elg utenfor vinduet, sier Lasse.

Strykerne på «Och du är inte där» er derimot ikke spilt inn i skogen, men i forskjellige hjemmestudioer under den strengeste koronalockdownen. Arrangementet er skrevet av Arnt Martin Brynhildsen som spiller eller har spilt i flere lokale band, og fremføres av fire unge musikere som har stilt opp gratis. Det som slår meg med alt dette er hvor mye som spirer og gror i små lokalsamfunn rundt omkring, og om hvordan store talenter kan dukke opp fra de mest uventede hold. Det kan muligens høres blasert ut fra mitt ståsted i hovedstaden, men det får stå sin prøve. Poenget er at du kommer langt med «lite», her med vekt på gåseøynene, om noen skulle være i villrede. Lasse, Olav og de andre involverte har ikke noe voldsomt resymé med store publikumssuksesser å skryte av, men er godt voksne folk som rett og slett bare er veldig flinke.

Jeg har kun begrenset kjennskap til Lasses band Licking The Moose som jeg har hatt et nokså avslappet forhold til, dog med positivt fortegn, men da jeg fikk en mail med den første Utan dom.-singlen i november i fjor slo den meg stillfarent i svime med all sin mørke tristesse og nakne følelser som dirret nådeløst ut fra ørepluggene jeg satt med. Fem singler senere, med den helt ferske «Och du är inte där» på øret, kan jeg trygt konstatere at tospannet Lasse Karlsen og Olav Mellum Arntzen er de soleklart dyktigste komponistene av svensk melankoli utenfor Sverige. Det skal muligens ikke all verden til siden det er tvilsomt om særlig mange andre driver med noe tilsvarende, men likevel.

Lockdownperioden de siste månedene har ført til at de to har skrevet en rekke nye låter, angivelig nok til å fylle ikke ett, men to album. Det er derfor sannsynlig at debutplaten kommer i høst/vinter, og den skal jeg hilse å si jeg ser frem til. Utan dom. er en stillfaren sensasjon i norsk musikkliv, og de lager musikk som er så vakker at jeg får lyst til å grine. Hør «Och du är inte där» selv, og se om ikke jeg kan være inne på noe:

 

Sjekk også: Mer musikk som er så vakker at den er til å grine av

2 Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.