Penger, gryn, grunker, daler, monetas, spenn, stål, kroner, cash – kjært barn har mange navn. Det som i mine øyne er helt sikkert er at ingenting korrumperer mer enn penger, og samtidig er de akk så nødvendige. Uten penger stopper faktisk alt opp, ferdig snakka.

Det er det ganske mange låtskrivere og artister som er enige om også. Min venn Arvid Skancke-Knutsen – som også har skrevet noen låter – har så vidt meg bekjent ikke skrevet noen om penger. Likevel sendte han meg en morsom anmodning for noen dager siden: Om jeg ikke hadde satt sammen en spilleliste om penger før, kunne jeg kanskje gjøre det? Jeg tok feil da jeg svarte at jeg aldri hadde gjort det, men den gamle listen er for rene forpostfektninger å regne. Den nye listen, derimot… ai-ai-ai! Nå snakker vi!

Jeg har satt sammen en spilleliste med hele 250 sanger om monetære gleder og sorger. Særlig det siste. Når ymse country- og bluesartister eksempelvis berører temaet handler det gjerne om mangelen på likvide midler. Sanger av typen «Busted» (Johnny Cash), «Dollar Bill Blues» (Townes Van Zandt), «I’m Just A Country Boy» (Don Williams) og «Poor Boy» (Howlin’ Wolf) er alle eksempler på sanger der det er forholdsvis dårlig stelt. Det kan heldigvis sies med humor også slik Billy Hill (som er navnet på et band, ikke en mann) gjør i «Too Much Month At The End Of The Money».

Sjekk også: On The Road Again – verdens beste road songs

Det er mange sanger om elendighet her, men så har da også penger den egenskapen at den får folk til å gjøre de verste ting. Om du har penger, er du gjerne villig til å fornedre andre på det groveste for å få litt mer. Har du ikke penger, er du villig til å gjøre de forferdeligste ting for å skaffe deg noen. Det er en evigvarende ond sirkel, på et eller annet vis beskrevet i «She Works Hard For The Money» (Donna Summer), «Tecumseh Valley» (Nanci Griffith og Arlo Guthrie), «Thrift Shop» (Macklemore & Ryan Lewis feat. Wanz), «Black Friday» (Steely Dan), «Living For The City» (Stevie Wonder), «Lawyers, Guns And Money» (Warren Zevon) og veldig mange flere sanger.

For å ta det hele «hjem»: Karpe Diems «Hvite menn som pusher 50» er et krasst angrep på «forskjells-Norge», mens Vidar Sandbecks klassiker «Pengegaloppen» handler om en gnurebukk som virkelig kreperer når han må betale ti øre i kommuneskatt.

Det kryr av skjebner i disse historiene. I «Gallo del Cielo» (Tom Russell) blir vi kjent med en fattig meksikaner som reiser rundt med kamphanen sin for å tjene penger til å hjelpe familien. I «Drive She Said» (Stan Ridgway) blir protagonisten hijacket av en kvinnelig bankraner. I «Material Girl» synger Madonna om hvordan «the boy with the cold hard cash is always Mr. Right», og John Mellencamps «Rain On The Scarecrow» forteller om hvordan hele samfunn går til grunne når økonomien skranter og bankene skal kreve inn pengene de lokale gårdsbrukene skylder dem.

Sjekk også: Takk for kaffen – en spilleliste å våkne til

Madness’ fortelling om «Pam The Hawk» er heller ikke verst. Hun var en virkelig person tekstforfatter Graham «Suggs» McPherson kjente, en usedvanlig dyktig tigger som vandret rundt i Soho og kunne få inn 200 pund om dagen. Ulykken lå i at hun angivelig spilte bort alt hun klarte å tigge og måtte begynne på’n igjen hver dag.

Den aller beste historien tror jeg likevel Rodney Crowell står for. I dystre «Highway 17» snakker fortellerpersonen om de 15 000 stjålne dollarne han har gravd ned ute ved nevnte landevei. Han soner fengselsdommen sin uten å røpe hvor byttet er gjemt, og når han omsider kommer ut for å grave opp pengene er det for sent. En diger motorvei er anlagt over den gamle Highway 17, og formuen er tapt for alltid. Vår mann er like blakk.

Blakk, sier du? Å, jada. På tre språk, til og med: Raga Rockers er representert med «Blakk», Lars Demian med «Pank» og Brandy Clark med «Broke». Det er heller ingen feststemning i sanger som «Strapped For Cash» (Fountains Of Wayne), «Gjeld» (Jokke & Valentinerne), «Nobody Knows You When You’re Down And Out» (Derek & The Dominoes), «The Ghost Of Tom Joad» (Bruce Springsteen), «How Can A Poor Man Stand Such Times And Live» (Ry Cooder) eller «Another Day In Paradise» (Phil Collins). Noen har penger, andre har ikke.

Få også med deg: Den nye singlen til Darling West – usigelig vakkert

Blant de åpenbare valgene på denne listen er Pink Floyds «Money» og Barrett Strongs «Money (That’s What I Want)», 10ccs «Wall Street Shuffle», ABBAs «Money Money Money» og Barenaked Ladies’ «If I Had $1,000,000». Sistnevnte er både morsom og oppstemt, og jeg har også med gladlåter av typen «Another Saturday Night» (Sam Cooke), «I Feel Lucky» (Mary Chapin Carpenter), «Pennies From Heaven» (Louis Prima) og «Money Don’t Matter 2Night» (Prince & The New Power Generation). For ikke å snakke om Prima Veras herlige «Gi meg penger», en kraftig omskrevet «It’s A Heartache.

Jeg skal også gjøre en innrømmelse: Tanken var at jeg kun skulle ha med én sang per artist, men jeg gjorde et unntak for The Beatles. Derfor er både «Can’t Buy Me Love» og «Taxman» med. Min tvilsomme begrunnelse er at førstnevnte er komponert av John Lennon og Paul McCartney og sistnevnte av George Harrison.

Da er det kanskje på tide at jeg holder kjeft og overlater banen til artistene? Jeg må bare nevne at to låter mangler i Tidal; Kirsty MacColls «I’m Going Out With An Eighty Year Old Millionaire» og Bob Segers «Ain’t Got No Money». Ellers er det full rulle med ytterligere 248 låter om pengenes fortreffelighet og elendighet. «God» fornøyelse!