Mine julefavoritter – Lars Lillo-Stenberg

J49A5151 1050x700 - Mine julefavoritter - Lars Lillo-Stenberg
Lars Lillo-Stenberg har ikke så mange favorittjulelåter, men her forteller han i stedet om musikk han forbinder med jul. Foto: Erik Valebrokk

I dag er det ingen ringere enn Lars Lill-Stenberg som deler sine julefavoritter med Mitt liv som Eriks lesere. Legg merke til at jeg ikke bruker ordet favorittjulelåter i dag, all den tid Lars ikke har det store forholdet til innspilt julemusikk. Det finnes derimot mye musikk han forbinder med jul, slik som Alf Prøysens “Julekveldsvise” som han har spilt inn selv på soloplaten Lars Lillo-Stenberg synger Prøysen, og mye av det ligger begravet i barndomsminner.

Les også: Favorittjulelåtene til Bugge Wesseltoft og Sunturns

Det skal han straks få si mer om gjennom noen av sine interessante refleksjoner, men la meg først få si at deLillos’ 16. plate Peiling på seiling som ble utgitt for en drøy måned siden, vitner om et band som fremdeles er høyst relevant, både i forhold til sin egen fortid og den samtiden de er del av. deLillos anno 2016 føles viktig, selv om Lars i et større intervju jeg gjorde med ham i forbindelse med den nye platen medgir at han “vet at antageligvis trenger ikke verden ti nye sanger med deLillos”. Les hele intervjuet her, der han også snakker åpent om hjerteinfarktet som rammet ham i sommer, om livet og døden og kjærligheten, og ikke minst om musikken.

I dag spiller for øvrig deLillos sine faste førjulskonserter på Rockefeller, først en matinéforestilling for hele familien, dernest en regulær kveldskonsert, og dette er henholdsvis bandets 79. og 80. konsert på det tradisjonsrike konsertstedet. Som Lars sier lenger ned her går han ikke i kirken før jul, han går på Rockefeller. Med det overlater jeg ordet til ham, og nederst på siden finner du musikken han har valgt seg i spillelister i både Tidal og Spotify. Vær så god, Lars!

Jeg har valgt å sette opp en liste over låter jeg har tatt til meg i julen. Det meste er fra barndom egentlig. Typiske julesanger har jeg mest forhold til ved å være med og synge dem selv, det har ikke vært noe jeg har hørt så mye på via stereoanlegget. Selv om Bugges pianojuleplate har vært spilt, så tar jeg ikke med den. Den blir jo nevnt av de fleste også.

OK, dette er en slags kronologisk oversikt over julemusikk for meg. La oss begynne med:

“Julekveldsvise” (innspilling fra 1951 uten orkester) med Alf Prøysen.
Dette er en julesang som treffer meg fordi den gir meg det tidligste minne av jul og radio. Prøysen hadde så snill stemme og julen var jo så snill, dette hørte sammen i barndommen. Jeg har spilt den inn selv og er fornøyd med litt annen harmonisering, men denne enkle versjonen til Prøysen er sterk.

“Hello Goodbye” og “I Am The Walrus”, The Beatles
The Beatles er julemusikk for meg, alt jeg ønsket til jul var plater. Og jeg husker fremdeles godt årene før Beatles ble oppløst. Denne julen var jeg fem år, jeg tror jeg fikk den lekre EP-versjonen av Magical Mystery Tour i gave, men broren min fikk den enkle singelen “Hello Goodbye” med “I Am The Walrus” på baksiden. Jeg ble så fenga av “Hello Goodbye” at jeg likevel var misunnelig på ham. Lånte den mye. Denne singelen er vel nesten det beste eksemplet på John og Pauls enorme kvaliteter og fantastiske potensiale til å dra Beatles i forskjellige sinnsstemninger. Samtidig er sangene for meg de lekreste julegaver, der arrangementet og innpakningspapiret er signert George Martin.

“Let It Be”, The Beatles
Fikk Let It Be-skiva og ble satt ut fordi jeg visste ikke om den før jeg pakket opp julen 1970 (8 år). Husker at de første fem sangene, “Two Of Us”, “Dig A Pony”, “Across The Universe”, “I Me Mine” og “Dig It” ikke var sånne som satt med en gang, men så kom “Let It Be” og der ble jeg ganske salig. I dag er nok sangen spilt ihjel, men tenk deg hvilken åpenbaring det var første gang. Og hvilken julestemning dette ga meg både musikalsk og det lille jeg oppfattet av teksten.

“Imagine”, John Lennon
Dette er nok, slik jeg husker det, en plate jeg fikk på høsten 1971. Jeg synes at det var skummelt at John hadde skreket så fælt på den første plata, så denne var mye mykere. “Imagine”-sangen måtte jeg bruke litt tid på, den var liksom litt for “voksen” for meg, men så vokste den også voldsomt og forplantet seg inn i adventstiden. Tekstens budskap er vel toppen av hva man betegne som et julebudskap uten å nevne Jesus.

“Turn On Your Radio”, Harry Nilsson
Et lite Beatles-opphold her, men ikke så voldsomt, siden Harry Nilsson var kompis med alle, kanskje ikke Paul. George og Ringo spiller i hvert fall på Son Of Schmilsson som låta “Turn on your radio” er hentet fra. Jeg hadde fått penger av bestefar til jul, og ble med min bror annen juledag ut på kjøretur. Han hadde nettopp fått lappen. Annen juledag 1972 var det ikke mange steder som var åpne, så da dro vi ut til Fornebu og satte oss på en kafé der. Der var også en butikk åpen som hadde et lite utvalg med platesalg. Jeg hadde nettopp hørt Nilsson Schmilsson, men her sto altså den nye Son Of Schmilsson, og den brukte jeg femtilappen på. Jeg elsket den plata resten av romjulen, og velger denne låta fordi den er penest og juleaktig. Dessuten har Eels gjort en nydelig versjon av denne også. (Men Harrys er best.)

“Be Here Now”, George Harrison og “Mamunia”, Wings
Et år etter, i 1973, fikk jeg to eks-Beatle-skiver til jul, Living In The Material World og Band On The Run, og fra disse har jeg valgt disse to. “Be Here Now” er George innom en slags andakt. Musikken er åndelig, og røkelsen bare oser ut av høyttaleren. Teksten er mystisk og enkel. Vær her nå, er vel også et julebudskap. Husk nå! “Mamunia” har langt ifra samme dybde, men den fulgte opp indisk mystikk med litt mer afrikansk “don’t worry, be happy”-glede. Og jeg tenkte ikke på at dette var spilt inn i Afrika. For meg var det romjul og nysnø. 11 år var jeg nå.

“Couldn’t Love You More”, John Martyn
Nå må jeg bare hoppe litt videre. John Martyn ble ved siden av Neil Young en utrolig viktig artist for meg. Nesten uten fellespunkter, annet enn sans for at det autentiske og spontane skal feste seg til det som blir innspilt. Og begge har en utrolig særegen teknikk på akustisk gitar.  Denne sangen handler om kjærlighet på flere plan. Hva er for eksempel selvisk kjærlighet, og da er vi inne på juletematikken igjen. Plata One World kjøpte jeg i november ’77, og det ble en adventsplate.

“Deep Blue Day”, Brian Eno med Roger Eno og Daniel Lanois, 1983
Denne satte jeg på i mange år i juletiden. Perfekt hvis du lurer på hvordan det er å få julestemning kombinert med en lett LSD-trip. Det er som å spasere lett og luftig ved siden av julenissen og reinsdyrene høyt oppe i skyene.

“It’s A Dream”, Neil Young.
I 25 år har jeg spilt Neil Youngs sanger for et begeistret publikum rett før julaften, og alle disse sangene har blitt julesanger for meg. Jeg drar ikke til kirken, jeg drar til Rockefeller. I 2005 øvde vi inn “It’s A Dream” fra det som var Neils ferske album, Prairie Wind. Denne sangen ga meg veldig julestemning. Hvis julen er vemodig når den bare fremtrer som en illusjon av noe som ikke egentlig finnes lenger, så sier denne sangen noe om det. Samtidig er det et vakkert håp om at det finnes inni drømmen likevel.

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *