Mine julefavoritter 2017 – Olav Larsen

809e7123 8128 49da 8007 37b479559272 1050x591 - Mine julefavoritter 2017 - Olav Larsen
Olav Larsen er mannen bak dagens juleliste, og i motsetning til hva man lett kan slumpe til å tro, er han ikke-troende. Foto: Pål Christensen

Som frontmann for The Alabama Rodeo Stars har Olav Larsen siden debut-EPen Gospel And Drinking Songs i 2005 levert fem fine americanaplater. Med Sandnes som bosted har han søkt ut i verden med sine strålende låter, hjulpet frem av et band som stråler i bakgrunnen. Dette er så rotekte og fint at du skulle tro opphavet var et helt annet enn en liten by i Rogaland.

Bandets siste album bærer tittelen Gospel For Non-Believers og inneholder sanger som “My Old Friend Jesus”, “Rebel In A Gospel Band” og “With Jesus By My Side”. Her går stadig en diskutabel gudstro hånd i hånd med de mer løsslupne aspektene ved tilværelsen, med et musikalsk nedslagsfelt som er like deler delta blues, gospel og akustisk countrymusikk.

Se også: Favorittjulelåtene til Christine Marvel Engebretsen

Det er fristende å sitere fra Helge Torvunds presseskriv til albumet: “Å syngja gospel på Jæren saman med nokre av dei beste musikarane me har, er å slå eit toneband kring halve kloden og løfta fram det som er felles ved bluesen frå Mississipideltaet og bondegardane langs Håelva, det fellesmenneskelege  tilværet som finst både i bomullsmarkene i Louisianna og ved dei bølgjande kornåkrane og potetjordene innanfor strendene her heime.  Når ein høyrer Olav Larsen opptre, maktar han å fylla kvar kubikkcentimeter av rommet med musikalsk nerve. Ei nerve som livnærer seg både av levd nåliv og av noko av det beste frå musikksoga i USA. Dette er rett og slett gripande vakker musikk.”

Med det overlater vi ordet til Olav selv:

Jeg velger å kalle listen min for “Sad Christmas Songs (Make Me Happy)”, og overrasker dermed ingen som kjenner meg og mitt forhold til musikk. Foruten å være en tid for fest, venner, familie, gaver, overflod, dekadanse, fråtsing og moro, er tiden rundt jul også en tid for ettertanke og nestekjærlighet. Og ikke minst en gyllen anledning til å se på samfunnet med et skråblikk. Forskjeller blir tydeligere, savn etter de som har forlatt oss blir sterkere, og ensomheten hos den ensomme får boltret seg litt sterkere enn vanlig. God jævla jul!

The Everly Brothers – “Christmas Eve Can Kill You”
De følgende linjene sier alt om denne låten! Kanskje den vakreste låten av dem alle. Og da mener jeg av dem alle!

“And as I walk I’m singin’ to myself, Oh Silent Night
Hoping I can save those other souls
Oh, God forgive the man who drives right by the other man
Have pity on the stranger in the cold”

Simon & Garfunkel – 7 O’Clock News”/”Silent Night”

En merkelig julesang på grensen til protestsang, ihvertfall et skjevt blikk. En ganske straight og ryddig versjon av “Silent Night”, men med opplesning av mer eller mindre tragiske nyheter i bakgrunnen, som etterhvert kommer til forgrunnen og tar mer og mer over plassen til melodien som naturligvis nesten ender i bakgrunnen. Nevnte jeg at jul er en tid for ettertanke?

“In Chicago Richard Speck, accused murderer of nine student nurses, was brought
before a grand jury today for indictment. The nurses were found stabbed an strangled in their Chicago apartment.”

Mahalia Jackson – Sweet Little Jesus Boy”

Få sanger får meg til å gråte så lett som denne. Usikker på om teksten egentlig betyr så mye for meg. Kanskje den gjorde det en gang? Usikker! Det jeg vet betyr noe for meg er det faktum at jeg har vokst opp med albumet hvor sangen er hentet fra. Silent Night: Songs For Christmas er Mahalia Jackson sitt mesterverk. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Mahalia var i besittelse av den største stemmen som noen gang har blitt spilt inn. Herregud så fint! Jeg gråter nå bare på tanken av denne sangen.

Hayes Carll – “Grateful For Christmas”

En moderne klassiker i min bok. Hvert vers beskriver, slik jeg forstår det, et nytt tiår i forfatterens mange minner om jul. Utviklingen er til å føle og ta på. Var “alt bedre før” eller er forfatteren bare offer for alderen og den medfølgende melankolien? Låten er like morsom som den er trist uten på noen som helst måte å fremstå som annet enn alvorlig. En julesang jeg hører på hele året. En påminnelse om at ingenting varer evig.

“Hey Mom, how you doing? Yeah, I miss him too
Nah, the Christmas lights don’t make your hair look blue
The cousins ain’t coming and Jon’s overseas
And I guess my wife loves her folks more than me”

Willie Nelson – “Pretty Paper”
Denne låten tar opp litt av samme tematikken som “Christmas Eve Can Kill You”. Sangen er faktisk en del år eldre enn 1979-versjonen som finnes på Pretty Paper-albumet. Willie skrev den i 1963, og Roy Orbison gjorde den til en hit. Nok en sang jeg har vokst opp med. Rørende og fint i kjent Willie Nelson-stil.

“Should you stop? Better not, much too busy
You’re in a hurry, my how time does fly
In the distance the ringing of laughter
And in the midst of the laughter he cries”

John Prine – “Christmas in Prison”
En litt eldre moderne klassiker som jeg har fått inn med teskje av pappa. Savnet etter kjæresten er hovedtemaet her. Hovedpersonen sitter selvfølgelig på en fengselscelle og gråter seg gjennom julaften. Tragikomisk uten å fremstå som melodramatisk, og Gud så jævlig fint! Takk, John Prine!

“The search light in the big yard turns ’round with the gun
And spotlights the snowflakes like the dust in the sun
It’s Christmas in prison there’ll be music tonight
I’ll probably get homesick, I love you, Good night”

Chris de Burgh – “A Spaceman Came Travelling”

#nocomment #guiltypleasure

The Staple Singers – “The Virgin Mary Had One Son”
James Brown – “Let’s Make Christmas Mean Something This Year”

Ingen jul uten litt soul og gospel. Hør skrikene til James Brown! Hør på stemmen til Mavis Staples. Samme faen hva de synger om, spør du meg! Formidlingen er så sterk at jeg hadde fått frysninger om de så hadde sunget om vaffelrøre.

John & Yoko/The Plastic Ono Band – “Happy Xmas (War Is Over)”

En perfekt sang på alle måter. Soul, pop, storslått med både strykere, kor og barnekor, jul, fred på jord og krig. Alt i perfekt, skjønn forening, pakket inn i en melodi bare John Lennon kunne skrevet. Litt håp er det her, men for meg fremstår det som en sykt trist sang, pakket inn i en tilsynelatende gladsang. Kontrastene blir her fremstilt på en så genial måte at vi andre bare må bøye oss i støvet.

Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars – “My Old Friend Jesus”

“It’s that time of the year again
Where we celebrate your birth
By forgetting every lesson you thought us
The days you walked this earth
Every single one of them seven sins
Becomes our moral map
We fill our days with prayers
While we buy each other crap”

Yes, baby! I wrote that! Og her avslutter jeg! God jul alle sammen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.