Inntil i fjor en gang var Jonas Skybakmoen mest kjent som vokalist i det norske punkbandet Johndoe, men det var før han kom på fjerde plass i NRK-konkurransen Stjernekamp. Da ble trønderen landskjent og «åpnet seg» om sin mørke punkfortid til pressen der han fortalte om en bandtilværelse fylt av «mye spilling, reising, festing og drikking» og hvor han alltid var blakk. I mer voksen alder er Jonas blitt økonomijournalist og kan skilte med både «leilighet, kone, bil og fast inntekt».

Han har dog ikke gitt avkall på musikken slik NRKs seere fikk erfare i fjor høst, og Johndoe gjenoppsto til og med etter mange års dvale i 2013. Det foreløpig siste albumet kom i 2016 med den fantastiske tittelen Skandinista.

Sjekk også: Favorittjulelåtene til Marianne Engebretsen

Et nytt kapittel tar til i 2018 når Jonas skal prøve seg som soloartist. Han beskriver musikken han da spiller som mer «poporientert enn før, inspirert av alt fra Prefab Sprout til Motown, Nordslettvegen der jeg vokste opp og Lindsey Buckinghams 80-tallsperiode, men fortsatt på trøndersk». Han debuterer som soloartist på Trondheim Calling i februar, og i programmet står det at han «skal synge popsanger om en serie utrolige nederlag, noen oppturer og en rekke merkelige hendelser i eget liv over en periode på minst 20 år». Det synes han er temmelig presist, men så har han da også skrevet det selv. «Å lage sanger er en måte å forstå livet på, tror jeg. Er mye jeg ikke skjønner», sier han.

Da er det omsider Jonas’ tur til dele sine favorittjulelåter her på bloggen. Han skulle egentlig stilt opp med sin liste for to år siden, men hadde for mye å gjøre. Heldigvis ble familiens ære da reddet av hans talentfulle lillesøster Anja (se hennes liste her), men i år stiller han med en strøken liste. Vær så god, Jonas:

Harry Nilsson – «Many Rivers to Cross» (Pussy Cats, 1974)
Jula skal være mjuk og rolig, synes jeg. Det er greit å være litt for feit for dressen. Og det er lov å høre på sanger som er sterke og fine, selv om de egentlig ikke er julesanger. Denne Jimmy Cliff-klassikeren er alltid på spillelista mi. Jeg synes Harry Nilsson synger den skikkelig bra.

Richard Hawley – «Just Like The Rain» (Coles Corner, 2005)
Det er noe med det første verset her som er veldig julete, synes jeg: «Walking silent through the snow. Drifting softly to your door. I’m coming home. I’m coming home». Det er melankolsk og vakkert. Og Hawley synger så lugnt og godt. Deilige gitarlyder er det også.

John Cale – «Child’s Christmas In Wales» (Paris 1919, 1973)
Denne plata har betydd mye for meg. «Andalucia» er nok den aller fineste låta, men «Child’s Christmas In Wales», inspirert av Dylan Thomas, hører med til jul. Snart skal jeg legge føttene på bordet, nippe til en akevitt og bare høre litt på denne.

Vazelina Bilopphøggers – «Feil side ta Mjøsa» (Musikk tel arbe’, 1986)
Denne minner meg om barndommens mange julefeiringer på hedmarken. Store, hvite jorder, sprengkulde og Vazelina på kassett i bilen. I mange år var jeg sikker på at Vazelina var fra Solør, der faren min kommer fra. Jeg velger å tro på det ennå.

Chris Rea – «Driving Home For Christmas» (singel, 1986)
Jeg synes faktisk at denne låta er like fin hver eneste gang. Det er harmoniene, selvsagt, som er veldig flotte. Hele låta duver, liksom. Men det er teksten også. At han sitter i bilen og får røde lys og bare lengter. Det blir jeg litt sippete av.

Daniel Lanois – «Frozen» (Belladonna, 2005)
«Frozen» gir meg lyst til bare å sitte ved vinduet og se ut på snøen i timesvis. Den pedalsteel’en låter fantastisk og følsomt. Det er jo mye ørken og amerikanske landskap i denne musikken, men jeg synes den funker veldig fint til hvit jul også. Og så har låta en slags reggae-vibb, som jeg synes er interessant.

Jonathan Richman & The Modern Lovers – «Egyptian Reggae» (Rock ‘n’ Roll with the Modern Lovers, 1977)
Jeg elsker Jonathan Richman. Og «Egyptian Reggae» har vært på julespillelista mi i noen år nå. Det er jo ikke ei julelåt, men det er noe der som trigger julefølelsen. Noe bibelsk? Ja, dadler og røkelse. Og tre vise menn som kommer ridende på kameler til vindskeiv reggae på kassegitar.

Nat King Cole – «The Christmas Song» (1945)
Rett og slett utrolig vakker, hvert eneste år. Den er elegant og varm. Perfekt å høre på i dress og tøfler. Og kanskje fyre opp en sigar til, hvis mamma sier det er greit å røyke sigar inne (det har skjedd én gang, det var en magisk julaften).