Bjørn Eidsvåg, dere! Han er en opptatt mann, og jeg har mast på ham lenge. I år ga han endelig etter for presset og brukte litt tid på å sette sammen listen med sine favorittjulesanger for leserne av Mitt liv som Erik. Når jeg ser hvor fin og høytidsstemt listen er blitt må jeg si vi er heldige som får et gløtt inn i familien Eidsvågs juletradisjoner. Og når jeg leser hva han skriver om julefeiringen deres, synes jeg jo også den høres veldig hyggelig ut.

Dette er en artist som neppe trenger den store presentasjonen. Alle kjenner Bjørn. Men la meg nå likevel ile til med å gi mannen litt velfortjent skryt. Han har spilt inn plater og turnert i mer enn 40 år og kan se tilbake på et livsverk som kan ta pusten fra de fleste, men slett ikke er overstått. Tilsynelatende mer aktiv og opptatt enn noen gang, har han siden i fjor høst sjonglert forestillingen Etterlyst: Jesus – av og med Bjørn Eidsvåg med vanlige konserter, og det skulle ikke forundre meg om han går og pønsker på en ny plate også. Det er tross alt fire år siden han sist ga ut ny musikk, og det er uvanlig lenge til å være fra den kanten.

Sjekk også: Favorittjulelåtene til The Switch

Jeg ble for øvrig dypt imponert over Eidsvåg og bandet hans da de holdt sin årlige utendørskonsert på Blå i Oslo på sensommeren. Jeg var til stede kun for å ha en hyggelig kveld og i utgangspunktet mest for å se oppvarmingsartisten Kristian Torgalsen, men konserten med Bjørn begeistret meg såpass at jeg spontant skrev en anmeldelse som jeg belønnet med seks blanke stjerner. Dem var det heller aldri noen tvil om. Maken til band og maken til sceneopptreden skal du lete lenge etter.

Men nå får det holde med skryt. Det er på tide å gi ordet til Bjørn som har dette å si om jul og sine favorittjulelåter:

Jeg er glad i jula.

Jeg ankommer som regel hytta vår hvor vi alltid feirer jul, godt sliten etter en travel turnéhøst, og stuper kritikkløst inn i alle juleklisjéene. Jeg boltrer meg i sentimentalitet og nostalgi i de dager.

Familien kommer noen dager etter meg, og sammen går vi i gang med å omgjøre en ellers ganske minimalistisk og nøkternt innredet hytte, til en lett glorete julehytte. Stearinlys, peis, røkelse, julepynt, julekrybbe, julenisser, juletre og julemusikk.

Her er noen av de julelåtene som surrer og går hos oss.

«Abide with me», Ella Fitzgerald

Egentlig ikke en ekte julesang, men den har blitt til det hos oss. Ella har en av jazzens flotteste stemmer og beveger meg hver gang hun åpner munnen.

«Deilig er jorden», Sølvguttene

Mer jul enn dette blir det ikke. Jeg har aldri holdt en julekonsert, men hvert år på vår siste konsert før jul, avslutter vi med denne. Publikum reiser seg og synger, jeg jobber beinhardt med klumpen i halsen.

«Det hev ei rose sprunge», Sondre Bratland

Rosa frå Betlehem er vår families favorittjuleplate. Sondre er en nasjonalskatt, og han synger Gud og fedreland rett inn i ryggmargen min.

«Holy, Holy, Holy», Sufjan Stevens

Jeg er svært begeistret for denne særegne artisten. Hans juleplate er en litt annerledes musikalsk reise gjennom julen.

«Mitt hjerte alltid vanker», Garness

Dette er en flott julesang framført av to svært musikalske damer. Vakkert.

«I’ll Be Home For Christmas», Bob Dylan

Dylan goes Waits. Dette er styggvakkert, slik det meste blir når Dylan synger.

«When You Wish Upon A Star», Louis Armstrong

Disney har kuppet jula med denne låta. Tegnefilmer fra morgenen til julenissens ankomst har vært og er en vesentlig del av julaften for atskillige barn. Louis Armstrong er en av de flotteste og mest særegne stemmene fra min barndom.

«Julekveldsvise», Alf Prøysen

Denne sangen har fulgt meg fra jeg ble født og er en av de første sangene jeg selv lærte meg på gitar. Alf Prøysen har vært en av de viktigste smedene av vår sosiale samvittighet i dette landet.

«Her kommer dine arme små», Elias Akselsen

Nok en julefavoritt fra min barndom. Jeg elsker denne versjonen. Elias Akselsen vet hva han synger om.

«I en natt», Bjørn Eidsvåg

Jeg avslutter ubeskjedent med min egen julesang. Jeg skrev den på et hotellrom i Kristiansand, litt frustrert av det voldsomme julekjøret som møter oss på turné i førjulstida. Teksten er lojal mot evangelisten Lukas’ fødselsfortelling; en vakker, mytisk legende, der Gud presenteres som et lite barn født inn i fattige kår – en solidaritetserklæring til oss feilbarlige og hjemløse sjeler. Jeg slutter sangen med å peke på håpet om at livet aldri gir tapt, at kampen for rettferdighet og fred aldri tar slutt, som ligger i oppstandelsesmyten.

God jul!

PS! Hos oss forsvinner jula ut av huset lille nyttårsaften. Da har vi fått dosen og orker ikke mer.