Julemusikkens redningsmenn

Foto: Andreas Ulvo
Thom Hell og Andreas Ulvo har laget den fineste norske juleplaten på år og dag. Foto: Andreas Ulvo

Thom Hell og Andreas Ulvo tier der andre tør. Eller noe i den duren. Med den dypeste respekt for noe av høytidens opprinnelige innhold er deres lavmælte plate Julesanger akkurat det jeg trengte på et tidspunkt hvor det lett kan argumenteres for en generell vulgarisering av denne mest populære av sesongbaserte musikalske kategorier. I takt med et kjøpepress som aldri ser ut til å avta og stadig nye innspillinger av julemusikk med dombjeller og danserytmer som et evig soundtrack i alle landets kjøpesentre, er det en ren motgift å høre Thom Hell synge «Deilig er jorden» til lyden av Andreas Ulvos innsmigrende flygelspill. Bare prøv å høre Freddy Kalas’ «Hey Ho» og deretter denne, så forstår du hva jeg mener.

Rett skal være rett. Jeg elsker dumme moderne julesanger omtrent like mye som min neste, og den enes favoritt er som kjent den andres kryptonitt. Likevel klarer jeg ikke se på en plate som den Thom Hell og Andreas Ulvo har laget med annet enn den dypeste takknemlighet, akkurat som jeg også ser den som en dyd av nødvendighet.

Julesanger føyer seg inn i en kategori juleplater som fra før teller Sondre Bratlands Rosa frå Betlehem (1992) og Bugge Wesseltofts It’s Snowing On My Piano (1997). Begge disse er plater som i utgangspunktet neppe var ment å fri til det samme publikummet som trykker Mariah Careys «All I Want For Christmas Is You» (som når sant skal sies kom ut to år etter Rosa frå Betlehem) eller Wham!s «Last Christmas» til sitt bryst. Både Sondre og Bugge har laget sine plater med et åpenbart håp om å tilføre høytiden et snev av, ja… høytid, og har med forskjellige virkemidler lykkes til alt overmål. Rosa frå Betlehem er sakral i alt sitt vesen, spilt inn i Fødselskirken i Betlehem med noen av landets desidert mest nennsomme musikere, Iver Kleive, Knut Reiersrud og Paolo Vinaccia (hvil i fred), og et palestinsk barnekor som gir nytt liv til gamle salmer. It’s Snowing On My Piano er Bugge og Bugge alene, som med karakteristisk fingerspissfølelse spiller sine forsiktig jazzinspirerte versjoner av noen av de samme salmene samt andre julesanger, inkludert to egenkomponerte spor.

I årene som er gått siden utgivelsen av sistnevnte, som altså er 22 i tallet, har vi sett en tsunami av juleplater og julesanger som nesten overgår Egyptens ti plager i omfang. Det er ikke lenger fullt så enkelt å tjene penger på kun det å spille inn juleplater, men indirekte kan det fortsatt være lønnsomt nok i form av fremtidige royaltyinntekter og potensielle førjulsturneer. Da kan du ta gift på at alle tenkelige og utenkelige virkemidler for å bli hørt i vrimmelen tas i bruk. Ikke et vondt ord om motivasjonen selvsagt, det er ingen forbrytelse å ha et ønske om å tjene penger eller for den saks skyld bli hørt, men når det så en sjelden gang kommer plater som ikke skriker etter oppmerksomhet, er det desto mer kjærkomment.

Andreas Ulvo er muligens et ukjent navn for de fleste, så i folkeopplysningens navn kan jeg fortelle at han er en profilert jazzmusiker og -komponist som i tillegg til egen produksjon har bidratt på en lang rekke plater med ymse artister, blant dem Marit Larsen, The Shining, Solveig Slettahjell, Jon Eberson Group og Ingrid Olava – som han også har gitt ut en nydelig plate med under navnet Innlandet der de fremfører overraskende coverversjoner som spenner fra Simon & Garfunkel til Toto. På Julesanger er Andreas kreditert for å spille flygel, minimoog, clavinet, claviola, Rhodes og Casio, og med dette utvalget av tangentinstrumenter ledsager han Thom Hells varme, beroligende stemme. Når han synger «Mitt hjerte alltid vanker», «Det lyser i stille grender» og «Jon Blund» til Andreas’ minimalistiske arrangementer er ikke tårene langt unna. Det er rørende, bevegende, stemningsfullt og ikke minst høytidsstemt.

De to spilte inn sine ti julesanger i løpet av én dag, og de fleste opptakene var i boks på første forsøk, det som på musikermanér kalles «one take». Det blir veldig merkbart på den vakre versjonen av «Deilig er den himmel blå» der Thomas (Thom Hell heter «egentlig» Thomas Helland) etter hvert begynner å kjede seg og på siste vers tar sats og går opp en oktav. Dessverre sprekker han helt mot slutten og klarer ikke å fullføre, men han og Andreas bestemte seg likevel for å beholde opptaket, sjarmerende som det er. Om lytteren skulle vært i tvil om duoens ikke-kommersielle hensikter, skulle siste rest av skepsis forsvinne som dugg for solen her.

«For mange består selve julen av å fremstå som jovial og glad, perfekt og uanstrengt, selv om de aller fleste av oss vet at det slettes ikke er slik», sa Thomas da jeg for tre år siden inviterte ham til å dele sine favorittjulelåter med leserne av Mitt liv som Erik. Fellesnevneren for de fleste av låtene han valgte der de færreste faktisk var julelåter, var det han omtalte som dysterheten og vemodigheten. Den følelsen har han muligens tatt med noe av inn i Julesanger-prosjektet, men hvor mye vemod som enn finnes her gjør denne platen meg intenst glad, og den gir meg mer julestemning enn alt annet som er kommet av nyinnspilt julemusikk i år – til sammen.

God jul herfra, med Thom Hell og Andreas Ulvo på øret og et høyt ønske om at deres Julesanger med årene skal kunne få noe av den samme utbredelsen som Rosa frå Betlehem og It’s Snowing On My Piano. Det er nemlig den fineste juleplaten spilt inn av norske musikere på år og dag, kanskje faktisk den fineste som er spilt inn på 22 år.

Sjekk også: Årets beste nyinnspilte julemusikk (hø-hø)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.