– Matlaging og Elvis er en kjempekombo!

Even Ramsvik, muligens Norges hotteste kjøkkensjef i en alder av 32 år, har et hjerte som brenner for musikk. Mannen som har forvandlet restauranten Ylajali på St. Olavs plass fra å være en relativt ordinær restaurant til et gastronomisk eventyr med én Michelinstjerne, er ikke i tvil: Musikk, litteratur og mat hører sammen.

– Musikk er veldig viktig for meg og jeg bruker den også mye som atmosfære på kjøkkenet på jobb, sier Even. – Jeg har alltid vært fryktelig glad i musikk, men aldri vært noen connoisseur. Jeg er nok en typisk Spotify-bruker, liker å høre musikk innenfor de trygge rammene jeg kjenner, og så gå til related artists hvis jeg er litt eventyrlysten.

Et måltid på Ylajali har en klar oppbygning. Da Helle og jeg feiret bursdagen hennes der for to år siden lot vi oss imponere, ikke bare over maten, men også progresjonen i måltidet, og alle som har vært der vet at menyen presenteres som en bok. Måltidet har da også en inndeling lik en roman, med prolog, fire kapitler og epilog. Fortellerpersonen i Knut Hamsuns Sult ser tidlig i romanen en kvinne han gir navnet Ylajali, og hun bor angivelig i bygningen på St. Olavs plass der restauranten holder hus. Derav navnet.

– Det er jo en klassisk fransk nøkkel i måltidet, men det har en litterær approach, forklarer Even Ramsvik. – Oppbyggingen er litt à la musikk, og da spesielt klassisk musikk, eller som litteratur. Det er en dramaturgi i både musikk og litteratur som jeg prøver å ta med meg inn i matlagingen. Det er veldig følelsesladet.

Even digger åpenbart musikk med hele seg og gleder seg til fire dager med Øyafestivalen kun få hundre meter fra der han bor med samboer og sønn i en koselig, lys leilighet på Tøyen. I løpet av samtalen vår er det mye entusiasme å spore. Even er en god gammeldags fan.

– Hva var din første musikalske kjærlighet?

– Bob Dylan. Helt klart. Jeg begynte å jobbe da jeg var 13 år gammel på den lokale cateringsjappa (på Sjøholt på Sunnmøre – journ. komm.) som en venn av faren min dreiv. De gutta som kjørte ut maten var jo gamle nok til å ha lappen. De var kanskje ti år eldre enn meg, og de var hardcore Dylan-fans. Jeg hang med dem, var hjemme hos dem og så Dylan-DVDer og gode greier. De var sånne folk som fulgte Dylan på turné, og da jeg var 16 var jeg med dem til Trondheim og så Dylan. Det var jo helt stort.

Før den unge Even oppdaget Dylan var musikk følgende enkle dilemma: – Du måtte velge mellom Guns N’ Roses og Metallica. Sånn var det på skolen da jeg vokste opp. Jeg valgte Guns N’ Roses, fordi de fleste av de kule gutta gjorde det.

– Jeg har egentlig en ganske ukritisk holdning til musikk. Liker jeg det, så liker jeg det. Det trenger ikke være vanskeligere. Og jeg digger å være fest-DJ, lage god stemning. Det blir tilsvarende på jobb. Men musikken er litt forskjellig gjennom uka. Tirsdag og onsdag er litt eksperimentelle, da har vi hatt to fridager og tåler litt nye inntrykk. Da blir det gjerne litt up tempo låter. Torsdag og fredag er mer melankolsk. Da begynner vi å bli slitne, og det blir et slags status quo. Uten at vi spiller Status Quo altså.

– Lørdag er alt lov-dag. Da handler det om å få til en god energi på kjøkkenet. Den gang jeg jobbet sammen med Atli Mar Yngvason som nå er kjøkkensjef på Pjoltergeist spilte han mye Robyn, Veronica Maggio, kul filmmusikk, synthpop, og sånne ting, musikk som får deg i godt humør, som gjør deg glad. Atli var sous chefen min, og han arrangerte attpåtil ti sekunders dansesession. Da fikk alle beskjed om å stoppe det de holdt på med og være med. Lørdag er det lov å spille Journey og «Don’t Stop Believin'», sånn musikk man føler seg udødelig av.

– «Eye Of The Tiger»?

– Ja! Og «More Than A Feeling» med Boston!

Nå har vi fått fyrt opp Even bra her, men hvilken musikk blir aldri spilt på kjøkkenet hans?

– Jeg var mye strengere på det der før, ler han. – Jeg har jo kokker på 20, og det hender at de spiller det jeg kaller «russedritt». Er jeg ute i salen og gjør noe, får de bare holde på, men er jeg på kjøkkenet selv er det forbudt.

– Også hører jeg aldri på grunge. Det liker jeg ikke. Jeg har vært på Pearl Jam-konsert en gang, og det synes jeg var dritbra, men jeg ville aldri satt meg ned og hørt på det. Nirvana hater jeg. Det var som sagt Guns N’ Roses for meg.

Er Nirvana uaktuelt er holdningen en helt annen når det gjelder Elvis Presley.

– Matlaging og Elvis er en kjempekombo! Der kan man gå inn ganske ukritisk, sier Even som likevel har klart å velge ut to favoritter til spillelisten du finner nederst i saken. – Når jeg hører «An American Trilogy» får jeg gåsehud med én gang. Og «Polk Salad Annie». Den er så kul. Men det må være en liveversjon.

– Hvilken artist eller hvilket band ville du helst laget mat til?

– Oi, svarer Even før det blir stille. Ikke så lenge kanskje, men lenge til ham å være.

– Levon Helm døde jo, men hvis det hadde vært mulig og forutsatt at jeg fikk sitte ved bordet og høre historiene, ville jeg valgt The Band, sier han etter å ha tenkt seg godt om.

– Og siden du er glad i være DJ på fest, hva spiller du da?

– Da blir det topp stemning. Jeg spiller gjerne en del moderne ting, låter jeg vet folk liker, crowd pleasers. Jeg vil jo ikke spille sære ting da, men jeg blander helst med gammel og ny rock’n’roll. Zeppelin, The Who, Stones. Og nyere ting som Black Keys og Rival Sons.

– Og dagen derpå? Hva spiller du når du skal slappe av?

– Sigur Rós. Det er mitt favorittband by far.

Ylajali serverer sitt drømmemåltid for siste gang 19. desember. Even Ramsvik føler at han har kommet så langt som det er mulig innenfor dagens rammer.

– Jeg har et drømmeprosjekt, sier han på spørsmål om hva som står for tur når han stenger Ylajali, men han vil ikke røpe stort mer enn at det er ambisiøst.

– Det er et stort prosjekt med veldig mange biter som må falle på plass, så det skjer ikke med det første. I mellomtiden har jeg tenkt å åpne noen mindre steder og gjøre helt andre ting for å ha noe som sysselsetter meg.

Vel ute på gata etter å ha drukket kaffe hjemme i stuen til Even, snakker vi om alt som skjer på Tøyen, om Postkontoret, om helt nyåpnede norð&natt, og om Øyafestivalen. – Jeg åpner gjerne et sted på Tøyen hvis jeg finner et riktig lokale, sier han.

La så det bli siste ord herfra, før vi setter over til Even Ramviks personlige spilleliste der 15 favoritter er ordnet etter et visst system. Vi håper den faller i smak.